source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mai_99.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Mai 1999

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i mai 1999

Sprøytvarsleren

  1. Brennbar helium CNN Norge
  2. Hva brast så høyt? VG
  3. Ikke stol på Dagbladet Dagbladet
  4. Sluk ikke fakta! Nationen
  5. Bakterier mot dykkersyke Aftenposten
  6. La oss se... Aftenposten
  7. Midlertidig sterk krone CNN Norge
  8. Når nettene blir korte CNN Norge
  9. Hvad fanden nøler I efter? Nettmagasinet
  10. Inklusive halvsjanser? TV2 Sporten
  11. Stråling, vet du VG
  12. Avslørende av redaktøren av The Earth Times Newsweek
  13. Hva spiste du i 1984? Byavisen
  14. Små og store vannmolekyler Villmarksliv
  15. Det er mye man vet om det som ikke eksisterer Dagbladet
  16. Tidkrevende jobb Dagens Næringsliv
    • Oppfølger fra CNN Norge
  17. Argumenter er uvesentlig Aftenposten
  18. Beskjeden høyspent Østlandets blad
  19. Mer jordstråle-"fakta" Bergens Tidende

Copyright, bruk etc.

Tips, kritikk, tilsvar etc

Boken: "Sprøytvarsel".

Arkiv (> 400 oppslag)

Kunnskapstesten (test.ystenes.com)

Myter innen naturfag og miljø etc.

Populærvitenskapelige lenker

Tipse-toppen

www.vitenskap.com

Skrytealbumet, medieoppmerksomhet, kronikker etc.

Statistikk over besøk.




  • Brennbar helium

    CNN Norge, 31. mai 1999.
    En stor modellsigarett fylt med fargerike heliumballonger skule kappes i to slik at ballongene steg til værs. Men i stedet gikk hele sigaretten i lufta da den skulle kappes i to. Flammene slo opp og ballongene eksploderte.

    Skriver CNN Norge. Enten så har den som fortalte om hendelsen smurt godt på, eller så var det hydrogengass i ballongene. Hvis de virkelig fikk helium til å reagere eksplosivt, så har de fortjent en Nobel-pris i kjemi. Minst.

    Jeg takker Bjørn Simon Rød for tips.

    31. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hva brast så høyt?

    VG, 30. mai 1999.
    Melodi Grand Prix av din hånd, Stig van Eijk. Med støyende bråk på øret var det vanskelig å synge, van Eijk sang surt og med lite trøkk - forståelig nok. Dessuten fikk han problemer med hørselen og dundrende hodepine etterpå. Men hvor høyt var det? Jo, ifølge manageren var det sensasjonelt høyt:

    Han hadde 200 desibel inn på øret. ... Det ble vanvittig høyt.

    Lydenergien var dermed hundre tusen ganger høyere enn det som gir øyeblikkelig og permanent høreselsskade, og ti ganger kraftigere en det som skal til for å drepe ett menneske.

    Med en sånn lyd på øret er det imponerende at han i det hele tatt klarte å gjennomføre.

    Jeg takker Christopher J. Helgeby for tips.

    31. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Ikke stol på Dagbladet

    Dagbladet, 22. mai 1999.
    Igjen har Dagbladet omtale av "dødsbakteriene", de hissige streptokokkene. Dessverre er streptokokker kjedelige av utseende, felles for "kokker" er at de er runde uten noen som helst utvekster. Derfor har Dagbladet i stedet valgt å pynte artikkelen med et bilde av et T4-bakteriofag, et virus som angriper bakterier.

    Men hvor har Dagbladet fått vite at en streptokokk skal se slik ut? Jo, de har sakset fra en tidligere reportasje i Dagbladet, se omtalen i Sprøytvarsleren. I Dagbladets internettutgave så "streptokokken" slik ut:

    Dermed har Dagbladet erfart det som mange har erfart før: Det er livsfarlig å bruke Dagbladet som kilde.

    Jeg takker Mads Gabrielsen for tips.

    27. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Sluk ikke fakta!

    Nationen, 14. mai 1999.
    - Spis ikke genmaten

    er overskriften til en artikkel om genmanipulert mat i Nationen. Artikkelforfatteren refererer til en påstand fra Dr. Arpad Pusztai, forskeren som ble oppsagt fordi han tabbet seg ut da han skulle fortelle om pågående studier om helseeffekter av genmat. (Se her for tidligere omtale av denne saken.) Journalisten stiller overhode ikke spørsmål ved de konklusjoner som Pusztai gir. Ukritisk enkildejournalistikk er dessverre ikke så uvanlig, men her plasserer journalisten til og med Dr. Pusztais påstander under vignetten "fakta". Her er ett av punktene:

    Rottene som spiste genpotetene, fikk mye større lever, testikler og bukspyttkjertler enn de som spiste morpotetene, og noe mindre hjerne. Større organer og kreft kan ha en sammenheng. Pusztai mener at det er særlig betenkelig å lage mat som forstørrer bukspryttkjertelen. Det oppdages stadig mer kreft i dette organet.

    Det er nok å henvise til at svært få utenom de som i utgangspunktet støttet Pusztai har kunnet trekke slike konklusjoner fra resultateten. Faktisk klarte ikke Daily Telegraph å finne en eneste en som støttet Pusztai, selv om de kontaktet 20 genforskere om saken. Når noen få kan finne så mye farlig der de andre ikke kan finne noe som helst, så må man vurdere hva man finner mest sannsynlig: Fundamentalisme hos et mindretall eller kynisme og represaliefrykt hos alle de andre?

    Men den slags kommentarer overbeviser ikke den som ser en Kopernikus i enhver som har et annet syn enn flertallet - særlig hvis synet stemmer overens med ens egne fordommer.

    Jeg takker Knut Solem for tips.

    21. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Bakterier mot dykkersyke

    Aftenposten, 29. april 1999.
    Forskere har funnet en mavebakterie som omdanner hydrogen til metangass. Oppdagelsen kan få praktisk betydning, fordi den kan forhindre at dykkere utvikler såkalt dykkersyke, skriver det britiske vitenskapsbladet New Scientist.

    Skriver Aftenposten med NTB som kilde, og har helt rett. Problemet dukker opp når de skal prøve å sette dette inn i en sammenheng:

    Dykkersyke, som også kalles trykkfallsyke, oppstår når dykkere går for raskt opp fra dyp på mer enn 50 meter. Det plutselige trykkfallet gjør at det frigjøres bobler av nitrogengass i blod og vev.

    For det første er det aldeles ikke nødvendig å stige opp fra dyp større enn 50 meter for å få dykkersyke. For det andre virker det lite effektivt å fjerne hydrogen med metanbakterier hvis problemet er nitrogenbobler?

    Artikkelen i New Scientist som det henvises til, forklarer det bedre. Poenget er at profesjonelle dykkere som kan arbeide helt ned til 600 meters dyp, ikke bruker nitrogen i det hele tatt. I stedet for vanlig luft, bruker de hydrogen/helium/oksygenblandinger. Fordi hydrogen har lavere løselighet i vann enn nitrogen, blir risikoen for dannelse av farlige gassbobler mindre; men ikke helt borte. Derfor er bakterien "Methanobrevibacter smithii" interessant.

    Grensen på 50 meter står det ingen ting om i artikelen fra New Scientist. Derimot står det at vanlige amatørdykkere som bruker vanlig luft ikke bør dykke dypere enn 45 meter. Faktisk har jeg fått informasjoner om at dybdeforskjeller helt ned til 10 meter kan være nok til å gi dykkersyke.

    Jeg takker Lars H. Dolmen som var først ute med å påpeke at dykk på mindre enn 50 meter kunne være farlige, og Olaf Trygve Berglihn og Alvin Brattli som var nøyaktig på minuttet samtidig med å tipse meg om sammenblandingen mellom nitrogen og hydrogen.

    21. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • La oss se...

    Aftenposten, 21. april 1999.
    David Moorehouse vil svikte sitt land. I stedet for å bruke sine evner til krigføring vil han nå gjøre oss synske og bidra til fred på jord, forteller Aftenposten:

    David Morehouse jobbet som synsk spion for CIA, brøt kontakten, skrev bok om hysj-hysj-metoden og vil nå lære nordmenn "telesyn".

    Morehouse var en, av et fåtall amerikanere, som fikk opplæring av CIA i såkalt "Remote Viewing". Metodene, en krysning mellom vitenskap og parapsykologi, var utviklet ved Stanford Research Institute og skulle bli en del av CIAs Stargate-program.

    Dette er helt riktig. CIA ble i 1995 tatt med buksa nede da det ble avslørt at de faktisk hadde brukt millioner av dollar til å finne ut om telepatiske evner kunne brukes i krigføring eller etterretning. Senere har de avsluttet prosjektet fordi de - etter eget utsagn - ikke fikk konkrete resultater. Med andre ord, Morehouse har brutt kontrakten med et avsluttet og forkastet forskningsprosjekt helt uten militær interesse.

    Det er nok pinlig for CIA at Morehouse avlører sider av prosjektet for offentligheten, men det er nok enda mer pinlig at de gjennom sin naivitet har gitt en sjaratan et levebrød. Heldigvis blir sjarlataner avslørt av kritiske journalister. Uheldigvis er det ikke så mange slike journalister. Litt for mange finner at limpinner er gode vagler å sitte på hvis de lukter "cover-up".

    Merk at det står Stanford Research Institute, ikke Stanford University. Det er lett å la seg lure av navnelikheter.

    Det var fem tipsere om denne saken, så jeg takker Rune Aasgaard, en som ikke har oppgitt navnet, Torkel Norum, Alvin Brattli og Ellen Johnsen for tips.

    21. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Midlertidig sterk krone

    CNN Norge, 4. mai 1999.
    NASA vil bruke 85 millioner dollar (ca. 6,3 millioner kroner) på 27 testturer med romflyet X-34.

    Skrev CNN Norge. Skjønt etter noen timer fant de ut at man neppe fikk 13,5 dollar for ei krone, og rettet opp feilen. Nå står det 633 millioner kroner.

    Jeg takker Øystein Olsen for tips.

    21. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Når nettene blir korte

    CNN Norge, 12. mai 1999.
    Små barn som sover med lyset på, kan få økt risiko for å utvikle nærsynthet når de blir eldre, ifølge en ny studie som er publisert i tidsskriftet Nature.

    CNN Norge og mange andre medier i Norge har formidlet denne sensasjonelle forskningsnyheten som til og med er publisert i det meget prestisjetunge tidsskriftet "Nature". I dette tilfellet er det derfor "Nature" som bør få sitt pass påskrevet, og kommer antakelig til å få det. Det er nemlig slik forskning fungerer i dag: Interessante resultater blir lagt fram for diskusjon, og argumenter og videre studier fra resten av forskningssamfunnet vil med tiden klare å skille klinten fra hveten. I dette tilfellet var det nok klinte.

    Men hvorfor er dette ytterst tvilsomt, og hvorfor burde man ha sett det? Jo, fordi det finnes folkegrupper som har hatt lyset på om natten også før - folk som bor nord for polarsirkelen. Og det er kjent at nærsynthet praktisk talt ikke fantes hos inuittene på Grønland tidligere.

    Med andre ord: Naturen selv har utført en test av hypotesen, og forkastet den. Sannsynligvis er det "Nature" presenterer rett og slett dårlig forskning, eller så skyldes nærsyntheten en annen årsak som opptrer oftere hos barn som sover med lyset på om natten. F.eks. sover de med lyset på fordi de er mørkredde etter å ha sett på alt for mange skumle TV-programmer ellers lest gamle norske eventyr.

    Jeg takker Dag Thrane for tips.

    19. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hvad fanden nøler I efter?

    Nettmagasinet, 24. april 1999.
    I 1974 ble det fra menneskehetens side forsøkt å sende et signal ut i verdensrommet. Frank Drake benyttet seg av Arecibo teleskopet i Puerto Rico, og 16. november 1974 sendte han et budskap ut i det ytre rom. Imidlertid har signalet tilsynelatende gått avanserte utenomjordlige sivilisasjoner hus forbi i hvert fall så langt som vi vet.

    Radiosignaler går like fort som lyset, dvs. ett lysår i året. Skulle vi ha fått svar nå bare 25 år etter, så kunne ikke sivilisasjonen ha vært mer enn 12,5 lyår unna. Når de mest overoptimistiske har regnet seg fram til at det kanskje kan være en avansert siviliasjon per en million stjerner, så forventer man ikke så mange innen det nærmeste dusinet av lysår fra jorden. Spesielt fordi det i høyden er to-tre stjerner innen den avstanden som er såpass lik solen at man kan håpe fornuftige oppvekstbetingelser i et bærekraftig miljø.

    Jeg takker Einar Andresen for tips.

    19 og 25.. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Inklusive halvsjanser?

    TV2 Sporten, 16. mai 1999.
    Viking må ha hatt en uttelling på mellom 80 og 90 prosent på sjansene sine

    Påpekte kommentatoren under kampen Viking - Vålerenga (sitert etter hukommelsen). Viking ledet 2 - 0, så det betyr at Viking må ha hatt mellom 2,2 og 2,5 sjanser...


    Omtrentlike søt var følgende fra NRK-P1 "Fotballekstra" 13. mai. Etter å ha fortalt at stillingen i en kamp var 0 - 0 satte man over til Drammen, til kampen Strømsgodset - Brann:

    Og her er det dobbelt så mange mål, for her leder Brann 1 - 0.

    Nå forstår jeg hvorfor kommentatorer roper etter kuleramme så snart det ene laget får mer enn fire mål. Inntil nå har jeg trodd at det ment som en vits.

    Jeg takker Einar Andresen for tips.

    19. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Stråling, vet du

    VG, 12. mai 1999.
    En liten elektrobrikke i mobiltelefoner skal kunne hindre radioaktiv stråling fra apparatene. ... Den lille brikken er festet til mobiltelefonens batteri, og skal virke som et strålingsskjold.

    Dette er utsnitt fra en artikkel på side 14. På side 9 står samme sak, om enn litt kortere. Her er hele: LONDON: En elektrobrikke i mobiltelefoner skal hindre radioaktiv stråling fra apparatene. I løpet av våren er brikken til salgs i amerikanske og britiske butikker.

    VG har dermed satt ny standard for misforståelser angående mobiltelefoner. Antakelig er det ordet "radiation" = stråling som her er misforstått. Antakelig må det ha vært to sett personer involvert, siden ingen oppdaget at de samme opplysningene kom to ganger. Det ille er at ingen av journalistene eller noen av de andre som måtte se notisen før den kom på trykk visste at dette var feil.

    Også Adresseavisen har problemer med begrepet stråling. I en artikkel 12. mai om organisert butikktyveri, forteller journalisten om hvordan man kan lure butikkenes tyverialarm ved å kle plastposer innvendig med aluminiumsfolie:

    Aluminiumsfolien skal visstnok skjerme strålene fra magneten.

    Så slutt å henge opp magneter på kjøleskapsdøren, ellers blir maten full av stråling.

    Jeg takker Alvin Brattli, Ulf Lunde og Einar Andresen for tips. 18. mai og 3. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Avslørende av redaktøren av The Earth Times

    Newsweek, 3. mai 1999.
    Redaktøren for The Earth Times, Pranay Gupte, har fått en side å boltre seg på i Newsweek. Det er helt utrolig at redaktøren for et miljøtidsskrift er i stand til å avsløre så ettertrykkelig at han ikke bryr seg om å sette seg inn i sakene. Engasjementet han viser er stort, men feiltettheten er så høy og feilene så grove at det ikke kan beskrives som annet enn pinlig:

    Jeg trodde faktisk at miljøvernet hadde gått inn i en fase hvor kunnskap, fakta og argumenter hadde fått større betydning. Men det ser ut til at kynisk bløff overfor et ukritisk publikum fremdeles tiltrekker seg tilstrekkelig mange betalende medlemmer til å dekke lønna til sjefs-sjarlataner.

    Jeg takker Olav S. Forseth for tips.

    12. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hva spiste du i 1984?

    Byavisen, 5. mai 1999.
    Det finnes mye rart innen alternativ medisin, og denne gangen er turen kommet til tarmskylling. Dermed er også turen kommet til å lage morsomme historier om hvorfor tarmskylling skulle fungere.

    Det er slett ikke umulig at du fortsatt bærer på en bit av biffen du spiste 1. mai for 15 år siden. --- Dagens moderne mat med kjemiske tilsetningsstoffer gjør at avfallsstoffene avleirer seg i tarmen, forblir der og lager i verste fall mye trøbbel for deg. Da kan tarmskylling være svaret på dine problemer.

    Finnes det noen dokumentasjon på dette? Joda, les her:

    Rester av tarmbakterier fra 15 år tilbake er lokalisert etter en slik tarmskylling. Huttetu.

    Jaha. Man fant ikke biffen. Man fant ikke engang bakteriene som hadde hjulpet til med å fordøye biffen. Men man fant rester av dem. Jeg ser ikke bort fra at denne historien er rester av en sak som kanskje har noe med virkeligheten å gjøre, men særlig troverdig virker den ikke. Et holdepunkt til om at dette er klassisk sjarlataneri får man i dette sitatet:

    Vi har gode resultater på fibromyalgipasienter og folk som har forskjellige leddplager. Folk med matintoleranse får et bedre liv og behandlingen er også positiv for de som er blitt tungmetallforgiftet.

    Av en eller annen grunn virker det som om slike behandlingsmåter alltid virket mot fibromyalgi og for folk som mener de er amalgamforgiftet.

    Jeg takker Lasse Postmyr for tips.

    12. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Små og store vannmolekyler

    Villmarksliv, 5/99.
    Hva er Gore-tex? Villmarksliv har utført en test av allværsklær og regntøy, og har forklart hvordan Gore-Tex virker på denne måten:

    Gore-Tex består av en mikroporøs film med 3,5 milliarder porer pr cm2. Disse porene er ca 20.000 ganger mindre enn en vanndråpe og ca 700 ganger mindre enn et vannmolekyl. Derfor trenger ikke vannet gjennom membranen.

    Dette høres jo greitt ut. Men hvordan kan det ha seg at svetten kommer ut, når vannet ikke kommer inn? Joda, det er også enkelt å forklare:

    Dampmolekylene fra svette er imidlertid mindre enn vannmolekylene, og de vil slippe gjennom porene i membranen.

    Problemet er at dampmolekyler faktisk er det samme som vannmolekyler, eneste forskjellen er at de kommer enkeltvis og ikke samlet i dråper.

    Den riktige forklaringen er at hullene er 700 ganger større enn vannmolekylene, ikke mindre. (Det tilsvarer ca. 3×1021 vannmolekyler per dråpe, de oppgitte tallene tilsvarer ca. 25.000.) Dermed blir vann i dråper stoppet av Gore-Tex, mens vannmolekyler som opptrer enkeltvis - slik de gjør i fuktig luft - slipper uhindret gjennom.

    Jeg takker Merete Askim for tips og Harald Hanche-Olsen for en korreksjon.

    10. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det er mye man vet om det som ikke eksisterer

    Dagbladet, 7. mai 1999.
    Politikerne i Seljord kommune i Telemark har nektet Jan-Ove Sundberg å bruke sjøfly under sommerens søk etter sjøormen fordi det er midt i paringstida.

    Kultur- og næringspolitikerne har vendt tommelen ned for den svenske sjøormentusiastens sjøfly-bruk på Seljordsvatnet. Politikerne er redde for å skremme og forstyrre sjøormen hvis de tillater flyet å landet på vannet midt i tidsrommet man antar er skapningens paringstid. Utvalgsmedlemmene, ledet av Lars Bjaadal, tror øyensynlig på fenomenet da man i vedtaket henviser til at sjøormen antas å ha lav formeringsevne, og at den er offisielt fredet.

    Gud bedre! Jeg sier ikke mer. Men du verden hvor mye jeg skal skrive om dette!

    (P.S. Jeg har fått kommetarer fra mange om at dette ikke er annet enn bare en god spøk fra Seljord kommune sin side. Selvsagt har jeg sett den dimensjonen, og også vurdert det som ikke usannsynlig at dette er hele forklaringen. Når jeg likevel har tatt det opp på Sprøytvarsleren så er det fordi Seljord i flere sammenhenger har gått ut og opplagt prøvd å presentere dette som en seriøs sak. Eks. var det helsides oppslag om saken i Aftenposten, 8. juni 1998, som også ble sprøytvarslet. Merk spesielt denne påstanden: Det ligger ikke noe spekulativt i at kommunen yter støtte til årets leteaksjon, sier ordføreren. )

    12. mai fulgte NTB opp med rasende kommentar fra han som fikk flyforbudet:

    Motivet er sinnsykt. Det er først når det er vitenskapelig bevist at sjøormen eksisterer at man kan slå fast når paringstiden er, sier Jan-Ove Sundberg

    Men ordføreren holder på sitt:

    Sjøormen er en fredet skapning, og det er svært trolig at paringstiden hans er på denne tiden. Fagutvalget har behandlet saken seriøst, noe vi i formannskapet også vil, sier Kleivstaul.

    Et umiddelbart poeng er at en sjøorm ikke kan ha parringstid. Det må minst to til...

    Jeg takker Rune Aasgaard for tips.

    7. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Tidkrevende jobb

    Dagens Næringsliv, 7. mai 1999.
    Norge er bra, men ikke helt på topp, som frihandelsland. I alle fall hvis man skal tro på frihandelsrapporten fra den amerikanske handelsambassadøren. Men ikke alt virker like troverdig - hvis man skal tro Dagens Næringsliv:

    Rapporten påpeker at mangel på salg av hormonbehandlede landbruksprodukter som soyabønner også skyldes forbrukerne, ikke statlig intervensjon.

    Jeg ser for meg at bonden går rundt i åkeren og gir hver soyabønne en sprøyte med hormoner. Og jeg ser for meg en journalist som har for seg en boks hvor han trekker ut et til feldig "fy-ord" når han mener han har bruk for det. Her har har trukket ut "hormonbehandlet", og ikke vinnerloddet hvor det stod "genmanipulert".


    CNN Norge (cnn.vg.no) har 5. mai en søt feilskriving om hormonkjøtt.

    Kristensen har, for å unngå handelskrig med USA, gått inn for at EU skulle godta en merkeordning, der det blir opp til forbrukerne selv å avgjøre om de vil ha mormonkjøttet.

    Er det ikke tvilsomt å måtte merke kjøttet med beskjed om oppdretterens eller kuas religion?

    Jeg takker en anonym tipser og Nils H. Fløttre for tips.

    7. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Argumenter er uvesentlig

    Aftenposten, 4. mai 1999.
    Forbrukerrådet har reagert på at "genmat" og "genplanter" vurderes forskjellig. I utgangspunktet virker denne protesten litt underlig, for det er absolutt grunner til å stille strengere krav til planter som er levnde og i teorien kan spre seg, enn til dødt materiale. Hvis man med lik vurdering mener at det skal legges de samme prinsipper til grunn - det vil si både miljømessige, etiske og samfunnsmessige - så er det mer forståelig. Likevel er det lett å få inntrykket av at reaksjonen fra Forbrukerrådet er en ren ryggmargsrefleks og ikke bygget på rasjonalitet, når man ser følgende sitat:

    Skepsisen mot antibiotikaresistente produkter er velbegrunnet. Men hvorfor skal myndighetene ta lettere på andre vitenskapelige genendringer? De kan innebære samme helse- og miljøfare, sier Wohl Sem.

    Er det ulogisk at man vurderer strengere de situasjonene hvor man på vitenskapelig grunnlag har identifisert et problem, sammenlignet med de situasjonene hvor det så langt bare har vært mulig å komme med spekulasjoner og hvor det ikke er identifisert en eneste konkret risiko? (Merk at Wohl Sem her refererer til "helse- og miljøfare", ikke til etiske problemstillinger - og at det gjelder "genmat", ikke levende materiale.)

    De vurderinger som er gjort i forhold til genmanipulet mat er gjort utfra en vitenskapelig vurdering. Skal Forbrukerrådet kritisere disse vurderingene bør de møte det med tilsvarende argumenter, eller tilkjennegi at de lar andre argumenter få større vekt. Men det må være vanskelig å stille krav til vitenskapelig dokumentasjon fra de som selger rynkekrem, når de ikke stiller tilsvarende krav til seg selv.

    4. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Beskjeden høyspent

    Østlandets blad, 3. mai 1999.
    I Oppegård har panikken for helseeffektene av kraftlinjer spredd seg, og mange har skrevet under på et opprop til kommunen.

    Det vises til at kraftlinjer med en spenning på opptil 52 kilowatt går gjennom tettbygde strøk - blant annet på Sofiemyr.

    Setningen viser en klassisk sammenblanding mellom spenning (målt i kV) og effekt (målt i kW). Journalisten kunne ha oppdaget feilen ved å tenke gjennom sitt eget strømforbruk. 52 kW er ikke mer enn det som forbrukes av et dusin husstander på en kald vinterdag, og man trenger ingen høyspentledning for å få fram en såvidt beskjeden effekt. En 52 kV høyspentledning, derimot, kan forsyne adskillig flere med elektrisk energi. Senere i artikkelen henviser avisen til kraftlinjer på 300 kilowatt, så dette er ikke en enkelt skrivefeil.

    Men også helsekonsulenten for kommunelegen i Oppegård fortjener litt ris etter denne påstanden:

    En undersøkelse som ble publisert i USA i 1979 viste at leukemi (blodkreft) hos barn var mer utbredt blant de som bodde nær kraftlinjer, men uten at man kunne bevise noen årsakssammenheng.

    Det er godt gjort av en konsulent å uttale seg kun på bakgrunn av en 20 år gammel studie, når denne sammenhengen har vært ett av de mest omdiskuterte og studerte emner innen epidemiologien siden den gang. Det må være omtrent som om man skulle nekte å ta fly utfra solidaritet med de støyplagede rundt Fornebu.

    Jeg takker Rune A. Lysebo og Nils H. Fløttre for tips.

    4. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Mer jordstråle-"fakta"

    Bergens Tidende, 30. april 1999.
    Det er forbausende hva journalister kan klare å sette under vignetten "fakta". Enda en gang er det jordstrålefenomenet som er kommet i denne rubrikken. Noen eksempler på hva Bergens Tidende lar passere som "fakta":

    Jordstråling finnes i et rutemønster over hele jordkloden, og deles opp i Hartmanngitter og Curry-nett.

    Vannårer og geologiske forkastninger kan forsterke jordstrålingen.

    Jordmagnetismen kan "lade opp" en stålfjærmadrass, og virke forstyrrende på kroppen under søvnen.

    Spørsmålet om slike stråler er skadelige er svært omdiskutert. Jordstråler blir av mange avvist som ikke-eksisterende.

    Joda, det står at mange avviser fenomenet. Men merk: Det står oppført som fakta både at det finnes jordstråler og at mange avviser dem. Så enten må vignetten "fakta" være helt uten betydning, eller så er journalisten saklig overbevist om at det er de som avviser jordstrålingen som er overtroiske.

    Fra artikkelen kommer en interessant informasjon som ikke står under "fakta", men som er den eneste jordstråle-informasjonen i artikkelen som det faktisk er mulig å kontrollere:

    Ofte bruker han søkepinner eller pendel for å lokalisere strålefeltene. Men han kan også gjøre det mer håndfast ved hjelp av såkalt ultrakortbølgefeltmåler. Dette er et elektronisk måleinstrument.

    Hvis det er så enkelt, hvorfor er det da ingen som har klart å bruke dette instrumentet til å en gang for alle å påvise jordstrålingens eksistens? Denne jordstråle-eksperten er også uenig med andre eksperter når det gjelder betydningen av jordstrålingen som helseproblem:

    I en undersøkelse jeg selv har foretatt viste det seg at av 683 målinger var det bare i 11 tilfeller at jordstråler eller vannårer var det eneste problemet. Grunnen til at det blir fokusert så mye på jordstråler er at det står folk bak og vil selge produkter som skal skjerme mot disse, mener han.

    Den aller vanligste grunnen til uenighet om noe som har med vitenskap å gjøre er at det ikke er mulig å finne svaret ved hjelp av målinger. Kan man på en eller annen måte måle seg fram til svaret, så er det som regel ikke vanskelig å bli enige. Hvis et fenomen unndrar seg enhver vitenskapelig påvisning, så er det utvilsomt et problem å finne ut hva som er rett. Dermed er det opptil den enkelte å påstå. Det er mange religiøse sekter som baserer seg på det prinsippet.

    Jeg takker Rolf Manne for tips, og Eivind Skjæveland for tilsendt utklipp.

    3. mai 1999.

    Opp til hovedmenyen.



  • Min hjemmeside
    ystenes@kjemi.unit.no