Barn i nød

Tenk deg et barn som blir sperret inne i en institusjon i 10 år, og som har et handicap som gjør at det ikke forstår sin egen situasjon. Etterhvert kommer problemene, foreldrene skjønner ingen ting, og de får ikke noen hjelp. Institusjonen sier den ikke har noe å tilby. Prøver de å snakke med andre foreldre, får de beskjed om å jekke seg ned. De oppdager at barnet etter loven faktisk har krav på hjelp, men at kommunen får problemer med å følge loven - ikke ved å bryte den.

Vi snakker om et uvanlig intelligent barn på en norsk skole. Tall fra Sveits tilsier at 1/2 prosent av alle skolebarn har alvorlige problemer på grunn av grov understimulering, en understimulering som neppe ville vært akseptert om barnet hadde vært en hund. 15-40 prosent av barna regnes som «normalt understimulerte». En rapport gjengitt i Dagsavisen 15. januar 2000 avslørte at Norge var det landet i verden som gjorde minst for evnerike barn, så prosenttallene er neppe bedre hos oss enn i Sveits. Det skal ha blitt verre med 6-årsreformen.

Tenk deg at ditt barn plutselig viser at det kan lese før fylte fem år. Det er to-tre år til barnet skal lære å lese på skolen. Noen leser aviser og bøker om astronomi før de begynner på skolen. Så skal barnet i et helt år plages med «ukas bokstav» som største intellektuelle utfordring. En mor oppdaget at sønnen kunne lese før fylte tre år, og fjernet bokstavklosser og alt som kunne stimulere leselysten. Tilliten til skolen var ikke stor. En far oppdaget at hans meget evnerike sønn ble vurdert som MBD-barn. 

Manglende utfordring i skolen for slike barn blir ofte et problem. De som klarer seg bra, er gjerne de som er meget aktive utenom skolen eller som får lærere som skjønner at ulike elver trenger ulike utfordringer. Men mange potensielle vinnere ender opp som regelrette tapere. På siden http://barn.ystenes.com har vi samlet sitater fra noen av de svært mange som har kontaktet oss etter at vi først tok opp problemet. Vanlige problemer er kjedsomhet, mistrivsel, sosial isolasjon og ingen arbeidsvaner. Den siste kan føre til totalt sammenbrudd på et senere stadium i utdannelsen.

Overskriften «barn i nød» er tatt fra en formulering i en artikkel om dette problemet i en sveitsisk avis. Artikkelen omhandlet Talenta (se: http//www.talenta.ch), den første skolen i Sveits laget for barn med dette handicappet. «Jeg kan bare huske én doktorgrad om evnerike barn ved Universitetet i Oslo,» sa professor Asbjørn Birkemo til Dagsavisen. I dag finnes knapt noen oppmerksomhet eller kunnskap om dette problemet i Norge. Lojaliteten overfor enhetsskolens ideologi er tydeligvis så sterk at uønskede problemer fornektes.

Vi lurer på når vi får se den første gå til sak mot staten for ødelagt liv på grunn av grov understimulering i skolen. Ifølge loven har alle barn krav til å få undervisningen tilpasset sine anlegg, men i lovens forarbeider har politikerne lagt inn et eneste unntak: Evnerike barn. Så antagelig vil vedkommende tape saken, men det hadde vært interessant å se hvordan menneskerettsdomstolen ville ha reagert. 

Et råd vi har fått er følgende: Har man evnerike barn, bør man sende dem til en privatskole - uansett hvilken. Privatskoler har i det minste egeninteresse av å holde på barnet, og for å få til det, må de få det til å trives - selvom det skulle være begavet. Trond Giskes utspill om privatskoler er derfor dårlig nytt. Den nye  skoleministeren er forhåpentlig ikke klar over at han ofrer en gruppe vanskeligstilte barn for sin politiske ideologis skyld.