Kap. 3.: s 51-78. Støkiometri, med noe stoffkjemi inkorporert. Stort sett repetisjon fra 2KJ, og vil ikke bli systematisk forelest.
Kap. 4.: s 87-125. Ulike typer kjemiske reaksjoner, mange gode eksempler og øvingsoppgaver. Mye er repetisjon fra 2KJ, og vil ikke bli systematisk forelest.
Kap. 5.: 5.1-5.5/s. 135-149. Gasslover, partialtrykk. 5.6-5.7/ s. 146-157: Kinetisk gassteori relatert til diffusjon. 5.11/ s 171-175: Kjemi i atmosfæren.
Kap. 6.: 6.1-6.6/s. 185-199. Kjemisk likevekt, aktivitetskonseptet, heterogene likevekter. 6.8/s.204-210. Le Chateliers prinsipp. Delvis overlapp med 2KJ, men også sentrale nye konsepter.
Kap. 7.: 7.1-7.8/s. 219-253. Syrer og baser, pH, pH av sterke og svake syrer, baser, flerprotiske syrer. Beregning av pH med høyere ordens ligninger er ikke sentralt. Legg vekt på å forstå problemene utfra den generelle ligningen for Ka.
Kap. 8.: 8.1-8.3/s. 267-283. Fellesioneffekt og buffere. (Komplekse beregninger er ikke pensum.) 8.7 og 8.9/s. 309-316, 322-327. Likevekter ved fellingsreaksjoner og komplekser. pH-diagram og bufferkapasitet, slik det er beskrevet i øvingene, er også pensum. Kvalitativ analyse er ikke pensum, men gir gode eksempler på anvendelse av prinsippene. Ikke bruk Henderson-Hasselbalchs lining!
Kap. 9.: 9.1-9.2/s. 337-345. Varmekapasitet og entalpi. 9.4-9.7/s. 353-374. Kalorimetri, Hess' lov, dannelsesetalpi, energikilder. Meget sentralt stoff.
Kap. 10.: 10.1/s. 389-396. Spontanitet. 10.3-10.9/s. 404-423. Entropi, 2. og 3. lov. 10.11/s. 427-432. Likevekt og 2. lov. Kanskje det viktigste kapittelet i hele boken og i hele pensum. 10.13/s. 434-435 gir en del gode, oppsummerende kommentarer om prinsippene bak.
Kap. 11.: 11.1-11.7/s. 447-478. Elektrokjemi, galvaniske celler, konsentrasjonsceller, batterier, elektrolyse, korrosjon.
Kap. 12.: Ikke pensum, men 12.4, 12.5 og 12.9 anbefales.
Kap. 13.: 13.1-13.3/s. 567-577. Bindingstyper, elektronegativitet, polare bidinger. 13.5-13.7/s.581-584; 586-590, Ionebindinger, delvis ionsike bindinger, kovalente bindinger. (Resten av kapitlet inkluderer Lewis-strukturer, gitterenergi, bindingsenergier, oktettregel, resonans, VSEPR, og bør være interessant å lese for egen del.) Øvingene beskriver i stor grad hva som er pensum.
Kap. 12.: Ikke pensum.
Kap. 15.: Ikke pensum
Kap. 16.: 16.1-16.4/s. 731-742. Væsker og faste stoffer. Intermolekylære bindinger, sruktur i krystaller, metallbindinger. 16.10-11/s. 767-783, er ikke pensum, men de anbefales da de utdyper andre deler av pensum.
Kap. 17-21.: Ikke pensum.
Kap. 22.: 22.5/s. 993-1003. Polymere.