source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mars_00.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Mars 2000

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i mars 2000

Sprøytvarsleren

  1. Blankpusset og resistent VG
  2. Mobilskråling Bergens Tidende
  3. Dyrt å ta toget Under Dusken
  4. For lite ozon i hullet! VG
  5. Det blir vanskelig Nettavisen
  6. Dyr konsesjon Dagbladet
  7. Men blåhvalen er ikke så tøff! Nettavisen
  8. Politisk radioaktivitet II Klassekampen
  9. Alle problemer kan løses med Feng Shui Akershus Amtstidende
  10. Store tall er vanskelig å holde rede på Aftenposten
  11. Politisk radioaktivitet Aftenposten
  12. Dette var farlig! P4
  13. En solflekk på rullebladet VG
  14. CNN er notorisk håpløse oversettere CNN Norge
  15. Mars er mer enn bare sjokolade Bergens Tidende
  16. Oppsprita luft Adresseavisen
  17. Beskyttelse mot atomer Nettavisen
  18. Endelig en autoritet å stole på Forsiden
  19. Myteskaping Schrödingers Katt
  20. Det VAR dinosaurer på oldemors tid. Bergens Tidende
  21. Håp for Dagbladet-journalister Dagbladet
  22. Satelittproblemer Bergens Tidende
  23. Relativistisk masseøkning? VG
  24. Kraftlinjer, skjønner du... Aftenposten
  25. Småsprøyt Flere kilder - mest fra Nettavisen
  26. Suppe på gammel spiker TV2
  27. Er ikke dette et bevis, da? NTB
  28. Det virker ikke VG
Copyright, bruk etc.
Tips, kritikk, tilsvar etc
Boken: "Sprøytvarsel".
Arkiv (> 700 oppslag)
Kunnskapstesten (test.ystenes.com)
Myter innen naturfag og miljø etc.
Populærvitenskapelige lenker
Tipse-toppen
www.vitenskap.com
Skrytealbumet, medieoppmerksomhet, kronikker etc.
Statistikk over besøk.



  • Blankpusset og resistent

    VG, 27. mars 2000.
    Amerikanske forskere har advart mot en type tannpasta som inneholder triklosan, fordi de frykter at det kan bidra til at det oppstår bakterier som er resistente mot antibiotika. Uten å vurdere holdbarheten i forskningen, så kan jeg ikke finne noen helt klare feil i journalistens formidling. Men desken bør få ris, etter å markert oppslaget med følgende setning:

    Kan gjøre deg resistent overfor antibiotika.

    Igjen, for n'te gang: Det er bakteriene som kan bli resistente. Vi er det allerede, det er derfor vi kan bruke antibiotika.

    Jeg takker Øystein Olsen for tips.

    30. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Mobilskråling

    Bergens Tidende, 27. mars 2000.
    Kreftrisikoen øker for mobiltelefonbrukere, varsler polske forskere i en foreløpig rapport. En omfattende studie av soldater som har vært utsatt for stråling lik den som brukes i mobiltelefoner viser at risikoen for kreft øker dersom man utsettes for strålingen. Undersøkelsen blir utført av professor Stanislaw Szmigielski ved det millitære instituttet for hygiene og epidemiologi i Warsawa. Opplysningene stammer fra en foreløpig rapport. --- Undersøkelsen blir ikke komplett før 2005.

    Det er merkelig hvor ukritisk man gjengir en rapport som sier at noe er farlig. Etter så mange avkreftede skremselsrapporter om hvor farlige mobilitelefoner er, bør man ikke snart begynne å stille spørsmål?

    Skjønt Bergens Tidende var mer edruelige enn Dagbladet samme dag, som kontaktet en svensk forsker som hadde deltatt i studien. "Ny strålingsalarm for mobiler" er en helt typisk Dagbladet-overskrift i denne sammenhengen. Like typisk Dagbladsk er setningen:

    Polske militære som ble utsatt for mikrobølgestråling på 70-tallet dør nå av kreft.

    Dagbladet fornekter seg heller ikke ved å kombinere oppslaget med en liste over mobiltelefoner og deres strålingsnivå. At den svenske forskeren tidligere har vært kilde til en annen av de alarmene som resten av forskningsverden har avvist, er kanskje ikke helt irrelevant i denne sammenhengen.

    Jeg kontaktet en internasjonal ekspert, Professor John Moulder, om denne studien, og han kunne fortelle at studien aldri er blitt publisert i noe anerkjent ("peer-rewieved") tidsskrift beregnet for slike studier. Hverken metoden eller datainnsamlingen er godt nok beskrevet til at andre kan vurdere det kritisk, studien tilfredsstiller derfor ikke de krav som stilles for å kunne trekke pålitelige konklusjoner. Den informasjon som foreligger indikerer også at det foreligger forhold (bias) ved datainnsamlingen som man skulle forvente kunne gi en overregistrering av kreftirisikoen.

    Med andre ord: Studien er ikke egnet til å gi troverdig informasjon, men meget velegnet til å skremme. At den foreløpige rapporten ble offentliggjort allerede i 1996 (Sci.Total Environ. 1996; 180:9-17.) burde kanskje ha fortalt en kritisk journalist at den polske rapporten ikke akkurat var noe som fikk forskningsverden til å gå av hengslene.

    Jeg takker Einar Andresen, Terje Daleng og Gunnar Rustad for tips.

    30. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Dyrt å ta toget

    Under Dusken, 06/2000.
    Etter at Signatur-togene kom, har prisen for studenter Trondheim-Oslo økt med 20%.

    Normalt venter man at de som taler en gruppes sak heller overdriver enn underdriver når de skal beskrive at noe blir verre. Her er det imidlertid omvendt. For se her hva som ligger bak:

    Alle avganger med Signatur-tog er hvite avganger, som gir 40% rabatt for studenter. Signaturavganger har erstattet flere grønne avganger med 60 prosent rabatt. Resultatet er en prisøkning på 20%, som tilsvarer 128 kroner.

    Det kan være greitt å ha så mye matematikk-kunnskaper at man ikke blir lurt. Er man riktig avansert, har man så mye matematikk-kunnskaper at man skjønner hvor mye man blir lurt. Prisøkningen er nemlig 50%.

    Jeg takker Randulf Valle og Nils Egil Søvde for tips.

    30. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • For lite ozon i hullet!

    VG, 28. mars 2000.
    Det er mye snø i nord for tiden. Den som har snakket om drivhuseffekten har tydeligvis ikke sett hvor tøff vinteren har vært i Nord-Norge i år. Kanskje man burde kalle det driviseffekten i stedet?

    Omtrent slik tenkte kanskje vaktmesteren fra Tromsø som VG intervjuet, og som klaget over all snøen han måtte måke. Dessverre hadde han ikke helt skjønt sammenhengen, og dessverre for ham visste heller ikke journalisten nok til å redde ham ut av knipa. Dermed ble fremstillingen slik:

    Ingen ozon-hjelp --- Sist tok det oss tre uker med hardt arbeid. Når jeg vet at vi har 800.000 kilo snø som skal bort fra taket, er det ikke fritt for at det krøller seg i nakken. Jeg hadde håpet på hjelp fra ozonlaget som skulle gi oss nytt klima. Det ser ikke ut til å hjelpe.

    Eh, altså: Vi tar det en gang til - helt rolig:

    1. Ozonhullet/reduksjonen av ozonnivået gir mer UV-stråling, ikke større drivhuseffekt.
    2. Økningen i CO2-nivået gir mer drivhuseffekt.

    Når det gjelder det siste, skylder jeg å gjøre oppmerksom på at det er stor usikkerhet om hvor stor den totale effekten av økningen i CO2-nivået er, og om denne CO2-økningen er årsak til temperaturstigningen vi hadde på 19-hundretallet.

    Jeg takker Jon Even Vale for tips.

    29. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det blir vanskelig

    Nettavisen, 28. mars 2000.
    Over 50 kokker, forbrukere, fagforeningsledere, forskere og miljøvernere krever at myndighetene vedtar et midlertidig forbud mot genmat i ti år.

    Nå kan man diskutere hvor lurt dette er, men det er en annen sak. Grunnen til sprøytvarslingen er Nettavisens overskrift:

    Krever genforbud.

    En ting er sikkert: Blir det genforbud i Norge, flytter jeg utenlands!

    Jeg takker Asbjørn Dyrendal for tips.

    28. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Dyr konsesjon

    Dagbladet, 24. mars 2000.
    TV2 må fornye konsesjonen sin snart, og tidligere kulturminister Åslaug Hagas mener at TV2 bør betale for konsesjonen og at pengene skal gå til et fond for å lage ny norsk film. Hennes forslag inneholder blant annet dette punktet:

    TV2 pålegges en ny konsesjonsavgift, på et femsifret antall millioner, som går direkte til det nye fondet.

    Det blir mange dårlig filmer på markedet, hvis det lille norske miljøet skal bruke over 10 milliarder kroner til filmproduksjon. For å ikke å snakke om hvor mye reklame TV2 må sende for å finansisere konsesjonsavgiften!

    Jeg takker Tonje Marita Bjerkan for tips.

    28. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Men blåhvalen er ikke så tøff!

    Nettavisen, 28. mars 2000.
    En ny, kjempestor, kjøttetende dinosaur er funnet i Argentina melder Nettavisen:

    Verdens største dinosaur gravd fram --- Fossilene som er gravet fram i Argentina, tyder på at denne dinosauren var 15 meter lang og veide ni tonn --- Den nyoppdagede og ennå ikke navngitte øglen av familien Carcharodontosaurus var ifølge Lessem trolig den største skapning som noensinne har levd på jorda.

    Nei, nei, nei! At den nye dinosauren var større en Tyrannosaurus Rex betyr ikke at den var verdens største. De store firefotede, langhalsede dinosaurene som Brachiosaurus, Diplodocus og Apatosaurus var mye større enn dette, 20-30 meter lange, og mange ganger så tunge. Faktisk er det oppdaget dinosaurer de siste tiårene (Seismosaurus, "ultrasaurus" etc.) som kan ha vært over 30 meter og kanskje kan ha veid mer enn 100 tonn. Og om det ikke holder, så har man blåhvalen med sine 30 meter og 150 tonn. Den nålevende blåhvalen er trolig den største dyrarten som noensinne har levd på jorden!

    Derimot kan den nyoppdagede dinosauren ha vært historiens største rovdyr. Og den gjør seg absolutt mye bedre enn blåhvalen i en skrekkfilm.

    Jeg takker Jørgen Døvle for tips.

    28. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Politisk radioaktivitet II

    Klassekampen, 23. mars 2000.
    Også Klassekampen har tatt opp rapporten om at NATO slapp "radioaktive granater" i Kosovo-krigen, til og med på lederplass. Jeg har en mistanke om at det blant annet er mitt arbeid Jon Michelet sikter til med denne formuleringen:

    I enkelte vitenskapelige miljøer ble kampanjen vår latterliggjort, og vår påpekning av helserisikoen som følge av radioaktiv stråling og forgiftning etter spredning av støv ble stemplet som useriøs.

    Klassekampen avviser altså motargumenter som latterliggjøring fra "enkelte vitenskapelige miljøer". Men jeg tviler faktisk på at Jon Michelet kan finne et eneste tyngre naturvitenskapelig miljø som har satt seg inn i hva saken gjelder og som ikke vil oppfatte Klassekampens påstander om at "Kosovo kan bli kjernefysisk ødemark" (7. april) og "I dag er det ikke mulig å holde den snikende atomkrigen skjult" (31. mars) (begge ved Peter M. Johansen) som meget tendensiøse og endog grovt feilaktige.

    Det er også litt for lettvint å skrive om sannheten om Natos bruk av radioaktive granater i krigføringen mot Jugoslavia og at KFOR-styrken må straks få ordentlig informasjon om faren de ennå er utsatt for, når norges sterkeste fagmiljø på området - Statens Strålevern - faktisk har konkludert at den radioaktive risikoen er meget liten.

    Det tok tid før jeg tok opp påstandene rundt effektene av "uttynnet uran" på denne spalten, saken var for betent til at jeg turde røre den uten å være meget sikker. Da jeg først bestemte meg for å gjøre jobben og gå til bunns i saken, ble jeg meget overrasket over hvor lite konkret jeg fant. Jeg tror jeg aldri har opplevd en sak som så til de grader har forsvunnet mellom hendene mine etterhvert som fakta dukket opp. Og jeg har aldri oppevd en sak hvor jeg har fått så kraftige reaksjoner på å skrive det jeg faktisk oppdaget. Selv fra potensielt meget oppegående journalistiske miljø har protestene vært heftige. "Uttynnet uran" eller "D.U." står for meg erkeeksempelet på hvor feil politiske miljøer og journalister kan ta når viljen er sterk, saken er kompleks og kunnskapen innen naturfag er heller svak.

    Så beklager, Jon Michelet. Det Klassekampen har skrevet om de påståtte miljø- og helseeffekter som følge av "uranbombingen" i Jugoslavia - det er stort sett tøv. Rein, skjær tøv.

    Jeg takker Jo Even Skarstein for tips.

    24. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Alle problemer kan løses med Feng Shui

    Akershus Amtstidende, 22. mars 2000.
    Feng Shui er et motefenomen. Denne formuleringen fra en intro til en artikkel i Drammen Tidende, Buskeruds Blad, 12. februar 2000, forteller litt om hva det er - og om hvor ukritisk mange journalister fremstiller det:

    Heng en krystallkule i vinduet og flytt litt på godstolen. Mer skal det kanskje ikke til før karrieren skyter fart og harmonien får fotfeste i tilværelsen.

    Så lenge de holder seg på dette nivået, så kan det kanskje aksepteres som journalistikk - om ikke akkurat kritisk sådan. Men hva med denne fra Akerhus Amtstidende:

    Det er lurt å ha en grønn plante ved siden av PCn. Det absorberer elektromagnetisk stråling. Fredsliljer er spesielt bra til dette.

    Jeg takker Jon Henrik Gilhuus og Morten Sickel for tips.

    23. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Store tall er vanskelig å holde rede på

    Aftenposten, 22. mars 2000.
    Men det skjer ennå at det kommer inn en kunde og blar opp 181 000 knitrende tusenlapper for en skinnende ny Golf.

    Sier en en bilselger i Aftenposten. Bilselgere har et dårlig rykte på seg, og det blir ikke bedre av at man selger en Golf for 181 millioner...

    Også fotballklubbene opererer med store beløp, men dette er kanskje litt overdrevet, fra Adresseavisen 14. mars 2000:

    Real Madrid, med 1800 milliarder i gjeld.

    Da er det kanskje greitt at man av til underdriver litt. Denne er fra Nettavisen 17. mars, om da Brustad overtok som kommunalminister:

    Med nøkkelen og ministerposten følger nemlig et dramatisk underskudd på 12 millioner kroner for de norske kommunene og fylkeskommunene.

    Jeg takker Morten Sickel, Dagfinn Bratland og Tore Pettersen for tips.

    23. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Politisk radioaktivitet

    Aftenposten, 22. mars 2000.
    NATO slapp radioaktive granater

    Skriver Aftenposten som overskrift til en artikkel om bruk av D.U., dvs. "utarmet uran" i Kosovo. Lenger nede i teksten står det:

    Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, nektet lenge for at DU-ammunisjon ble brukt i angrep mot jugoslaviske styrker, men måtte erkjenne bruken etter at en militær NATO-talsmann røpet dette i fjor.

    Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært tvil om at Nato brukte DU-ammunisjon i Kosovo. Det var hele tiden klart at Nato-våpen var utstyrt med slik ammunisjon, og det gikk heller ikke mange dager før det var klart at slik ammunisjon var brukt. Det er bare å lese avisene fra Kosovo-krigens dager, så ser man at dette stadig vekk ble nevnt. I New Scientist, f. eks., kunne man endog lese omtrent hvor mye DU som var blitt brukt. 29. juni skrev jeg dette om D.U., en beskrivelse som ble til en artikkel (Bomskudd i Kosovo) i Teknisk Ukeblad, 19. august 1999. Oppysninger jeg har fått senere forteller at den virkelige helserisikoen ved DU er adskillig mindre enn det som jeg da anså som mulig.

    Journalistens manglende kunnskap illustreres også i formuleringene "slapp radioaktive granater" og "granater påført utarmet uran". Utarmet uran (DU) er ikke påført, men er hoveddelen i slike granater. Og det hjelper ikke akkurat å "slippe" panserbrytende granater på panserkjøretøy. Videre skriver Aftenposten:

    Likevel ble hjelpearbeidere som kom til Kosovo i fjor advart av KFOR-styrken mot å bevege seg nærmere enn 50 meter fra steder som ble angrepet med DU-ammunisjon.

    Det er fullt mulig at KFOR-soldater advarte hjelpearbeiderne, men i såfall handlet de ikke utfra faglig ekspertise. Statens Strålevern har slik ekspertise, og de påpekte overfor KFOR at det ikke var noen risiko forbundet å oppholde seg i områder hvor slik ammunisjon hadde vært brukt. Å gjengi slike advarsler uten å sjekke deres berettigelse, det er jevngodt med å gjengi rykter som fakta.

    I siste avsnitt i artikkelen er ryktemakeren i gang igjen. Det bør påpekes at det ikke finnes noen dokumentasjon på at det har vært noen økning av krefthyppigheten i de aktuelle områdene i Irak, og det finnes - så langt jeg har sett - ingen vitenskapelig støtte til påstandene om at DU skulle være årsak til Gulfkrigssyndromet".

    Økningen i antall krefttilfeller i Irak og det såkalte Gulf-syndromet som vestlige soldater har vært plaget av, mistenkes for å ha en sammenheng med bruk av DU-ammunisjon.

    Nettavisen hadde også oppslag om at "Natos generalsekretær George Robertson innrømmer nå at alliansen brukte panserbrytende ammunisjon som inneholdt uran under krigen i Kosovo", men har unngått de faglige blemmene. TV2 (nyheter og text-TV) fortalte også om "radioaktiv ammunisjon" som var "påført uran", og om 31.000 runder. Heller ikke de var klar over at "rounds" betyr skudd.

    CNN Norge, med NTB og Reuters som kilde, forteller om den samme "oppdagelsen", og gjentar også påstandene om kobling til Gulfkrigssyndromet og kreftøkningen i Irak. Presentasjonen følges opp av bilder av bombingen, og påstår videre at "NATOs bombing av Serbia kan ha vært farligere enn Pentagon hevdet." Men man bomber ikke med panserbrytende granater. Her dukket også følgende formulering opp, som i det minste er svært uklar:

    Stridshoder med utarmet uran er uhyre effektive panserbrytende våpen, fordi de har så høy egenvekt. De smelter ved kontakt og går igjennom stål som en kniv i smør. Problemet er imidlertid at uranet når det slippes løs forvandles til svært finkornet støv som føres med vinden.

    Jeg takker Gaute H.Andersen, Anders Bremer, Henning Hansen, Morten Moen, Trygve Eklund, Nils H Fløttre, Gunnar Rustad, Karl Helness, Leiv Michael Erling Hodne, Anders Christensen, Gaute Ullern, Jan Haugland og tre anonyme journalister for tidenes største tipsstorm til Sprøytvarsleren.

    22. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Dette var farlig!

    P4, 22. mars 2000.
    CIAs president George Tenet hevder at trusselen mot USA og allierte øker, og at flere land som er fiendtlig innstilt til vestlige demokratier enten har eller forsøker å skaffe seg biologiske og kjemiske atomvåpen.

    Fortalte P4. Jeg ble redd da jeg hørte om "biologiske og kjemiske atomvåpen". Hvordan kan vi verne oss mot slike terrorister når almennkunnskapen er så dårlig?

    Jeg takker Hans Hagen for tips.

    22. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • En solflekk på rullebladet

    VG, 22. mars 2000.
    Solflekker og uflaks senket Titanic. --- En kombinasjon av uvanlig høy aktivitet på solas overflate og ren uflaks til sjøs kan ha bidratt til at kjempeskipet "Titanic" forliste i 1912

    skriver skriver VG. Bakgrunnen er en ny teori som nettopp har blitt satt fram av en 87 år gammel, tidligere meteorolog.

    I utgangspunktet er det mye som kan sies om teorien. For det første er det vanskelig å tro at solflekkvariasjonen kunne ha endret isforholdene så raskt at ingen oppdaget det før Titanic. For det annet er det uansett vanskelig å se at det er riktig å avfeie det hele som uflaks.

    Men det største problemet med teorien slik VG beskriver den, er at 1912 faktisk var et år med et solflekkminimum...

    Jeg takker Nils S. Normann, Knut Meidal, Terje Fredvik, Bjarte Ursin, Dag Vartdal Carlsen, Roar Vinje, Svein Solvang og Pål Brekke for tipsstorm.

    22. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • CNN er notorisk håpløse oversettere

    CNN Norge, 21. mars 2000.
    CNN Norge har vist seg notorisk håpløse når det gjelder oversettelser fra originalkilder. Det finnes tydeligvis heller ingen vilje i redaksjonen til å prøve å rette det opp.

    Foreløpig siste eksempel er dette fra en artikkel om uttesting av utstyr for luftproduksjon til en fremtidig romstasjon på Mars:

    Utover luftproduksjon, kan MIP også benyttes som en rakettpropell for returen til Jorden, ifølge NASA.

    Prøv å gjett hva dette skal bety! Gir du opp, kan du slå opp ordet "propellant" i en engelsk-norsk ordbok. Hvis du ikke gidder å slå opp, og samtidig synes det virker helt naturlig at raketter drives av propeller, så kan du i stedet søke jobb i CNN Norge.

    Hvis du i tillegg mangler enhver kunnskap om kjemi, så kan du også få boltre deg med følgende formuleringer:

    Under tester i 1999, klarte MIP å produsere oksygen fra en gassatmosfære simulerte den uhyre tynne, karbonmettede atmosfæren på Mars.

    Det skal ikke mange atomer til for å mette en hel Marsatmosfære med karbon.

    Jeg takker Øystein Olsen for tips.

    22. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Mars er mer enn bare sjokolade

    Bergens Tidende, 15. mars 2000.
    Kanaler skjult under Mars. --- Mars skjuler store kanaler under sin overflate, viser nye undersøkelser av den røde planeten. Kanalene kan engang ha ledet vann til et hav som dekket planetens nordlige halvkule. ---- Kanalene er mer enn 1.600 km lange og 200 km brede, skriver Nettmagasinet.

    Dette påstår Bergens Tidende, men de skal jobbe hardt for å få meg til å tro at det har vært underjordiske kanaler av denne dimensjonen på Mars! Det hjelper ikke at man kommer med følgende småsøte formuleringer.

    Kjernereaksjoner, hvor tunge grunnstoffer har henfalt til lettere tungstoffer.

    Originalen finnes her. Den forteller ikke om underjordiske kanaler, men om overjordiske kanaler (channels) som senere har blitt dekket av sedimenter. Det er mulig å oppfatte artikkelen i Bergens Tidende riktig, men slik de beskrev det har jeg min stor tvil om Bergens Tidende oppfattet Nasa-meldingen riktig.

    Ellers hadde Nettavisen en annen artikkel om Mars 16. mars, og illustrerte det med bilde av en blå (!) planet. (Det ble rettet etter et par dager.) Neppe den store naturfaglige kunnskapen der i gården...

    Jeg takker Einar Andresen og Tommy Gravdahl for tips og Ove Dalen for informasjon.

    20. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Oppsprita luft

    Adresseavisen, 17. mars 2000.
    Oksygen og sprit mot bakterier

    skriver Adresseavisen om en ny metode for å rense luften for bakterier. Hva som skjer er vanskelig å forstå, journalisten har opplagt fått det fore at ingen i verden er i stand til å skjønne hva som skjer. På den annen side, uttrykk som "oppspritet oksygen", "klasestruktur" og "elektriske ladninger endrer strukturen på oksygenet", gir en pekepinn om at det kan være ozon det kan være snakk om.

    Dermed blir følgende påstand litt tvilsom:

    Det faktum at teknologien er tatt i bruk i operasjonsstuer i sykehus, er i seg selv et bevis på at det "oppspritede" surstoffet ikke er skadelig for mennesker.

    Ozon er aldeles ikke ufarlig, det er faktisk giftig og det irriterer luftveiene. Tenk bare på dette, kjære journalist: Hvis du får for mye ozon, får du hull i laget ditt, og da må du ligge i drivhus i minst en uke...

    Litt kunnskap gjør det mulig å avsløre tøv fra intervjuobjektet. Det hadde ikke journalisten, så her slukte han rått følgende bløff:

    Den såkalte klasestrukturen som oksygenet får, er kjent fra høyfjellsluft. Ikke minst idrettsfolk vet at slik luft har en gunstig effekt på blod og legeme.

    Den "gunstige effekten på blod og legeme" fra høyfjellsluft som idrettsfolk er ute etter er noe helt annet. Det de utnytter er at tynn luft får kroppen til å produsere flere røde blodceller, noe som gir større oksygenopptak og bedre utholdenhet.

    Jeg takker Ivar Svare for tips.

    20. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Beskyttelse mot atomer

    Nettavisen, 16. mars 2000.
    Hamstrer tabletter mot atomraketter

    har Nettavisen som overskrift over en artikkel om en by som ligger ved et atomkraftverk. Artikkelen illustreres med en animasjon som viser en eksploderende atombombe. Det ingen risiko for at et atomkraftverk skal eksplodere som en bombe, og det må opplagt være en feilkonstruksjon hvis et atomkraftverk begynner å sende ut raketter...

    Byen, som ligger like ved Pilgrim Nuclear Station i Plymouth, har kjøpt inn tusenvis av kaliumjodid-tabletter, i tilfelle atomkatastrofen skulle være et faktum, skriver USA Today. Dersom kaliumjodid blir tatt kort tid etter man har blitt eksponert for radioaktiv stråling, vil tablettene kunne beskytte kroppen mot kreft og andre sykdommer.

    Kaliumjodidtablettene hjelper kun mot en ting: Det begrenser risikoen for at folk med jodunderskudd utvikler skjoldbruskkjertelkreft på grunn av radioaktiv jod. Det er ingen vidundermedisin mot radioaktivitet.

    Jeg takker Morten Andreassen for tips.

    20. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Endelig en autoritet å stole på

    Forsiden, 17. mars 2000.
    Er du redd for kraftlinjer og mobiltelefoner, og frustrert over alle forskerne som ikke tør å fortelle deg hvor farlig det er? Da har Forsiden endelig funnet en skikkelig autorietet du kan bruke for å sette på plass de ignorante, arrogante og servile teknologene som kakler om at "det finnes ikke bevis for at det er farlig":

    Når Terry ble syk spurte legene om hun brukte mobiltelefon eller bodde i nærheten av en mast. Alle vet at elektromagnetisk stråling er farlig og at den kan forårsake kreft, sier Jerry Hall.

    Hvem Jerry Hall er? Hun er x-kona til Mick Jagger. En så stor autoritet må man høre på, hun må få lov til å spre sitt syn uhindret og uten motforestillinger gjennom media. At journalisten opptrer som mikrofonstativ, er vel helt naturlig overfor en tidligere musikerhustru.

    At "Forsiden" på den måten ønsker å stå fram som ryktespreder i stedet for som en formidler av informasjon, det sier dessverre litt om redaksjonens prioriteringer.

    Nøyaktig samme tekst er også funnet på Nettavisen. Kilden ser ut til å være Aftonbladet i Sverige. De får skylde på hverandre. Det er greitt å ha noe å gjøre mens man venter på neste oppslag om kommunale, statlige og politiske ansvarfraskrivelser og denslags.

    Jeg takker Jan Haugland for tips.

    17. og 20. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Myteskaping

    Schrödingers Katt, 14. mars 2000.
    Mennesket er den største trusselen mot jorda. Om 30 år er det dobbelt så mange av oss.

    Tro det eller ei, men denne totalt tøvete påstanden ble presentert i et prisbelønnet vitenskapsprogram, som også er NRKs største satsing innen populærvitenskapelige formidling. Med så mye fokus det har vært på befolkningsveksten de siste årene, blant annet rundt fødselen av jordboer nummer 6 milliard (symbolsk) høsten 1999, så burde fakta være kjent for redaksjonen i en så viktig sak.

    I dag er det ca. 6 milliarder mennesker på jorda. Det er forventet at det vil være knappe 9 milliarder i år 2050. Dvs. man forventer en økning på knappe 50% på 50 år, noen som er meget langt unna en fordobling på 30 år. Prognosen, fra FN 1999, er usikker, det kan i teorien bli en fordobling innen 50 år. Sjansen for at det kan skje er imidlertid liten - tallet 12 milliarder er godt utenfor et 95% konfidensintervall, slik at det er mindre enn 2,5 for en fordobling innen 50 år. Å få det til på 30 år er totalt virkelighetsfjern teori. Faktisk sier prognosene at det er overveiende sannsynlig at jordens befolkning aldri mer vil bli fordoblet.

    Jordens befolkning har aldri, i alle fall i moderne tid, blitt fordoblet på 30 år. Det hurtigste fordoblingen skjedde, såvidt jeg vet, på 42 år. Tallet 30 år kommer kun fram som et teoretisk tall hvis man tar utgangspunkt i den høyeste prosentvise befolkingsvekst man har hatt på ett år. Dette skjedde en gang rundt 1970, vi er heldigvis langt unna det nå. At jordens befolkning fordobles på 30 år, er så ekstrem som myte at jeg inntil nå bare hadde sett den én gang siden jeg begynte med Sprøytvarsleren.

    Ellers ble det sagt om månebaser at:

    Fotosyntesen gir oksygen som mennesker kan puste inn, og vann som de kan drikke.

    Fotosyntesen er en reaksjon som omdanner vann og karbondioksid til sukker og oksygen. Fotosyntesen gir ikke vann, den forbruker vann.

    Jeg takker Pål Steinar Berg, André Svee og Erik Spjelkavik for tips.

    15. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det VAR dinosaurer på oldemors tid.

    Bergens Tidende, 14. mars 2000.
    Rester av gigant-dinosaur funnet. Forskere har funnet ben av det som kan være den største kjøttetende dinosauren som har gått på jorden. --- Currie mener dinosaur-arten levde for omlag 100 år siden og var tyngre, men med kortere legger, enn den kjente T-rex. Dinosauren har et langt smalt hode med tenner formet som sakser.

    En 100 år gammel dinosaur er forhåpentlig en skrivefeil, om enn en ganske dramatisk sådan. Men jeg er ikke sikker, for hele teksten er full av merkelige formuleringer. "Rester" er opplaget feil, "ben" er litt mer akseptabelt. Men det er verken bein eller dinosaurrester å finne i fossiler - bare forsteininger. "Kortere legger" høres ut som en feiloversettelse av "shorter legs". Skjønt den merkeligste er "tenner formet som sakser". Kan det være begrepene "incisors" (fortenner) eller "scissor bit" (saksebitt) som har forvirret?

    Jeg takker Einar Andresen for tips.

    14. mars 2000.

    En annen kilde til opplysningene finnes her og her går det fram at det var en narrow, almost scissors-like shape of the skull. Ellers har Bergens Tidende nå rettet alderen til 100 millioner år.

    15. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Håp for Dagbladet-journalister

    Dagbladet, 13. mars 2000.
    Noen svenske forskere har vist at mat vi spiser bestemmer hvor mange mutasjoner som oppstår i cellene i kroppen. Det samme gjelder røyking. Nå er ikke det noen stor overraskelse, for det har lenge vært kjent at kreft oppstår som følge av mutasjoner i celler og det har lenge vært kjent at maten vi spiser - og hvor mye vi røyker - har hatt betydning for kreftrisikoen.

    Men hvis man ikke vet dette, så kan nyheten lett virke dramatisk. Med historien om Teenage Mutant Ninja Turtles i bakhodet, skilpaddene som muterte fordi noen hadde tømt et mutagen i kloakken der de bodde, kan man få meget fantasifulle forestillinger om konsekvensene av forskningsresultatet. Denne formuleringen har Dagbladet tatt fra NTB:

    Det vi stapper i oss kan påvirke arveanleggene.

    Det kan det kanskje, men det var ikke det forskerne påviste. Jeg oppfatter nemlig "påvirke arveanleggene" i dette tilfellet enten som en tro på at vår DNA-profil endres, eller at maten vi spiser påvirker våre etterkommere. Det første er opplagt ikke tilfelle. Men det andre er også tvilsomt, for det er svært mange mekanismer som hindrer at man får genskadde barn. Derfor har det vist seg å være meget vanskelig å påvise nye arvelige skader som følge av påvirking av f. eks. stråling. På den annen side øker risikoen betraktelig med farens alder, det er ca. 6. ganger så stor risiko for å få en ny arvelig defekt hvis faren en 35 år sammenlignet med hvis han er 18 år.

    Likevel var det Dagbladet selv som stod for den mest avslørende formuleringen, til og med i overskrifts form:

    Spis deg til gode gener.

    Betyr det at hvis man har problemer med sin logisk sans og å tilegne seg realfaglig eller naturfaglig kunnskap, så slipper man å bringe disse problemene videre til sine barn hvis man spiser mye grønnkål?

    Også følgende overskrift CNN Norge fortjener betegnelsen yndig:

    Slurver du med maten, får du mutasjoner

    11. mars skrev forøvrig Dagbladet at:

    Torgersen nektet gen-test

    En DNA-analyse er faktisk ikke en gentest. Bare en liten del av vårt DNA er gener, og variasjonene her er små. De fleste mutasjoner som oppstår er nemlig ugunstige, og de blir derfor blitt filtrert ut gjennom naturlig utvelgelse. Derfor studerer man deler av DNA-materialet som ikke inneholder gener, for her er variasjonene mye større.

    Jeg takker Trond Erik Vee Aune og Trygve Eklund for tips og informasjoner.

    14. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Satelittproblemer

    Bergens Tidende, 13. mars 2000.
    Sea Launch-prosjektet, hvor Kværner er involvert, har hatt en mislykket oppskytning. Fadesen kan komme til å koste Kværner over 2 milliarder kroner. Dette er en "gefundenes Fressen" for media, og medias omtale blir lett "gefundenes Fressen" for meg. Her har Bergens Tidende vist at fysikkforståelsen ikke er helt patent.

    Den ombygde oljeplattformen er plassert ved ekvator der jordens tiltrekningskraft er sterkest.

    Hvorfor det skulle være en fordel å starte oppskytningen der gravitasjonen er sterkest, er en gåte for meg, men det var tilsynelatende akseptabel logikk for journalisten. Ellers var ikke NTB så heldig med sin melding heller, dette er fra en formulering som er funnet både i Adresseavisa, i Nettavisen og i CNN Norge:

    Den russiske Zenith-raketten kom ut av kurs, og den 2,7 tonn tunge ICO F-1 satellitten kom aldri høyt nok til at tyngdekraften ville slippe taket. I stedet for å havne i bane, drøyt 10 kilometer fra jordoverflaten, ...

    Finn to feil!

    Jeg takker Einar Andresen, Audun Grimstad, Christian Stubø, Børre Holmeslet og Ole Jonny Vikholt for tips.

    14. mars 2000.

    17. mars publiserte Bergens Tidende samme artikkel med samme ordlyd og samme feil. 20 mars ble det rettet.

    20. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Relativistisk masseøkning?

    VG, 12. mars 2000.
    VG har prøvd å forklare ulykken ved Bardufoss, hvor taket på samfunnshuset plutselig knakk sammen under snømassene - og kostet tre mennesker livet:

    Inne i huset var det store mengder sambandsutstyr og annet høyteknologisk utstyr som etterretningscellen brukte under militærøvelsen. Varmen fra dette utstyret og fra det store antallet mennesker inne i gymsalen i Rudstadhøgda samfunnshus kan ha varmet opp den mer enn en meter høye snøskavlen som lå på taket - slik at snøen ble kram og veldig tung.

    At snøen ble kram og fikk høyere tetthet, det er utvilsomt. Men vil virkelig tyngden av snøen på taket bli større av at snøen blir varm? Riktignok vil energien øke når temperaturen øker, og ifølge Einstein vil dette bety en liten masseøkning. Men det er vel liten grunn til å tro at det var det VG-journalisten tenkte på....

    Jeg takker Øyvind Kaurstad, Elisabeth Moe, Ove Rune Driveklepp, Tor Erik Alræk, Reidar Helgesen, Jørn Løkken, Alvin Brattli, Frøystein Dyvik og Arne Skarpaas for en av tidenes største tipsstormer og Øyvind Erik Duguid Jensen for geografisk korreksjon.

    13. og 20. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Kraftlinjer, skjønner du...

    Aftenposten, 9. mars 2000.
    Beboerne i en bydel i Oslo protesterer mot at en kraftlinje gjennom området skal utvides. Bydelslegen klagjør problemet:

    Det er aldri påvist helsefare i forbindelse med elektrisk spenning. Det er strålingen fra strømstyrkens magnetfelt som er farlig.

    Skjønt klargjør og klargjør - er det noen som skjønte hva man mente? Journalisten skjønte det i alle fall ikke. I såfall ville han nok kanskje ha spurt byveterinæren om han ville stikke fingrene i stikk-kontakten?

    At han ikke skjønte opplysningen om "strålingen fra strømstyrkens magnetfelt" er mer forståelig...

    Jeg takker en tipser som vil være anonym.

    (Statisk elektrisitet er en enkel demonstrasjon på at spenningen ikke betyr alt her i livet, men det var nok neppe statisk elektrisitet det var snakk om i kraftlinjene. Uansett, det går an å forstå hva byveterinæren har ment - men da må man vite adskillig mer om de magnetiske feltene fra kraftlinjene enn det lille journalisten tydeligvis sitter inne med.)

    10. og 13. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Småsprøyt

    Flere kilder - mest fra Nettavisen, stort sett februar/mars 2000.
    Det er som vanlig mest tall som gir småtull, så jeg begynner der:

    Kong Harald og hans hoff koster Norge snaut 23 milliarder kroner hvert år, skrev Nettavisen 9. mars. En stund etter var det rettet til millioner.

    Samme kilde gjorde samme feil 25. februar i spalten "Stang ut" - hvor de henger ut uheldige sitater... "Dette er ingen stor sak, og små penger i den store sammenhengen". Tormod Hermansen om de 250 milliardene som Telenor tapte på den havarerte Telia/Telenor-fusjonen.

    1. mars skriver Sunnmørsposten om et billøp for 86 år siden: ...et billøp i California over 473 km. på den strekninga brukte bilen 5t 53 min og 41 sek, og hadde såleis ei gjennomsnittsfart på 123 km/time. Det skal ikke så mye hoderegningskapasitet til for å sjekke om det er riktig...

    IT-avisen skriver 24 januar: Hver sjuende har mobil. ... Nå har Island en penetrasjon på 67 prosent. Enkelt sagt betyr det at hver syvende islending har mobiltelefon. Den feilregningen er vel enda enklere å avsløre.

    VG skriver 16. februar at Nesten hver tredje mann som dømmes for mishandling, voldtekt eller drap på sin kvinnelige partner, begår nye overgrep, viser ny studie. --- 28 prosent av mennene etter opp til sju år i frihet, ble dømt for et nytt overgrep mot en kvinne. Jeg håper ikke det var forskeren som selv brukte disse formuleringene. 28% er for absolutt nærmere 1/4 enn 1/3.

    Motorsport gir en regnefeil som kanskje er lettere å avsløre, når den omtaler vektfordelingen i en rallybil: 50% av vekten er foran og 48% bak. Skjønt kanskje har bruken av lettere materialer redusert vekten av en rallybil til 98%?

    I dette oppslaget fra Adresseavisa 2. mars har de derimot fått mer enn hundre prosent. Her har avisens journalist vært ltt for ivrig når han skulel fordele pengene Rosenborg ville få ved salg av John Carew. Carew går for 100 mill. 66 mill. kroner får RBK, 50 mill. kroner til Vålerenga, 4 mill. Lørenskogs utbytte.

    Adresseavisen skrev 8. mars, at Kapasiteten er 135 TWh (terawatt) per år, eller 135 billioner watt. At en tilfeldig journalist ikke vet forskjell mellom TWh og TW er vel i tråd med hva man kan forvente. En journalist i samme avis skrev for et år siden at han trodde TWh var et amerikansk flyselskap. Men i spalten "Spør Adressa" burde man kanskje forvente at man fikk svar fra folk som kunne såpass?

    Den praktiske firehjulstrekkeren Suzuki Vitara er også litt spesiell ifølge en reklamebrosjyre. Svingradius er bare 5,3mm. Det blemmen kommer i samme kategori som Illustrert Vitenskap 1/00 som forteller om at et nytt fjernstyrt amerikansk jagerfly har en rekkevidde på 13 m.

    Bredbånd i 10 000 fots høyde skrier Nettavisen 7. mars, og viser til at det nå skal bli mulig med Internett-tilgang i fly. Det er bare det at flyene flyr i 10 000 meters høyde...

    I "Kjemi" 02/2000 ser man hvor meningsløst det fort kan bli hvis man ikke får til indeksene riktig. I et innlegg om dioksin står det De fleste angir konsentrasjoner i området 10-12 til 10-15 gram per gram i prøve. 10-15 gram dioksin i en prøve er betryggende lite. 10 til 15 gram per gram er vel nesten umulig...

    En mer opplagt feilskriving dukket opp i Dagbladet 14. februar: Han frykter at ungdommer som bruker 40-60 timer hver dag på nettet vil få problemer med å utvikle seg sosialt.

    Mens denne i Dagsavisen torsdag 10. februar krever et visst minimum av kunnskap for å avsløre: I løpet av 2000 vil Trollfeltet produsere over 300 millioner fat olje per dag.

    16. februar skriver VG nett om tre andre Megane-modeller (1.6 16V 5D, Kombi 1.4 16V 5D og 1.6 16V 5D med automatgir) med et forbruk på henholdsvis 7,0-7,1 og 7,1 liter per mil. Spesielt lave var ikke disse tallene, men de virker mer fornuftige hvis forbruket var per 100 km.

    For å se problemet med enhetene i følgende melding fra TV2, 2. mars må man kanskje misforstå med vilje: MeritaNordbanken forlenger sitt bud på Kredittkassen ... Budet er det samme som før - 44 kroner. Man skulle kunne kjøpe mange banker for den prisen.

    Tilsvarende kan følgende formulering i Aftenposten 22. februar misforstås: Statoil hadde tidligere et mål om en egenproduksjon på én million fat (159 liter) daglig.

    I VG 8. mars er selve enhetsbegrepet misforstått: Den 70 meter lange oljetankeren --- holdt på med lasting av 14.000 fat med olje da ulykken inntraff. --- Det jobbes nå på spreng med å hente opp fatene. Jeg er ikke sikker på at 14000 fat olje betyr at oljen lå på fat. Like lite som jeg tror de 1,8 millioner literne det tilsvarer lå i litermål.

    VG fortalte 16. februar om et annet olje-problem under tittelen Norsk miljøbombe utenfor Benin. Norske investorer har gitt opp en oljekilde fordi den stort sett bare inneholdt vann, og de har ikke ryddet opp etter seg. Problemet med brønnen beskrives på denne måten: 90 prosent av oljen som ble pumpet opp besto av vann, og inntektene uteble. En formulering som er lett å forstå, hvis man ikke legger merke til hva som faktisk står.

    NRK tekst-TV fortalte 28. februar at Benzen brukes i bensin for å øke oktanmengden. Neida, benzen brukes for å øke oktantallet, noe som er noe helt annet. Å tilsette benzen for å øke mengden oktan er umulig, men det forbedrer bensinens antibanke-egenskaper.

    29. februar skriver Aftenposten dette om skuddårsdagen. Det var først da den gregorianske tidsregningen kom på 1500-tallet, at det ble bestemt at februar skulle ha 29 dager hvert fjerde solår, for at solåret og kalenderåret skulle bli mest mulig likt. Dette er feil. Skuddårsdagen var allerede innført, men i den gregorianske kalenderen innførte man en ny korreksjon: Ikke skuddår i år som er delelig med 100 - unntatt de som er delelig med 400.

    Aftenpostens nettside fortalte 20. januar om en hendelse i Taipei i Thailand. Senere ble det rettet til Thaiwan, inntil de endelig klarte å få det riktig.

    Helt til slutt en liten søt skrivefeil i Nettavisen 6. mars, som de heldigvis raskt fikk rettet opp. Ta det som en kunnskapstest å finne ut hva som er feil: Sykehuset har bekreftet at også andre mødre og deres unger har blitt eksponert for den menneskelige varianten av Creutzfeldt-Jones sykdom.

    Og en søt en til fra samme kilde, 25. februar: Klass vakte naturligvis oppsikt da hun ankom Grammy-nachspielet BMG Entertainment i Hollywood med rumpen bak.

    Og absolutt helt til slutt, en søt oversettelse fra svensk, igjen Nettavisen, men denne gang 9. februar: Selve rotten spises i stedet for å skaffe til veie dyrt nøtte- eller fleskekjøtt.

    Følgende saker har jeg fått forklaring på:

    Adresseavisa 3. mars hadde et enda større hull i sin prosentregning i en artikkel om "Færre ulykker med piggfritt": I 45 prosent av ulykkene var piggdekk involvert, mens biler med piggfrie dekk var representert i 38 prosent av ulykkene. Hva brukte de siste 17 %? Svar: Antakelig sommerdekk - som altså ikke regnes som piggfrie.

    25. februar skrev Nettavisen dette, hvor logikken så ut til å ha vært snudd på hodet? Du kan stikke en skistav loddrett i bakken, finne midtpunktet på denne og holde den andre utfra punktet og inn mot terrenget. Dersom staven er horisontal, vil det si en skråning på rundt 26-27 grader. Det er brattere enn 30 grader viss staven blir for lang, forklarer Hestnes til Nettavisen. Noen av leserne har faktisk overbevist meg om at det er mulig å forstå denne riktig. Hvordan, kan du finne ut selv.

    Jeg takker Andree Svee, Trygve Eklund (to ganger), Heidi Hvatum, Nils H. Fløttre, Einar Andresen, Morten Andreassen, Rune Vamraak, John Mosand (to ganger), Svein Arne Tinnesand, Geir Ståle Tennfjord, Geir Ove Rapp, Gaute Hansen, Ingebrigt Hole, Jan Magne Sørensen, Roar Larsen, Bengt A. Morken, Aslak Heggland, Anita Fossdal, Beate Ystenes, Eric Sollelis, Ståle Pedersen, Leiv Hodne, Svein L. Ellingsen, Håkon Landa og Stig H. Skogsholm, samt en som vil være anonym, for tips og kommentarer.

    10. 13. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Suppe på gammel spiker

    TV2, 11. februar 2000.
    Strålingen fra mobiltelefoner kan gi opphav til demenssykdommer som alzheimer. Det viser forskningsresultater fra Lunds universitet i Sverige. Forsøk utført på rotter viser at strålene som mobiltelefonen sender ut fører til en for tidlig død av hjerneceller.

    Dette stod i meldingen fra TV2. I Dagbladet skrev de:

    Mikrobølgefeltene som omgir mobiltelefonen fører til lekkasjer i hjernen.
    Lekkasjene kan føre til at hjernecellene i området dør for tidlig. Det kan igjen føre til demenssykdommer på lang sikt, sier Bertil Persson, professor i medisinsk radiofysikk ved Universitetet i Lund til Aftonbladet.

    Nettavisen skrev:

    Strålingen fra mobiltelefoner kan gi opphav til demenssykdommer som Alzheimer, viser forskningsresultater fra Lunds universitet i Sverige.

    Når det er så mange som refererer til en nyhet, så må det vel være riktig? I alle fall når man i tillegg refererer til en professor ved et anerkjent universitet?

    Samtidig vet man at dårlige nyheter er gode nyheter for de som lever av å selge dem, og ingen ting er så lett å få fram i media som påstander om at noe er farlig. Det er ofte vanskelig å avkrefte slike funn, og man blir gjerne stående med bevisbyrden hvis man setter spørsmålstegn. Likevel var det meget fristende i dette tilfellet.

    Jeg fant forskernes egen beretning her. Det jeg ikke har funnet ut er hvor det er publisert. Jeg kontaktet den internasjonalt ledende eksperten John Moulder, og han fant heller ikke at det var publisert. Derimot fant han det samme som meg: Denne saken har vært framme i media mange ganger i det siste. I april 1999 brukte New Scientist dem som eksempel på hvor lett det var å skremme folk med alt som var nytt og teknologisk, og i oktober 1999 sprøytvarslet jeg VG sin presentasjon. Fremdeles er den altså ikke publisert og blitt tilgjengelig for andre forskeres kritiske vurdering. Og fremdeles blir det referert til som en nyhet.

    Men gruppen publiserte tilsvarende resultater i 1994. De resultatene ble også lagt merke til, men de fikk lite gjennomslag i forskningens verden. En artikkel av Gregory D. Lapin (Engineering in Medicine and Biology, juli/august 1996) konkluderer nokså klart at resultatet fra den svenske gruppen ikke er i samsvar med det andre har funnet, og at det heller ikke hadde vært realistisk å trekke så alvorlige konklusjoner om alzheimer selv om resultatene skulle være korrekte.

    Jeg sjekket også hva andre har skrevet om denne studien via Science Scitation Index. Artikkelen er referert 12 ganger, et tall som på ingen måte antyder at resultatet er ansett som viktig. For to av de siterende artiklene er det ikke gitt sammendrag, og i to artikler inneholdt sammendraget bare prinsippielle betraktninger - ingen resultater eller vurdering. Fra de øvrige åtte sammendragene har jeg sakset følgende:

    Hermann, 1997: At the present state of knowledge there is no positive evidence that pulsed or continuous microwave exposure in the non-thermal range confers elevated risk to the health of the brain.

    Fritze, 1997: Microwave exposure in the frequency and intensity range of mobile telephony is unlikely to produce pathologically significant changes of the blood-brain barrier permeability.

    Repacholi, 1998: It was concluded that, although hazards from exposure to high-level (thermal) RF fields were established, no known health hazards were associated with exposure to RF sources emitting fields too low to cause a significant temperature rise in tissue.

    Juutilainen, 1998: The results available today fail to support the existence of well-defined modulation-specific bioeffects from exposure to radiofrequency radiation.

    Burchard, 1998: There was a significant increase in quinolinic acid, and a trend towards an increase in tryptophan, findings consistent with a weakening of the blood-brain barrier due to exposure to the electric and magnetic fields.

    Preece, 1999: Such an effect could be consistent with mild localized heating, or possibly a non-thermal response, which is nevertheless power-dependent.

    Freude, 2000: The results accounted for a selective EMF effect on particular aspects of human information processing, but did not indicate any influence on human performance, well-being and health.

    Higashikubo, 1999: Radiofrequency electromagnetic fields have no effect on the in vivo proliferation of the 9L brain tumor.

    Andre ville kunne sakse sitater som gir et helt annet uttrykk - det gis en rekke forbehold og en rekke potensielle problemer påpekes. Men de refererte setningene er alle forpliktende for forfatterne, og viser at det bare er en eneste av de siterende artiklene som ser ut til å gi støtte til Salfords konklusjoner.

    Så inntil resultatene er publisert og har blitt vurdert av andre forskere, vil jeg betrakte dette forskningsresultatet som en tynn spiker som media snart bør slutte å koke suppe på.

    Jeg takker Asgeir Sunnanaa, Tore Oksholen, Einar Andresen og Christian Stubø for tips og professor John Moulder for informasjoner.

    7. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Er ikke dette et bevis, da?

    NTB, 5. mars 2000.
    Science Fiction-forfattere har lenge skildret en planet befolket av små grønne menn eller andre eksotiske skapninger. Sorry, sier forskere ved California-universitetets avdeling i San Diego, men de små grønne ville neppe greid seg lenge på Den Store Røde Planeten.

    Men en slik introduksjon, og med tittelen "Neppe liv på Mars likevel", slår NTB fast at Mars er en død planet.

    Analyser av svovelisotoper i et dusin meteoritter viser nemlig at disse isotopene - varianter av grunnstoffet svovel - stammer fra hydrogensulfid og svoveldioksyd.

    Jaha, nei? Skjønner du hva som menes med dette? Jeg gjør det faktisk, men det jeg ikke skjønner er hvordan dette kan være et bevis på at det ikke eksisterer liv på Mars. Det er omtrent som om noen skulle gjøre isotopanalyser av vannet på jorden og slutte at det har en vulkansk opprinnelse og følgelig ikke kan skylds liv - og derfor konkludere at jorden er død.

    Uten å ha sett originalartikkelen, så konkluderer jeg at historien høyst sannsynlig er denne: Forskere fant svovel på Mars' overflate og vurderte det som mulig at dette svovelet kunne stamme fra bakteriell virksomhet. Ved hjelp av isotopanalyser har man sjekke denne antakelsen, og antakelsen viste seg å ikke være riktig.

    Dermed har man konkludert at svovelet ikke beviser at det har vært liv på Mars, men det beviser selvfølgelig ikke at det aldri har vært liv der.

    Jeg takker Nils H. Fløttre, Leiv Michael Erling Hodne og Torgeir Holen for tips. Artikkelen er rapportert funnet hos CNN Norge 5. mars og i Aftenpostens nettavis 6. mars.

    7. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det virker ikke

    VG, 3. mars 2000.
    Neste gang barnet ditt får ørebetennelse, urinveisinfeksjon eller lungebetennelse, må du regne med å gå hjem fra legen uten antibiotika. Det hjelper ikke lenger.

    Så grove feil er det sjelden selv VG gjør. Påstanden minner om den som ser en drosje som kolliderer og som derfor konkluderer at det ikke er vits i å ringe etter drosje den kvelden. Det finnes eksempler på at det har dukket opp resistente stammer av enkelte typer bakterier. Men foreløpig er det bare en stamme av Staphylococcus aureus som er resistente mot all antibiotika.

    Hvis legen ikke vil gi barnet antibiotika, mot en bakterieinfeksjon så er det ikke fordi det ikke virker, men kanskje for å unngå at det dannes nye resistente stammer. Får barnet antibiotika er det nokså sikkert at den virker, og hvis ikke er det meget sannsynlig at det finnes et annet antibiokum som virker.

    At det kan bli mer problematisk i framtiden, er en annen sak.

    I det hele tatt kan det virke som journalisten har forstått fint lite av det hun har skrevet, og laget en skikkelig røre av de informasjonene hun har fått. F. eks. kan den siterte setningen være en konsekvens av en opplysning om at mange slike betennelser skyldes virus. I slike tilfeller bør man ikke gi barnet antibiotika, fordi antibiotika ikke virker mot virus.

    Det man normalt kaller antibiotika brukes heller ikke mot sopp, og sopp er ikke særlig flinke til å utvikle resistens mot soppmidler. Derimot kan antibiotikabruk gjøre at man får soppinfeksjoner, fordi kuren dreper bakterier som hindrer soppangrep. Forvirret? Det ble journalisten også. Ved siden av artikkelen finner man nemlig en "Skrekkliste", en liste over smittekilder som er blitt resistente mot antibiotika, og deres virkning. Nederst på lista finner man:

    Sopp: Alvorlige soppinfeksjoner.

    Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips og Asbjørn Støylen for informasjoner.

    3. og 7. mars 2000.

    Opp til hovedmenyen.