| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/nov_97.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i november 1997 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
Da er det fint å se at det enda finnes journalister som holder fanen høyt i heroisk kamp mot fornuften (jeg mener selvfølgelig "rasjonaliteten"). I en liten atikkel tar bladet for seg hvordan en kvinnes psyke henger sammen med hennes hormonsyklus. Noe av påstandene virker fornuftige, mens andre virker litt mer tvilsomme: I første uke etter mensen har du bedre stedsans, i andre uke har du lettere for å utrykke deg og i tredje uke har du lettere for matematikk. Men den mest interessante påstanden gjelder uke 4, dvs. uken før menstruasjonen:
Du vinner i lotto - intuisjonen er på topp.
28. november, 1997
Ikke alle skjønner hvilket problem dette er. I Bergensavisen har en journalist presentert en rekke råd for å redde en kreftsyk lita jente som etter sigende bare skal ha noen få måneder igjen å leve. Se denne lista over hva som er forelått: Haibrusk, cellesalt, solhattekstakt, soyaprodukter, kjernemelk, maltekstrakt, soyamelk med müsli, hyllbær, hundemat, "coralsand", sitronmelisse og oppkok av einerøtter. Alt dette er midler som Bergensavisen anbefaler som middel mot kreft. Hadde oppslaget vært for noen år siden hadde de garantert også foreslått ask-avkok.
Spesielt haibrusk er anbefalt. "Forskerne" skal visst mene at haibrusk innkapsler, hemmer og isolerer kreftsvulster, men det blir også hevdet at haibrusk hemmer selve utviklingen av kreftcellene.
De siste tiårene har det vært satset titalls milliarder av dollar på kreftforskning. Forskerne har undersøkt alle mulig organismer - mikrober, sopp, dyr og planter - på jakt etter nye midler som kunne være aktive til kreftbekjempelse. Et av de største problemene er å finne nye forbindelser de kan undersøke. Det ville være rart om ikke en eneste forsker hadde kommet på å teste et eneste av de stoffene som her er nevnt, og da spesielt haibrusk, som påstås å ha så fantastiske, dokumenterte egenskaper.
Kanskje kan man tenke at prestisjen hos skolemedisinen er så sterk at de for alt vil unngå å finne noe som kan gi "naturmedisinere" rett. Men hva med de store firmaene som forsker fram nye midler fordi de vet at de kanskje kan tjene milliarder på det riktige stoffet. Ville de ha satt prestisjen til skolemedisinen så høyt at lot være å undersøke stoffer som kunne gitt dem farmasiindustriens feteste økonomiske gevinst?
Hvis seriøse forskerne hadde dokumentert at haibrusk virkelig var effektivt mot kreft, da ville det vært kjent. Da kunne du kjøpt de aktive forbindelsene på apoteket, og legen ville ha skrevet dem ut på blå resept. Evt. det ville vært nært forestående, og legenes anbefaling ville fått forbruket av haibrusk til å rase i været så mye at haifiskerne i Nordsjøen hadde tjent seg rike og visse haiarter ville stått i fare for å bli utryddet. Det er ingen lege i Norge i dag som vil la et kreftsykt barn dø hvis man har et middel som man tror kan redde barnet. Man skal ha en temmelig naiv oppfatning av leger og medisinsk forskning for å tenke seg noe annet.
Kvakksalverloven i Norge setter absolutt forbud mot at andre enn leger behandler kreftsyke. Årsaken er ikke at legene er redde for konkurranse, loven er der for å hindre at fortvilte mennesker blir lurt - følelsesmessig og økonomisk - av mer eller mindre velmenende sjarlataner. Dessverre beskytter loven dårlig mot naive journalister. Bergensavisens journalist har med sitt oppslag klart og tydelig vist at den naiviteten jeg søkte i forrige avsitt er til stede i fullt monn.
Jeg takker medlemmer av foreningen Skepsis for tips.
25. november, 1997
Personen som har skrevet dette presenteres faktisk som "sjefslæge". Ble du sjokkert? Vel, jeg advarte deg, men forhåpentligvis er ikke sjokk så farlig som denne "lægen" påstår.
Heldigvis for oss er denne "lægen" dansk.
For ordens skyld: Bortsett fra røyking står de angitte årsaker neppe for mer enn ca. 3% av tilfellene (maksimum 2% på luft- og vannforurensning, og inntill 1,5% på radon). Ca. 1/3 av tilfellene skyldes generell livsstil (lite mosjon, mye mat), 25% skyldes røyking. Smitte (bl.a. de fleste tilfeller av livmorhalskreft), soling og alkohol gir alle flere krefttilfeller enn forurensning, mens resten stort sett er uten ytre årsak.
24. november 1997
Kan dette være mulig? Vel, det burde være nok å fortelle at historien er kommet i bokform og skal filmes. Det er mange nok mennesker i verden som ville smøre på en historie hvis man hadde utsikter til å tjene noen millioner. Hvis man trenger flere argumenter for å tvile på historien, så burde det være nok å henvise til at det er utført noen tusen hjertetransplantasjoner i verden, og de aller, aller fleste hjerter og lunger er opplagt levert uten slikt innhold. Det er heller ingen ting som tyder på at folk blir følelseskalde ved å bli koplet til en hjerte/lunge-maskin.
Men man kan også finne argumentene i selve teksen:
"Claire, hva har du mest lyst på av alt i verden?" Uten å tenke seg om, svarte hun: "Jeg skulle gi mye for en øl", men i samme øyeblikk tenkte hun: "Hva er det jeg sier? Jeg kunne jo ikke fordra øl før operasjonen?".
Det er kanskje mulig å tenke seg at smak og følelser skulle kunne følge med et organ. Men at velformulerte setninger skulle følge med, slik at de dukket fram uten at vedkommende tenker etter, det er vel litt for utrolig? Flere lignende beskrivelser i "artikkelen" antyder at mennesker nesten er preprogrammert til sine handlinger, og at disse ferdige programmene ligger i hjertet.
I følge Claire er det all grunn til å anta at legen hennes tok feil, han som påstod at hjertet bare var en dum muskel. Noen ganger kan det være fristende å si det samme om hjernen.
Ellers forteller Norsk Ukeblad at VG rapporterte en lignende historie i 1996. Takk for tips.
24. november, 1997
Det har vært gjort mange fantasifulle forsøk på å forklare ulike "energibaner" i kroppen, etc.. Dette er en av de nyere, jeg har sett den flere ganger i det siste. Som vanlig er det ikke så vanskelig å avvise det hele som tøv.
Halvledere leder strøm ved hjelp av elektroner. Forskjellen mellom ledere og halvledere er at halvledere i utgangspunktet ikke har elektroner på slike nivåer (bånd) at de kan lede strøm. Derfor kreves en viss energi - f.eks. varmeenergi eller energi fra lys - for at elektronene skal komme opp til de riktige nivåene slik at halvlederne kan lede strøm. Derfor er halvlederne isolatorer ved det absolutte nullpunkt i stummende mørke.
Akkurat det siste kan nok stemme for nervebanene. Men nervene leder strøm ved hjelp av ioner, ikke elektroner. Det er forflytning av natriumioner og kaliumioner som skaper de impulser som går langs nervebanene, ikke fri elektroner. Fri elektroner kan ikke ledes gjennom vann, som er det dominerende i cellens indre, eller i proteiner eller fett. Biologiske halvleder-nerver er derfor en umulighet.
21. november 1997
Vulkanene ble påstått å være helt nødvendig for alt liv. Hadde vi ikke hatt dem, eller magmaen under jordskorpen, hadde jorden vært kald og gold. Vulkaner er nødvendig for å resirkulere mineraler og gasser, og varmen de slipper ut er nødvendig for å opprettholde temperaturen på jorden.
Det er ikke mye sannhet i dette. Varmen som stråler ut fra jordens indre er svært liten i forhold til det som kommer fra sola, og varmen som kommer fra vulkanene har ingen som helst pratisk betydning. Det skjer en viss resirkulering av mineraler, men det er uhyre lite gasser som forsvinner inn i jordens indre. Ingen av disse forhold er av betydning for at det kan være liv på jorden.
Riktignok ville jorden sett annerledes ut hvis den ikke hadde vært vulkansk i de første tider, men etter den tid trenger vi ikke vulkaner til noe som helst. Derimot trenger vi jordskjelv og fjellkjedefoldinger (dvs. platetektonikk/kontinentalvandring), ellers ville vi ikke fått dannet nye fjell og etter noen hundre millioner år ville alt være slipt ned til havnivå. Vulkaner er dessverre en uunngåelig konsekvense av kontinentalvandringen, men vi kunne utmerket godt greidd oss uten vulkaner i dag.
17. november 1997
Påstanden kommer som svar på et spørsmål i bladets spørrespalte, og han som svarer har flere overdrivelser på lager:
Påstander om at det ikke er bevist helseskader ved skjermstråling er feil. Helseskadene ved elektromagnetisk påvirkning er bedre dokumentert enn f. eks. skadevirkningene ved asbest og radon.
Dette er en av de groveste bløffer jeg noen gang har hørt med referanse til vitenskap. De farlige skadevirkningene av asbest er helt entydig fastslått, og kreftrisikoen som følge av radon begynner å bli like sikkert bestemt. Det finnes derimot ingen vitenskapelig holdbar dokumentasjon på at den elektromagnetiske strålingen fra datamaskiner har en alvorlig helseeffekt. Derfor finnes det meget strenge sikkerhetsregler for behandling av asbest og tiltak for å redusere radonbelastning, mens alt som gjøres for å beskytte oss mot elektriske og magnetiske felter er utfra "føre-var"-prinsippet.
Samme person svarer også på et spørsmål om "lykkepillen": "Lykkepiller" korrigerer trolig sorotoninforstyrrelser som primært skyldes felt fra strømnettet.
Svareren er faktisk cand. scient., og har tidligere markert seg med ekstreme synspunkter om slike forhold. Her er noen sitater fra et nesten helsides innlegg i Klassekampen, 13. april 1996:
Her er årsaken til at Norge, som verdens mest strømforbrukende land, har verdens høyeste hyppighet av astma, allergi, sukkersyke, benskjørhet, kronisk tarmbetennelse, m.m. I tillegg gir feltene diffuse plager som mangel på overskudd, hodepine, søvnproblemer, depresjoner, muskelsmerter og dårlig hukommelse.
I Oslo, som trolig er Norges mest feltbelastede by, vil flertallet av boligene være uegnet til opphold for mennesker.
Statens Strålevern har drevet en nærmest systematisk villedning rundt saken på lik linje med hva de gjorde i forbindelse med Tsjernobyl.
Det kan i denne sammenheng være greitt å merke seg at Dagbladet refererer til Alternativt Nettverk som et "fagblad".
17. november, 1997
Trykkluft? Jeg trodde det var lavere trykk i høyden?
14. november, 1997
Det finnes ingen giftige kjemikalier i blandingen, kun naturprodukter fra A til Å.
Det står også at blandingen inneholder natriumsilikat i form av vannglass. Hvor finner man vannglass i naturen? Bare der mennesker har sølt med det.
Riktignok går det an å lage vannglass fra naturprodukter. Men faktisk er samtlige kunstige kjemikalier laget av naturprodukter. Det eneste som er forskjellen er hvor kompleks de kjemiske reaksjonene er. Vannglass kan lages fra naturprodukter med en enkel kjemisk reaksjon, men det er like fullt en kjemisk reaksjon. Det er derfor ingen prinsippiell forskjell i så måte når det gjelder vannglass og akrylamid, de er begge kunstige kjemikalier.
Jeg takker Beate for tips.
Tom Christian Holm Adamsen har tipset meg om at NRK Østlandssendingen har omtalt polyuretan som et ufarlig tetningsmiddel. Polyuretan er nok ufarlig i leggingen, men det er ikke særlig bra hvis det blir brann. Da avgir det både isocyanater (Jfr. Bhopal-ulykken) og HCN. Det siste er den kjemiske formel for blåsyregass, og det stoffet er det ikke særlig bra å ha i en tunnel.
Jeg takker Tom Christian Holm Adamsen for tips.
14. november, 1997
Den "ekte" krystallen er derimot noe tvert i mot helt annerledes alternativt naturlig (unnskyld pleonasmen). Jeg ser ikke bort fra at den "originale" deodoranten er meget bra og bedre enn "etterligningen", men "beviset" for at den skulle være bedre viser ikke ikke akkurat imponerende kunnskaper:
Den [dvs. deodonanten] inneholder krystalliserte mineralsalter som består av svovelsur leirjord. Bauxitt-alun fra 0,4 til 0,6 % pr. ca. 120 gr., av naturlig forekomst, calcium, jern, magnesium, mangan, fosfor, potassium, kalium, zink, sodium, svovel. ... det er tale om harmløse mineraler som forefinnes i naturen. Det er her tale om et 100% naturprodukt som ikke er fremstilt ad kjemisk vei.
At påpeke at sodium betyr natrium er kanskje pirk, og det er kanskje også pirk når jeg påpeker at salter umulig kan bestå av leirjord, men at de kan oppstå av leirjord. Litt mer avslørenede er det når både potassium og kalium er oppført, for potassium er faktisk det engelske ordet for kalium. Jeg lurer også på hva "0,4 til 0,6 % pr. ca 120 gr." betyr. Betyr det 3-5% pr. kg?
Når det gjelder uttrykket "harmløse mineraler som forefinnes i naturen" så kan jeg nevne to andre "naturlige mineraler" som "ikke er fremstilt ad kjemisk vei": Asbest og kvikksølv. (Joda, asbest er samlenavn for en gruppe naturlige mineraler, og kvikksølv finnes ofte rent i naturen.) At noe er naturlig er ingen ufarlighetsgaranti.
Det finnes mennesker som reagerer allergisk på sinksalter, og da hjelper det ikke at man påpeker at det er naturlig og skriver sink med z. Utfra den sammensetningen som er angitt for deodoranten er det meget god grun til å forvente at man vil kunne finne spor av allergifremkallende metaller som nikkel og krom, for ikke å snakke om miljøgifter som kadmium og kvikksølv. I naturen kommer alltid sink sammen med kadmium og kvikksølv. Sannsynligvis er det mindre av disse tungmetallene i den kjemiske etterligningen.
Det er mye rart man kan finne ut ved hjelp av vitenskap. Men se opp for etterligninger.
9. november, 1997
Det absolutte nullpunkt: Alle atombevegelser stanser opp.
Men det er feil. Ved det absolutte har atomene sin laveste mulige hastighet, men de står ikke i ro. Faktisk er de gjennomsnittlige bevegelsene ved romtemperatur bare noen 10-talls prosent større enn ved det absolutte nullpunkt, hadde du kunne sett bevegelsene er det ikke sikkert du ville sett noen forskjell.
9. november, 1997
Noen som ikke har omtalt TX-platene positivt er Forbrukerombudet som etter konsultasjon med Statens Legemiddelkontroll kom til at reklamen for TX-platene var urimelig og at markedsføreingen var i strid med legemiddelloven. På en måte er derfor annonsen en avsløring av lite kritiske journalister i Norge.
Jeg kunne derfor ha takket TX Norge for tips. Men faktisk finnes samtlige av oppslagene i Sprøytvarslerens klipparkiv, med det forbehold at enkelte løssalgsaviser kan ha sluppet unna. TX Norges reklame bekrefter derfor at Sprøytvarsleren har en leserkrets som får med seg nesten alt.
Derfor takker jeg mine tipsere i stedet: Takk for en imponerende innsats!
9. november, 1997
Det er alltid greitt å ha friske påstander for hånden når man skal reklamere for varer som "Helios Fruktsaft". Slike påstander trenger ikke være riktige, det er nok at de som er i den potensielle kundegruppen kjøper påstanden. I så måte har helsekostreklamen oppdaget det samme som produsenter av merkeklær og tobakksvarer har visst i lang tid: Der logiske argumenter mangler kan man bruke "image" som salgsargument.
Det er ikke så vanskelig å finne dokumentasjon på at "syntetiske tilsetningsstoffer" generelt er farlige for barn. Det er vanskeligere å forklare hvorfor norske og andre lands helsemyndigheter tillater slike stoffer i barnemat uten å ta hensyn til denne dokumentasjonen. Men en virkelig vanskelig oppgave er å forklare myndighetenes manglende interesse uten at det lukter av konspirasjonsteori.
Skjønt det går an, hvis man tenker seg at den framlagte dokumentasjonen ikke holder mål.
4. november 1997
Dette er mer som pirk å nevne. Mer alvorlig er det at det påstås at det først og fremst er god hygiene som avhjelper problemet:
Den som selger mat skal ikke også drive med oljepeiling og slikt. Matvarer skal ikke berøres med hendene, men med klyper og papir. Det skal være hyppig vask av hendene, og lokalet skal holdes nøye rent.
Benzen er en flyktig forbindelse som man på en bensinstasjon først og fremst finner i bensin, ikke i oljer. Problemet med benzen skyldes at bensindamp kan finne vei inn i butikken, og for å unngå dette må man se på utforming og plassering av pumper og butikkens inngangsparti. Det har lite å si for benseninnholdet i maten om den som selger pølser også peiler olje.
Jeg takker Bjart F. Lutnæs for tips.
3. november, 1997
Teknisk Ukeblad, 41/1997 (det står faktisk 997 på denne siden...) refererer til Stavanger Aftenblad som også har kalt stoffet benzol. TU selv har oversatt benzol til benzen i overskriften, men ikke i teksten...
14. november, 1997
Også Vi Menn roter litt nå der gjelder farlighet av bensin og olje. I nr. 43/97 finnes en artikkel som omtaler dykking ned til japanske krigsfartøy som ble senket i en Stillehavs-lagune, hvor man bl.a. annet kan lese følgende maleriske setning:
Vi prøver å svømme gjennom skipets sprengte skrog, men små dråper av olje og flybensin etser på huden.
Oljer og bensin kan være ekkelt å få på seg, særlig i øyet, og de kan bidra til eksemdannelse på grunn av avfetting av huden. Men de etser ikke. Og hva gjør man hvis man får olje eller bensin på huden? Jo, man skyller med vann. Hvis man får bensin i øynene eller får store mengder på huden bruker man masse vann. F. eks. ved å stupe ut i nærmeste lagune.
4. november, 1997
Det er tale om en omtrent 4,5 milliarder år gammel geologisk saga siden kloden vi lever på ble dannet av en roterende sky av gasser som vanndamp, karbondioksid, ammoniakk og metan.
Jorden i dag består i hovedsak av jern (kjernen) og silikater. Hvordan kan en slik jord ha blitt dannet av en sky som bare bestod av grunnstoffene hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon?
Nei, saken er at skyen jorden er dannet av hadde de samme stoffene som jorden er laget av i dag (selv om mye hydrogen og helium er drevet vekk). Den påståtte sammensetningen av den roterende skyen minner derimot mye om den antatte sammensetningen av jordens tidlige atmosfære.
2. november 1997
Men det er ikke lett å holde hodet klart når en slik sak dukker opp. Når en av de kreftrammede står fram på TV og sier for åpen mikrofon at han tror det var strålingen som gav han kreft, da oppfatter mange det som ufint å si ham imot. Når NRK-Dagsnytt heller ikke kommer med motforestillinger til dette, og andre kanaler gjengir det samme synspunktet, da er det godt å se at noen kommentatorer finner ut at det kan være fornuftig å undersøke saken nærmere.
I meget grundige reportasjer har Adresseavisen vært nøye med å få fram realitetene i saken, det går faktisk meget klart fram fra repotasjene at det ikke er sikkert at det er noen sak i det hele tatt, selv om det er nødvendig å ta funnene alvorlig. Avisen refererer blant annet i en stor overskrift følgende uttalelse: "Nå må vi besinne oss". Det forklares også hvorfor det ikke er mulig å slutte noe bare utfra statistikken, og det refereres en klar kritikk mot at det har vært fokusert på strålefaren i forbindelse med laboratoriearbeidet: Mengden og aktiviteten av det radioaktive stoffet var alt for liten til at det skulle gi kreft. Eller som en professor uttykker det: "Da må de ha drukket stoffet".
At den siste kritikken er berettiget ser man ved å sammenligne med senvirkningene etter Hiroshimabomben. Leukemihyppigheten blant studentene er flere ganger høyere enn leukemihyppigheten blant de overlevende som var mindre enn 1 km fra eksplosjonens sentrum, og det er helt utenkelig at studentene skal ha fått i seg en dose som i det hele tatt er i nærheten av den "hibakushaene" fikk. Det skal ikke utelukkes at det finnes en årsak til de 4 krefttilfellene, men det kan se ut som om en eventuell årsak må ligge i forhold man ikke har kunnskap om i dag.
På ett sted må likevel Adresseavisen tåle kritikk. Lederartikkelen 31. oktober knytter sammen kreftgåten på NTNU med en rekke antatt kreftrelaterte saker. Her blir reelle bekymringer og moderne overtro sauset sammen til noe som minner om klassisk kjemofobi. Det kan være på sin plass å nevne at 2 av 3 krefttilfeller er antatt å skyldes livsstil, mens maksimum 2% av tilfellene anses å skyldes "moderne" forurensning, dvs. kjemikalier, eksos, industriutslipp, transportstøv etc. (Scientific American, September 1996). Hvis folk blir sittende i sofaen en halv time ekstra hver dag for å lese avisa, så er det ikke utenkelig at det vil øke kreftrisikoen mer enn den samlede belastning av kjemiske og radioaktive miljøforurensninger.
E-stoffer i mat har sannsynligvis ikke medført ett eneste krefttilfelle i Norge, men de kan ha spart oss for flere hundre krefttilfeller hvert år fordi de hindrer at mikroorganismer i maten utvikler naturlige kreftfremkallende stoffer. Spesielt det at lederartikkelen knytter sammen E-stoffene med kreftilfellene ved NTNU og akrylamidutslippene i Romeriksporten er et tegn på at engasjementet er større enn kunnskapen.
2. november 1997
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |