Sprøytvarslerens arkiv,
Juli 1997

Det høres i alle fall ut som en sensasjon.

P4-nyhetene, 31. juli 1997

Litt viktigere er det at 1 av 4 tilsvarer nesten eksakt den normale kreftrisikoen i den norske befolkningen. I 1991 ble det regnet at 23% av den norske befolkningen ville få kreft.

31. juli 1997

Opp til hovedmenyen

Er vitenskapen bevisst uærlig?

Boken: Ekstremismismens tidsalder - Det 20. århundrets historie. Gyldendal 1997

I følge oversetteren er forskerne opptatt av å "forfalske" teoriene sine.

Det han opplagt har misforstått er ordet "falsificate" som er mye brukt i vitenskapsteori. "Falsificate" kan oversettes med "utprøve", i betydningen å teste eller å finne ut om de er riktige. Det er faktisk en meget ærlig målsetning å "falsifisere" sine egne teorier.

28. juli, 1997

Opp til hovedmenyen

Lang klekketid

Adresseavisen, 26/6 1997

De vel 100 eggene, ca. 13 centimeter i diameter, menes å ha vært lagt av en Tyrannosaurus Rex-hunn for omkring 140 millioner år siden.

Tyrannosaurus Rex levde på jorden for ca. 70-80 millioner år siden. Det betyr at eggene hadde en klekketid på drøye 50 millioner år. Ikke rart de døde ut!

24. juli 1997

Opp til hovedmenyen

Regn fra blå himmel

Teknisk Ukeblad, 26. juni 1997

Et amerikansk forskerteam har vist at det regner av små kometer over jorden. Nye studier av Dr. Louis Frank har bekreftet en teori om at jorden bombarderes med 30.000 kometer på 20-50 tonn hver dag. Hvem sin teori det er? Dr. Louis Frank sin. Nå er det ikke helt uvanlig at forskere bekrefter sin egen teori, men som regel er det en styrke for en teori at den inspirerer også andre forskere til å teste den. Inntil nylig har teorien vært nokså langt unna toppoppslagene i vitenskapelige tidsskrift.

Grunnen til at andre ikke har undersøkt teorier er kanskje at den virker litt for usannsynlig. Det er kanskje ikke så utenkelig at slike bombardementer skjer, men det er vanskeligere å tenke seg at det skjer uten at noen har oppdaget det. Det er ikke få argumenter mot teorien man kan bruke:

• 30.000 kometer pr døgn blir ti millioner pr. år. Det betyr ca. 1 komet pr. 10 km² pr. år. Det betyr igjen at gjennomsnittlig vil hver satellitt hvert år vil være i fare for å bli truffet av en komet som passerer mindre enn 5 km unna. Hvorfor har ingen brydd seg om det?
• Har du sett mot himmelen og sett satelitter fare forbi? Disse satelittene kan være så lavt som 300 km oppe i lufta, normalt høyere. Hvis du kan se satelittene gjennom jordatmofæren på 300 km avstand, burde romfarerne lett kunne se en enda større komet 300 km unna, mot en kullsvart himmel. De burde lett kunne se kometer fare forbi med få minutters mellomrom. Det er rart ingen har lagt merke til dem. Kanskje isen er svart?
• På grunn av faren for kollisjoner med satelitter holder man under oppsikt alle partikler i bane rundt jorden som man har funnet. Stort sett finner man alle ned til en tommes størrelse, flere av de partiklene man kjenner banen til er nede i 1 cm. Men en skur av kometer på størrelse med hus har man altså ikke sett.
• Heller ikke de seismiske målestasjonene på månen har merket noe til nedslag av disse kometene, selv om mange kometer på flere 10-talls tonn skulle ha truffet fåtalls kilometer unna. Man har heller ikke sett noen våte flekker etter de ikke uvesentlige vannmengder det her er snakk om.
• Teorien forutsetter at kometen brytes opp og fordamper som en sky i ca. 500 km høyde. Dette er en høyde som satelitter kan ha i årevis uten å miste særlig høyde, så luftmotstanden er ikke særlig stor. Hvor kommer da all energien fra til å fordampe den frosne kometen?
• Hvor skulle alt vannet komme fra? Selv om både hydrogen og oksygen er vanlige i universet, så er det faktisk meget vanskelig å finne steder med noenlunde rent vann. Det antakelig eneste stedet i vårt solsystem med så mye konsentrert vann er verdenshavene på jorden. Det burde i alle fall ha vært mye av andre slags molekyler i kometen, så mye at man burde ha sett dem.
• Nedfallet skal tilsvare 2,5 cm nedbør pr. 10.000-20.000 år. Selv om oppholdstiden bare var et par år ville likevel stoffene fra kometene utgjør en langt større mengde enn f. eks. den totale ozonmengden i øvre atmosfærelag. Ozonlaget måler man med meget stor nøyaktighet. Det er rart at ingen har merket at det er noe rart der oppe.

Jeg har flere argumenter, men det burde holde. Det finnes selvfølgelig også argumenter for å ta teorien seriøst.

• Teorien er omtalt i det anerkjente tidsskriftet New Scientist. Men dette tidsskriftet har av og til gått i baret. Bl.a. har jeg en kopi av en fullstendig tøvete artikkel over to sider om "red mercury", en av de siste årtier største og lettest avslørbare kjemirelaterte bløffer. Også på lederplass ble farene forbundet med dette stoffet tatt seriøst.
• Teorien er publisert også av NASA. Men NASA har ikke vært så heldig i det siste. Det er ikke mange som lenger tror på deres "bevis" for at det har vært liv på Mars, og nye resultater viser at meldingen om vann på månen kanskje heller ikke holder stikk (se f.eks. New Scientist, 14. juni 1997, s. 13). NASA kan se ut til å ha blitt litt for ivrige med å presentere spennende nyheter.
• Artiklen er i Teknisk Ukeblad presentert av Erik Tandberg, en anerkjent ekspert. Jeg er også skuffet over at han ikke har brukt sin store kunnskap og rutine til å ta en litt mer kritisk holdning til denne teorien.

For å ikke være for urettferdig: Artikkelen (både den i Teknisk Ukeblad og den i New Scientist) nevner to argumenter mot teorien, nemlig mangelen på observasjoner i teleskop og ved seismiske målinger på månen. Men begge presenterer dette som plausible teorier som kan ha stor betydning for vår forståelse av solsystemets dannelse. Man skal ikke se bort fra at det er noe hold i deler av teorien. Det kan til og med tenkes at det er prrsentasjonen i New Scientis og TU det er noe feil med, ikke teorien. Men slik teorien er presentert er det grunn til å etterlyse litt mer kritisk tenkning, i alle fall fra ekspertkommentatorer.

Opp til hovedmenyen

Copyright

Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

Målsetning:

Feil?

Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

Tips?

Tilbakemelding?

Opp til hoved-menyen

Martin Ystenes home page

ystenes@kjemi.unit.no