Bilder fra en spontan søppelrydding  ©Martin Ystenes

Klikk på  bildene for å få dem i større format. Originalopptakene finner du her. Siden er tilpasset en 1280x1024-skjerm.



27. oktober 2002 kom vi opp til det oppdemmede vannet ovenfor skogskapellet ved Sjøla ved foten av Vassfjellet.  På grunn av arbeider på demningen var vannet tappet ned ca. 4 meter, og en mudderdekket bunn kom til syne. Med fullt av flasker og glass og annet søppel. Hvorpå Bjørn Erik og Arnt Martin spontant satte i gang for å plukke opp det de fant. Først alle interessante flasker, deretter søppel og glass-skår og annet rusk og rask.


Her er to bilder av fangsten, men aldeles ikke hele. Vi tok med oss ca. 20 flasker som var hele, og en sekk med 10-20 kg søppel. Flaskene var til dels av gammel sort, med støpte etiketter. Vi fant til og med en 0,2 L Cocal Cola-flaske. Kun et midretall av flaskene så ut til å være av nyere dato, hvilket forteller at turkulturen kanskje har blitt noe bedre. (Se også lenger nede.)

Ellers fant vi flere store jernstenger, to solbriller for barn, to engangsgriller (fy!), to eldre tefat, en ansjosboks, tre sluker og en femøring.





Her finner Bjørn Erik en plastflaske. Legg merke til hvor brunt vannet er! Inne i plastposen var det en stein, den som hadde kastet den posen i vannet hadde i tydeligvis hatt tanke for at han/hun ikke skulle forsøple synlig, i alle fall.


Det var en enorm mengde knust glass nedenfor denne steinen. Den største innsatsen var kanskje å få plukket opp alt det. Kanskje blir det mulig å bade her neste år? Det var også flere gamle batterier og noen haglpatroner å finne her.

 

Det var nesten utrolig hva folk hadde kastet fra seg av skrot ved en så vakker rasteplass.

   

Arnt Martin syntes åpenbart at det var litt ubehagelig å bli så kald og gjørmete på hendene.

     

Begynner det å bli ryddig her, mon tro? Nå, nei. En stor jernstang og noe som ser ut som en kindereggboks og mere til viser at jobben er langt fra gjort.

 

Her ser dere hva de fant av flasker som de tok med seg hjem. Litt av hvert. Noen å samle på, og kanskje noen kroner i kassa. Hvis panteautomatene tar imot slike flasker da...

     

Sekken med alt søppelet veide 10-20 kg, og det ble for slitsomt å bære den helt ned til bilen. Vi satte den igjen på halvveien, og neste uke dro vi tilbake for å få søppelet med helt ned. Jeg tok noen bilder av Arnt Martin der han med stor møye løfter den tunge sekken, men dessverre ble de bildene slettet.

Litt interessant er det å merke følgende. Stedet hvor vi måtte sette fra oss søppelsekken var ved kapellet. Da vi kom dit neste helg, så vi at det hang plakater med spørsmål overalt på trærne. Guttene gikk umiddelbart i gang med å lese og svare på spørsmålene, det var tydelig at de gjalt et miljøvernkurs. Målet var opplagt å gi barn kunnskaper og holdninger om den enkeltes ansvar for miljøet. Antakelig hadde kurset vært vellykket.

Men søppelsekken stod der fremdeles.

Bilder fra andre turen, hvor mer søppel og flere flasker ble samlet i en annen del av vannet, finner du her.