Denne artikkelen er hentet fra www.aftenposten.no
Adressen til artikkelen er http://www.aftenposten.no/utdannelse/article.jhtml?articleID=717540
Oppdatert: 27.01.2004, kl 09:59


- Supersmarte risikerer å gå til grunne i skolen


Norsk skole har hverken kunnskap eller vilje til å ta seg av de mest begavede barna, mener kjemiprofessor Martin Ystenes. Av egen erfaring råder han foreldre til de smarteste barna til å sende ungene på privatskole.

AGNAR KAARBØ - agnar.kaarbo@aftenposten.no

- Privatskoler  har i det minste egeninteresse av å holde på barnet, og for å få til det, må de få det til å trives - også om det skulle være begavet, sier Ystenes.

Med bakgrunn i en sveitsisk og en tysk undersøkelse, mener Ystenes at minst 400 barn i hvert norske skolekull risikerer å få sine muligheter ødelagt på grunn av den manglende tilretteleggingen.

Mishandling
- På de fleste normale skoler finnes begavede barn. Mange av dem ikke blir oppdaget. De kan gå gjennom livet med en følelse av det er noe galt med dem, men uten å få hjelp. I stedet blir de så grovt understimulert at hvis vi hadde behandlet hunden vår slik, hadde vi stemplet det som dyremishandling, sier Ystenes, som til daglig er professor ved Norsk teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Han er selv far til to gutter i grunnskolealder, begge med høy score på klassiske intelligensmålinger. Den yngste behersket tre språk i seksårsalderen og går nå på en internasjonal skole i Trondheim. Den normale norske skolehverdagen var, etter Ystenes-familiens mening, ikke i nærheten av å gi gutten de utfordringer han trenger.

Truer likhetsideologi
I et debattinnlegg på nettstedet www.forskning.no nylig fortalte Ystenes om familiens frustrerende møte med norsk skolevesen. - I Norge har intelligente barn ingen juridiske rettigheter. I Opplæringsloven står det klart at de ikke skal få spesielle tilbud. "Elevar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet." Når ingen ser problemene, er det bare fordi ingen spør. Da jeg for første gang skrev om dette for ca. fire år siden, var problemet totalt ukjent for de fleste. Siden har jeg fått flere hundre henvendelser, sier Ystenes. Han er ikke i tvil om at en fordomsfri diskusjon om denne gruppen barn oppfattes som en trussel mot likhetstankegangen i norsk skolepedagogikk. - Det er velkjent at for store forventninger er vanskelig for mange. Men problemet er like stort hvis forventningene er for lave. Den ungarske forskeren Mihaly Csikszentmihalyi beskrev forholdet i sin flytsoneteori. Den er velkjent i psykologi og idrett, men åpenbart ukjent i norsk pedagogikk. Det er tydeligvis i strid med den rådende politiske likhetstankegangen, mener Ystenes.

Egne klasser
Han tror egne klasser for de mest begavede ikke vil gjøre dem mer usosiale. - Hvis de treffer noen de kan bryne seg på, får de et mer realistisk forhold til seg selv. Målet er ikke å gjøre barna mer intelligente, men å gjøre intelligente barn lykkelig. Det finnes forskning som viser at personer med høy intelligens har større risiko for å få problemer enn mentalt tilbakestående, sier Ystenes. Han viser til at mange barn med høy intelligens ofte er preget av et ekstremt aktivitetsnivå. - De har en impulsivitet og tankeaktivitet som kan ta pusten fra de fleste - ikke minst lærerne. Slike barn blir ofte feilaktig mistenkt for å ha ADHD. Eller kunnskapstørsten leder til mistanke om at lider av Aspergers syndrom (nær-autisme). Andre igjen, særlig litt eldre barn, finner sine jevnaldrende så lite givende at de trekker seg tilbake og blir feilaktig mistenkt for å ha en personlighetsforstyrrelse. Atter andre har trukket seg så langt tilbake fra en verden fri for likesinnede at de er blitt testet for dårlig syn og hørsel, sier Ystenes. - Siden vi begynte å arbeide med problemet, har vi oppdaget så mange som har hatt slike problemer at vi er overbevist om at tallet for Norge er langt høyere enn 400. Det er bare godt skjult og godt fornektet, sier Ystenes.

Til forsiden - Tilbake til artikkelen