Neverdalen i Mostadmarka, Trondheim, 3. mai, 2003. Klikk på bildene for å se dem i storformat. (http://neverland.ystenes.com)

Hyperaktive gutta på tur i "Neverland". ©Martin Ystenes

   

Arnt Martin og Bjørn Erik.     Fra stein til stein...



Første stopp var en betongbru over elva, med en rørtunnell for vannet. Her var strømmen svært strid, hvilket selvfølgelig gav inspirasjon til at mye måtte undersøkes. Kom steiner som ble sluppet inn på oppsiden ut igjen på nedsiden? Eh, der var det et så stritt stryk at de ikke klarte å se om steinene kom ut. Hjalp det om de var så store at det plasket når de ble kastet i vannet? Se på skummet som nærmet seg innløpet! Ville det være tryggest å gå med beina eller hodet først inn i røret om man skulle falle i vannet? Et lite isflak som forsvant inn i røret var særlig interessant. Alt i alt en drøy halvtime naturfag...

 isbit

Det å hoppe fra stein til stein er en utfordring. Også for Bjørn Erik gikk det bra - en stund...


Men, pytt-pytt, hva betyr vel litt våte sokker? "Varmen fra kroppen varmer opp sokkene, og da er det ikke så ekkelt likevel. Det er faktisk deilig. Jeg elsker våte sokker!" Dermed ble det mer hopping.




Her fikk Bjørn Erik et problem. Han oppdaget at han kunne hoppe over til den andre siden, men ikke tilbake. Arnt Martin vurderer situasjonen, og det hele endte opp med en seriøs diskusjon om sikkerhetstenkning. ("Bjørn Erik sier at han ikke var helt sikker på å komme tilbake da han hoppet, og likevel hoppet han. Det er veldig farlig.") Til slutt måtte pappa hjelpe til.


Arnt Martin fant mer som måtte undersøkes. Denne gangen gjaldt det hvorvidt et strå kunne brukes som sugerør. Det gikk, men det ble for kjedelig for Bjørn Erik.


Bildet til venstre er fra en jakt eller jettegryter. Det er mange av dem i denne elva, om de fleste enn er små.

Av og til sank aktivitetsnivået litt. Men bare for en kort tid.



Så ble Bjørn Erik våt igjen, men det var selvfølgelig ingen grunn til å slutte å springe omkring. I alle fall ikke når han fant en herlig, lang stokk.




Til slutt ble stokken sendt nedover elva for å se hvor langt den kom. Den kom ikke langt.