Adresseavisen, 27. januar 2005
19. januar fikk vi vite at Nyborg skole var best i byen, og at noen var dårligere. Mye dårligere. Ut fra tallene Adresseavisen presenterte var de ikke bare dårlige, noen var rett og slett en katastrofe.
Selvfølgelig er det naturlig med forskjeller mellom skolene, elever er forskjellige, oppvekstmiljøer er forskjellige, lærere er forskjellige, skoleledelser er forskjellige og fokus er forskjellig. Men det er ikke naturlig med så store forskjeller som det vi ser her. I matematikk har Nyborg skole 2,6 ganger så høy score som den svakeste. Hadde jeg hatt barn som soknet til de svakeste skolekretsene, hadde jeg snarest mulig flyttet derfra. Her er det selvfølgelig ingen ting som heter sjanselikhet.
Men det som overrasker meg mest, er reaksjonen fra skolefolk og politikere. Det er så mange flerkulturelle, unnskylder man seg med. Betyr det at det er greitt med dårlige skoleresultater hvis man er flerkulturell? Betyr det at det er greitt med så store forskjeller mellom skolene?
Det er ingen ting galt med studien. Den forteller ikke alt, men den forteller noe som er viktig. Derfor bør skole og politikere være sjeleglade for resultatet, for nå ser de at noe må gjøres. Ei heller er det noe galt med at studien blir offentliggjort. Tvert imot bør media hamre og hamre på dette resultatet for å sikre at noe blir gjort, det er det vi har media til. Det er heller ikke noe galt med foreldre som flytter vekk fra skoler som ikke klarer å gi bedre undervisning til barna. Det er det foreldre skal gjøre. De skal ta vare å sine barn og si ifra så det føles når skolen blir for dårlig. Når resultatene er så dårlige som dette så betyr det nesten alltid svak ledelse, at man har latt være å gjøre noe. Markedet gjør ofte en glimrende jobb i slike sammenhenger.
Verden etterspør ikke unnskyldninger, den etterspør resultater, og når resultatene er for dårlige etterspør den årsaker, erkjennelse og forandringer. Når skolene går i skyttergravene og unnskylder seg, forteller det bare en ting: De har ikke forstått sin rolle. Skolenes jobb er å bruke resultatene som argument overfor politikere, overfor elever, overfor foreldre, overfor de ansatte og ikke minst overfor ens egne feilvurderinger. Politikernes rolle er å se til at forandringer skjer, og hvis ikke å overlate jobben til andre. Medias rolle er å sørge for at de ikke gir seg.
At man til og med får fram hvilke skoler som har gjort det best slik at de andre skolene kan lære av dem, må også være kjempebra. Skjønt, hvis skolene selv tror gode resultater bare er flaks, så frykter jeg at de kommer til å satse på flaks også i framtiden.
Det kanskje viktigste suksesskriteriet er evne til å søke og å forholde seg til tilbakemelding. Selvfølgelig kan det gjør vondt. Selvfølgelig er det ille å vite at man går på eller arbeider ved en svak skole. Men er det så mye bedre å ikke vite det? For å gjøre Bernt Hagtvedts ord til mine: Snillisme er subtil diskriminering. Dette siste bør også media ha i tankene, for her synes jeg de har vært uvanlig lite villige til å påpeke alvoret.
Martin Ystenes