| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mars_97.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i mars 1997 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
Disse påstandene er riktige, men kombinasjonen av opplysninger er i alle fall delvis villedende. NOX er nemlig en fellesbetegnelse på flere gasser, som har tildels meget forskjellig miljøeffekt.
N2O er en klimagass som i hovedsak dannes ved produksjon av kunstgjødsel, og i biologiske prosesser i jordbruket, på søppelfyllinger og ved rensing av kloakk. N2O er en drivhusgass fordi den er stabil, den har en levetid i atmosfæren på over 100 år. Det er antatt at N2O står for ca. 5-10% av den menneskapte drivhuseffekten.
NO og NO2 er også nitrøse gasser som i prinsippet kan fungere som klimagassser, men de reagerer raskt med vann og skylles derfor ut med regn. Disse gassene har derfor kort oppholdstid i atmosfæren og bidrar derfor lite til drivhuseffekten, men de er sammen med SO2 de viktigste årsakene til sur nedbør.
Det er først og fremst utslipp NO og NO2 som vil være et problem ved et gasskraftverk, ikke N2O. Problemet ved utslipp av NOX fra gasskraftverkene er derfor først og fremst forsuring, ikke klimapåvirkning. Å fokusere på NOX-utslipp fra gasskraftverkene som økt utslipp av klimagasser er derfor er avsporing av debatten.
20. mars, 1997
Det mest kreative hittil er nok reklamen for "MUM Botanicals":
"MUM Botanicals består av en unik kombinasjon av vitenskap og naturlige ingredienser".
Det er ingen ting prinsippielt galt med denne formuleringen. så vidt jeg kan se. Men det var en virkelig fin måte å bortforklare at produktet stort sett kommer rett ut av en kjemikaliefabrikk.
19.mars, 1997
Bruken av antibiotikaresistente og insektresistente midler må stoppes....
For å gjøre det klart: Planter kan være resistente mot insekter og antibiotika og i noen tilfeller skyldes dette fremmede gener (dvs. genmanipulering). Bakterier kan være resistente mot antibiotika. Dessuten finnes insektdrepende og bakteriedrepende midler. Den siste gruppen inkluderer antibiotika. Begrepene "antibiotikaresistente og insektresistente midler" er meningsløse, og tyder på "kunnskapsresistent" argumentasjon eller formidling.
19. mars, 1997
Tenk deg en kokeplate med knapt en tidel av denne effekten. Det er nettopp hva du finner avertert i denne katalogen fra Arngrens, hvor man tilbyr "drikkevarmer for bilen". Drikkevarmeren drives fra 12V-sigarett-tenner-pluggen i bilen og trekker 1 A strøm. 12V x 1 A = 12W. "En praktisk varmeplate for å varme opp kaffe eller te".
Hvis du har tid.
Ellers har katalogen bl.a. tilbud på en elektrisk innretning som skal fjerne pollen fra lufta, i tillegg til å redusere røyk, støv og ubehagelig luft. Den skal også fjerne statisk elektrisitet, noe som tyder på at det er en luftionisator. I tillegg reduserer den antall ioner i luften noe som egentlig tyder på at det ikke er en luftionisator. Så enten er det kreativ fysikk her, eller en meget kreativ reklameforfatter.
Jeg takker Ketil Albertsen for tips.
18. mars, 1997
"Unngå melk". "Melk er for kalver". "Det kan faktisk være slik at melk virker mot sin hensikt i forhold til beinskjørhet."
Jeg kjenner bare en kilde til disse påstandene, en yogaleder som de siste årene har argumentert sterkt for dette, og jeg kjenner igjen argumentene han bruker. Jeg må innrømme at deler av argumentasjonen virker overbevisende, og jeg var selv villig til å tro på den. Men før jeg akseptert konklusjonen prøvde jeg å finne kilder som støttet påstanden, og fant ingen. Etter intens søking på internett fant jeg bare kilder som støttet påstanden om at melk bekytter mot benskjørhet og ble anbefalt mot benskjørhet, enten kilden var forskere, leger, helsebyråkrater eller osteoporose-foreninger. Jeg søkte også på diskusjonsgrupper for å finne støtte til påstanden om melks farlighet, men det var ikke mulig å provosere fram noen slike støtte. Det nærmeste jeg kom var en opplysning om at proteinene i melk er ugunstige i forhold til osteoporose, men at den totale virkningen av melk er positiv.
Men jeg fant støtte til påstanden i noen norske www-filer; alle var skrevet av den samme yogalederen. I en av filene (som jeg ikke finner på nettet lenger) fant jeg enda flere påstander om melk, blant annet at melk inneholder ostestoffer som virker isolendende og dermed kan påvirke de magnetiske energier i kroppen. Artikkelen inneholdt flere andre påstander i grenselandet mellom helsekost og ren antivitenskap.
Dette funnet beviser selvfølgelig ikke at yogalederen tar feil. Men må man velge mellom et, i alle fall tilsynelatende, samlet forskningsmiljø og en yogaleder som har problemer med å se forskjellen på vitenskap og antivitenskap, så vet jeg hvem jeg tror mest på.
Dette valget bør heller ikke by på problem for "Vårt blad". Skjønt problemet her er vel først og fremst manglende kildekritikk.
18. mars, 1997
For ordens skyld: Alt levende inneholder gener. Kunstig mat gjør det ikke.
For å ikke være for urettferdig: Innlegget inneholder mange riktige og fornuftige tanker om mat laget av genmodifiserte plantearter. Men språkbruken i innlegget er flere steder så omtrentlig at det tyder på en reell forvirring.
17. mars, 1997
Jeg har en mistanke om at det var "ikke-dokumenterte virkningene" hun mente, for slik det står er de to setningene direkte selvmotsigende. Kanskje det til og med var det hun sa? Slike "nyanser" går av og til journalister hus forbi.
17. mars, 1997
Mest sannsynlig er det direkte oversatt fra amerikansk, "trillion" er det samme som "billion" på norsk. Slike feil er vanlige, men like fullt: De gir en feilfaktor på 1 million.
Skjønt, har det noen betydning? Jeg tror færreste oppfatter hvor stor forskjell det er på en billion og en trillion, det er jo likevel mye mer enn man kan drømme om å vinne i Lotto. Det er vel nettopp derfor slike feil er så vanlige. Da kan man kanskje heller spørre om poenget i å fortelle barn om tall som er så store at man ikke skjønner meningen med dem selv?
Ellers påstås det at det finnes fly som flyr "over 3 Mack". Hadde det stått 3 Mach ville det betydd tre ganger lydens hastighet, noe som er en riktig påstand. Jeg antar derfor at 3 Mack enten er en skrivefeil, eller at det angir "drivstoff"-forbruket for Nordnorske flyvere.
Jeg takker Ketil Albertsen for tips.
13. mars 1997
I VG 1. april gjentas påstanden om at kroppen har 100 trillioner celler.
3. april 1997
For noen år siden vakte det store forbruket av medisin i oppdrettsnæringen bekymring, men nå er det blitt mye bedre. Ja, det er ikke måte på hvor bra det har blitt:
"Av alle levende vesener i Norge, mennesket inkludert, er det nå oppdrettsfisken som bruker minst medisin."
Jeg har hørt om "Løveapoteket" og "Svaneapoteket", men hvor får alle de andre ville dyra medisinene sine fra?
13. mars, 1997
Det er bare en hake ved det hele. Menneskets fot ble utviklet i Afrika, langt unna is og slaps og snø. Faktisk er ikke foten egnet til å gå på glatt og kaldt føre, vi må bruke sko.
Og ser man på de dyrene som er tilpasset det kalde nord, slik som isbjørn, gaupe og ulv, så er faktisk deres poter langt mer symmetriske enn den menneskelige fot.
12. mars, 1997
Toppen hittil er nok nådd av en reklame for en håndkrem med "unike flytende krystaller". Sannsynligvis inneholder kremen molekyler som kan danne flytende krystaller, og kanskje finnes det til og med flytende krystaller i kremen. Det kan til og med hende at disse krystalldannende stoffene har en positiv virkning. Men jeg tør satse mye på at en eventuell virkning av stoffene ikke skyldes deres evne til å danne flytende krystaller.
Salget derimot, kan kanskje påvirkes av det.
Selv vil jeg foreslå en krem mot kløe under navnet "Fiddelibom". Dvs. jeg vil foreslå to kremer, en standardvariant og en dyrere med et fancy tilsetningsstoff. Da kunne man lage en reklamefilm fra "Hundremeterskogen" med følgende replikkveksling mellom Ole Brumm og Ridder Bred (eller Dragen):
Jeg takker Jan Lasse Eilertsen for tips.
10. mars 1997
Når man først kjenner forklaringen kan man også finne et botemiddel. "Den utrolige ione-tannbørsten" averteres til salgs på side 27 i denne katalogen. Ved å koble et batteri til tannbørstebusten kan man, riktignok bare midlertidig, skifter tennenes polaritet fra negativt til positivt, og tennene vil avstøte plakken. Genialt, ikke sant?
Men som ofte ellers i slike saker så er vitenskapen litt mer komplissert enn det som er ønskelig. Jeg vet ikke om det med polariteten er riktig eller ikke, men det er fullt mulig. Det er nemlig mange stoffer som har en ladet overflate. Men dette skyldes ikke ekstra elektroner, noe som kan skje på overflaten av metall eller andre ledende stoffer. Tennene er isolatorer og ladningen må skyldes at overflatens struktur er slik at negativt eller positivt ladde atomer (ioner) er ytterst på overflaten. Dette kan man ikke endre bare med ett batteri. Skal man endre overflatens polaritet kan det bare gjøres ved å endre overflatens beskaffenhet, ved å endre pH eller ved å la det reagere med ulike kjemikalier.
Om det hadde vært mulig å endre polariteten med et batteri ville det likevel være umulig å endre polariteten i den del av overflaten som ligger under plakken. Hvordan skulle det være mulig å fram elektronene hit, stoffene leder jo ikke strøm! Derav følger at det er umulig å endre tannflatens polaritet, og dermed umulig å få tannflaten til å avstøte plakken, før man har fått plakken vekk fra tennene!
M.a.o., ren svindel. Det er kanskje derfor forhandleren lover både fjerning og hindring av tannsten, sunnere tannkjøtt, blendende hvite tenner og friskere pust. Når man først er ute med sprøyt er det jo ingen vits i å begrense seg.
9. mars, 1997
Men vent litt, høres ikke det litt mye ut? Det betyr jo at det må brukes nesten en kilo sprøytemidler for hver kg norsk mat vi spiser?
Min kilde i Bellona kan berolige meg med at dette sannsynligvis er feil. I 1995 var salget av sprøytemidler for landbruket 2145 tonn, eller 930 tonn aktiv ingrediens. Av en eller annen grunn har vi begge liten tro på at forbruket har økt 792 ganger, og spesielt gledelig er det i alle fall ikke.
Mest trolig er at NTB har lagt på noen nuller ekstra. Kanskje de har et lite restlager de må bli kvitt?
Jeg takker Christian Rostock i Bellona for tips og informasjoner.
4. mars 1997
Dagbladets oppslag gir en oversikt over hva som er farlig, særlig skal man passe seg for varmekabler, komfyrer, mobiltelefoner og "discman". "Mor har et jækla problem når hun står og lager mat ved komfyren", sier miljøvernlederen. Klokkeradio ved nattbordet og vannseng er heller ikke bra.
Dagbladet skriver også at Oddekalv var den som reagerte skarpest i Høringsrunden på NOU-undersøkelsen om helse-effekter av elektromagnetisk stråling: "Oddekalv er også den eneste seriøse aktøren i debatten som har krevd nasjonale grenseverdier på elektromagnetisk eksponering".
Det er da jeg begynner å lure: Hvor sterke signaler må en Dagbladet-journalist ha før han/hun stiller spørsmål ved sin kilde? Man har lært å akseptere at journalister ikke har greie på realfag. Men når man aksepterer blindt en påstand fra en yrkesaktivist, samtidig som man skriver rett ut at samtlige forskere på området er uenige, da kan det vel neppe kalles kritisk journalistikk?
Jeg takker Kjell Håkon Berget som var først til å tipse meg om denne saken.
4. mars, 1997
Det er derfor litt rart å se at filmer som "Danser med delfiner" presentert som fakta. (Se bl.a. omtalen på internett fra dansk TV.) Her finner man bl.a. påstander om at delfiner kan "scanne" mennesker med ultralyd, og dermed finne ut hva som feiler mennesker og så helbrede dem med ulike "bølger". Også øvrige påstander, bl.a. om delfiners enorme intelligens, er klassisk antivitenskap, påstander som hviler på sterk innbildningskraft og ikke på forskning.
Det er ikke første gang at NRK bruker "Fakta på lørdag" til å presentere tøv. Et kanskje enda verre eksempel var reportasjen om "Rødt Merkurium" som en hvilken som helst realist kunne avslørt som rent sprøyt. Det spørs om ikke NRK burde satse noe mer ressurser på kvalitetsikring for å trygge sin troverdiget som seriøs informasjons-kanal.
Jeg takker Terje Fredvik for tips.
1. mars 1997
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
| Martin Ystenes home page | ystenes@kjemi.unit.no |