Publiseret i Bergens Tidende, 9. februar
2004. Originalen finnes her: http://bt.no/meninger/debatt/article232946
Karin Breit, lærer
Skoleflinke elever får ikke del i de ti milliarder kronene som årlig brukes på spesialundervisning i norsk skole. Dette er over en femtedel av totalkaken på 49 milliarder. De barna vi snakker om, er intelligente barn. Det er disse som blir understimulerte i dagens enhetsskole. Enhetsskolen har ikke noe opplegg for dem: "Tenk deg at ditt barn plutselig viser at det kan lese før fylte fem år. Det er ett år til barnet skal lære å lese på skolen. Noen leser aviser og bøker om astronomi før de begynner på skolen. Så skal barnet i et helt år plages med "ukens bokstav" som største intellektuelle utfordring."
En undersøkelse fra Sveits viser at 15-40 prosent av alle skolebarna kan regnes som normalt understimulerte, mens 1/2 prosent får alvorlige problemer på grunn av grov understimulering. Det er grunn til å tro at minst 400 personer fra hvert norske skolekull får ødelagt hele oppveksten, og noen ganger også livet sitt, på grunn av understimulering i enhetsskolen. En rapport gjengitt i Dagsavisen 15.01.2000 avslørte at Norge var det landet i verden som gjorde minst for evnerike barn, så prosenttallene er neppe bedre hos oss enn i Sveits. Det skal ha blitt verre med 6-årsreformen.
I resten av Europa har det lenge vært et tema hvordan man skal følge opp begavede barn. Denne debatten finnes praktisk talt ikke i Skandinavia. Mange lærere setter likhetstegn mellom begavede og flittige elever som alltid har gjort leksene sine og ellers oppfører seg pent. Dette er ofte en feilslutning. De begavede elevene er ofte ikke de som oppfører seg best. Enten roper de opp og svarer før de blir spurt, ellers blir de passive, innesluttet og avvisende, fordi timene blir for kjedelige. Manglende utfordring i skolen for slike barn blir ofte et problem. De som klarer seg bra, er gjerne de som er meget aktive utenom skolen eller som får lærere som skjønner at ulike elver trenger ulike utfordringer. Slike lærere er mangelvare i dagens skole. Hva kan skje dersom elevene ikke får oppgaver som er tilpasset sine egne evner og evnenivå? Faglig svake elever kan bli misunnelige på sterke elever og mobbing kan oppstå. Faglig sterke elever kan kjede seg så mye at de begynner å bråke eller erte andre for å få tiden til å gå. Vanlige problemer for sterke elever er kjedsomhet, mistrivsel, sosial isolasjon og ingen arbeidsvaner. Det siste kan føre til totalt sammenbrudd på et senere stadium i utdannelsen.
Hva bør skolen gjøre? Det er utrolig viktig i forebygging av mistrivsel hos elevene (som kan føre til destruktiv utagerende atferd), å sørge for å kartlegge elevenes evnenivå og praktisere differensiert undervisning. Elevene kan plasseres i grupper etter evnenivå og modenhetsgrad, og gis oppgaver som er tilpasset deres forutsetninger for læring! Helst bør oppgavene være slik utformet at de gir elevene noe å strekke seg etter hele tiden slik at de kommer videre i læringsprosessen. Vi vet at Norge er blant de land i verden som har størst disiplinproblemer i skolen og vi oppnår minst læringseffekt. Dersom vi tar i bruk riktige metoder, vil problemene kunne reduseres, og vi vil kunne spare store summer på at elevene trives. Mange elever som mistrives i offentlig skole søker seg til privatskoler. Privatskolene har i det minste en egeninteresse av å holde på barnet, og for å få til det, må de få det til å trives.
Norske politikere ynder å skryte av hvor bra den norske enhetsskolen er. Kanskje den er ganske god for de fleste? Men noen faller utenfor. De som ikke har så lett for å lære enhetsskolens standardpensum, blir delvis tatt vare på med hjelpe- og spesialundervisning. For de intelligente barna finnes det ikke noe opplegg. De blir overlatt til seg selv. Når skal skolen ta differensierte undervisningsmetoder på alvor? Dersom dette ikke skjer raskt ser vi nå bare starten på flukten til de private skolene.
I utgangspunktet er det ikke elevene sin skyld at mobbing oppstår. Elevene får de fleste av sine holdninger fra sine foreldre. Dersom foreldre er rasister, tar barna etter. Dersom foreldrene snakker stygt om andre til sine barn, skaper dette fordommer hos barna som kan gi seg utslag i at deres barn mobber dem som foreldrene snakker stygt om.
En mor ble nettopp dømt til å gi fra seg omsorgen for sitt barn fordi hun hadde for lav IQ. Denne dommen reiser spørsmålet om ikke flere foreldre burde IQ-testes før de setter i gang med barneoppdragelse. Uten å kjenne hele saken er min påstand at dette er en helt syk tankegang. Kunne ikke denne stakkars moren fått veiledning i barneoppdragelse istedenfor å bli fradømt omsorgen for sine barn? Jeg lurer på når vi får se den første gå til sak mot staten for ødelagt liv på grunn av grov understimulering i skolen. Ifølge loven har alle barn krav på å få undervisningen tilpasset sine anlegg, men i lovens forarbeider har politikerne lagt inn et eneste unntak: Evnerike barn. Så antakelig vil vedkommende tape saken, men det hadde vært interessant å se hvordan menneskerettsdomstolen ville ha reagert.