Både lørdag og søndag klatret vi i Cochrane Lane, som er det største klatrefeltet i Welsford. Det består av rundt 90% "tradklatring" (naturlig sikret klatring) og resten sportsklatring. Søndag kom vi dit litt seint ettersom Adam hadde vært på fest og måtte sove ut, men vi rakk å klatre et par ruter før det ble mørkt. Jeg ledet en naturlig sikret rute "Pass the moonshine" av grad 5.7 G (som visstnok tilsvarer en godt sikret grad 5 her hjemme). Det var bra granittklatring med mye friksjon og mye blod...

Vi campet ute og var overhodet ikke alene. Det var endel klatrere, noen geiter, et par store fugler og noen hester som overnattet i samme strøk. Litt av et fruktfat for en sulten bjørn! Men bjørnen så vi ikke noe til, selv om Adam så en da vi kjørte hjemover på fredag (en svartbjørn som sperret en hel traktorvei, tipper den var 3 meter lang).
Vi var altså endel dyr og mennesker som satt oppe og pratet den kvelden, før jeg til slutt tok kvelden i min medbrakte sovepose og våknet utpå morrakvisten med frost i barten og sol mellom trærne.

Etter en litt sjabby frokost "borti svingen", dvs på en mini-kafé som hovedsakelig selger omelett og kaffe (de hadde heldigvis bacon og toast), tok vi turen opp i klatreveggen igjen. Vi startet med en kilesikret rute Waterwalk (5.8 G) som rev opp fingrene mine i kampen for å få ut en kamkile som ironisk nok hadde kilt seg fast i jammerisset. Deretter ledet jeg klassikeren Snakepeel (5.7 G) som fulgte et flott 30m langt riss. Så kom Terry, som vi klatret med for et par uker siden, og Franca, som var med både for to uker siden og nå sist på fredag, og vi trasket opp til "sportsklatreavdelinga" oppe på Upper Tier for å klatre litt hardere.

Så veldig hardt ble det likevel ikke. Vi fikk prøvd oss på noen såkalt enkle ruter av grad 5.6, 5.8 og 5.9, og på noe hardere av grad 5.10c der jeg ikke engang klarte å lette fra bakken. Denne dagen gikk min grense på 5.8 som jeg akkurat klarte, mens 5.9 var altfor hardt. Og det er litt uvant, ettersom persen min i Norge tilsvarer rundt 5.11c her. Men det skyldes kanskje enten at denne klatringa er annerledes enn det jeg er vant til, eller at dette cragget er både gammelt og hardt gradert, ifølge Adam. Det var uansett fin klatring, mange utfordringer og muligheter til å forbedre både hud, fingerstyrke og teknikk på mange måter.

Vi avsluttet dagen med et par lette ruter litt lenger ned i veggen, ved Joe's Garage, der Terry ledet sin første kilerute It's a way of life (5.4 G) og var fornøyd med det. Jeg fikk jobben med å rense ruta og sjekke at han hadde gjort en skikkelig innsats med å kile fast Adam sine kamkiler.

Tilbake i Fredericton fikk jeg slappet av litt før Amanda, som også bor i huset her, kom hjem fra sommerferie med de to små hundene sine (!). Jeg hadde forsåvidt en mistanke om dette etter å ha sett noen hundebilder på veggene, men siden boligannonsen lød "Pets not allowed" tenkte jeg at det kanskje skulle gå greit for en allergiker.
Uansett, Amanda sa at dersom jeg reagerte på hundene kunne hun plassere dem hos familien sin i Halifax (2 timer herfra) neste helg når hun er hjemme på besøk. Jeg tenker nok at det er slik det blir, selv om jeg ikke har reagert ennå. Jeg sørger ihvertfall for at døra til rommet mitt er stengt for hunder, og ved antydning til allergisk reaksjon får jeg rømme inn dit med antihistamintablettene og Pulmicort inntil hundene er ryddet av banen og huset er vasket.
Amanda er hyggelig, så det ordner seg nok. Jeg fikk også beskjed om at jeg gjerne måtte være med når hun kjører på butikken, hvis jeg vil slippe å frakte all mat på sykkelen min. Og det var populært å lage middag sammen på hverdagene, mens hun ofte reiste hjem til Halifax i helgene. Det siste soverommet skal antakelig også leies ut, men hun var ennå ikke 100% sikker på det. I løpet av et par uker blir det nok bestemt. Hvis det blir leid ut er det til ei venninne av henne.

Ellers går det rykter om at det kan være mulig å hoppe på en roadtrip til klatreområdet Rumney, i Kentucky, om noen uker (forhåpentligvis ikke samtidig som pappa er på besøk). Det høres ikke dumt ut!

Bildene fra helgas klatring er alle samlet her.