Source: "http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/janei/intro.html"

Kommentarer sendes til ystenes@kjemi.unit.no

Jeg forbeholder meg aller rettigheter til denne filen som følger av loven om opphavsrettigheter. Du kan ta utskrift til eget bruk, men jeg vil ikke tillate videre publisering av innholdet.

MartinYstenes

En liten populærvitenskapelig bok med grå permer

Forord

Om boken

Denne boken er skrevet utfra ren interesse. Det jeg har skrevet om er det jeg selv synest er spennede å lese om, og jeg har prøvd å få fram det spennende ved det jeg har skrevet. Organiseringen er derfor helt annerledes enn det man finner i lærebøker, men likevel tror jeg dette er en god lærebok. Helt sikker tikke for alle, men jeg vet at det var akkurat en slik bok jeg gjerne ville ha hatt da jeg var student eller skoleelev. Utgangspunktet for boken og konseptet er diverse skriv til mine studenter, og responsen jeg har fått på dem tyder på at flere tenker på samme måte som meg. Konseptet ble også premiert i den NFR-støttede konkurransen "Slå et slag for naturfagene", faktisk var dette det eneste forslaget fra universitetene som nådde opp.

Jeg har også noen visjonære tanker med denne boken, det finnes målsetninger jeg tror er vesentlige og som jeg prøver å nærme meg på denne måten. Et viktig mål er å skape interesse for naturfag, den naturfaglige tenkemåte og forskning ved å vise at logikken bak er spennende og gir rom for mye morsomt. Et annet viktig mål er å hjelpe de kunnskapstørste å skille mellom tøv og vitenskap i en rekke av de diskusjoner som er oppe i samfunnet i dag. Et tredje viktig mål er å gi argumenter for den som tror på den vitenskapelige virkelighetsfremstilling.

Men ingen skriver en slik bok bare utfra faglig interesse og visjonære tanker. Skal man ofre så mange timer på noe som gir så lite personlig gevist, må det ligge langt edlere tanker bak. Den edle tanken er som regel ren frustrasjon. Den finnes det mye av. Om dere blir overrasket over de påstandene som framsettes i denne boken, så skal dere vite at jeg har blitt like overrasket mange ganger når jeg har lett fram informasjonen. Jeg har blitt overrasket over mye jeg har trodd som viste seg å ikke stemme.  Kanskje enda mer overraskende har det vært å oppdage hvor mange som tror på enkelt av disse påstandene, og hvor hardnakket mange er villig til å forsvare tildels fullstendig ulogiske og umulige slutinger.

Fordi mange av påstandene er politisk meget betente, har jeg måtte stille meget strenge krav til min egen dokumentasjon. I neste avsnitt gjengir jeg litt av min strategi i så måte. Det viktigste har likevel vært å søke tilbakemelding, det være seg fra studenter, eksperter eller fra generelt interesserte. Ingen feil har vært for liten til å korrigeres, selv om det finnes feil som er for små til å oppdages. Svært mange har derfor medære i denne boken. Jeg vil fremdeles søke tilbakemelding og kritikk. Etter at boken er utgitt vil jeg vil lage en egen fil hvor feil blir korrigert, nye argumenter vurdert og nye informasjoner gitt. Målet er at boken skal kunne oppfattes som en absolutt pålitelig kilde.

Det du leser nå er en foreløpig utgave av boken. Før den endelige utgaven er klar skal den sendes ut til ulike eksperter som blir bedt om å vurdere innholdets holdbarhet. Men alle dere som leser boken oppfordres til å gi tilbakemelding hvis dere finner noe som er feil eller uklart eller for ensidig. Selv om dere bare er usikre, vil jeg gjerne ha tilbakemelding, for slik usikkerhet er ofte et tegn på at forklaringen er for dårlig eller at argumentasjonen ikke er god nok

Kilder og kildekritikk

Mine ambisjoner har meget høye når det gjelder holdbarheten i det jeg har skrevet. Målet er at alt skal være riktig. Ikke bare skal de informasjoner som står være dokumenterbare, jeg stiller også følgende krav:

• Påstander og opplysninger skal være gjengitt på en måte slik at de ikke er misvisende eller tatt ut av sin sammenheng.
• Konklusjonene som gis skal være i overensstemmelse med vitenskapelig konsensus der denne finnes, eller i tråd med et sterkt dominerende syn. Der uenigheten er stor, skal dette påpekes.

Det er lett å sette fram påstander. Det er også lett å dokumentere påstander. Det som er vanskelig er å finne den riktige konklusjonen og dokumentere den på en overbevisende måte.

Det er lett å dokumentere en påstand, uansett om den er riktig eller ikke. Det som er adskillig vanskeligere er å forsvare en ulogiske påstand med logikk eller feilaktige påstander med referanse til virkeligheten. Derfor har jeg så langt som mulig prøvd å argumentere utfra logikk og utfra referanse til det som er kjent. Jeg tror dette er en riktig argumentasjonsteknikk, i alle fall er den riktig overfor meg. Jeg tror det ikke før jeg forstår det. Du tror det ikke før du forstår det.

I noen tilfeller må jeg uansett ty til referanser og påstander, og da er valget av kilde, og kildekritikk, meget viktig. Man kan ikke stole på oppslag i media, det være seg dagsaviser eller magasiner. Når jeg har basert meg på slike kilder er det til enkeltopplysninger som ikke er avgjørende for konklusjonen, og jeg påpeker alltid hvor informasjonen er kommet fra.

Heller ikke artikler i vitenskapelige tidsskrift er holdbare kilder. Selv om den viser til god forskning kan det være uhyre vanskelig for en spesialist å vurdere om konklusjonen er spekulativ, om den støttes av annen forskning eller om forskerens syn virkelig representerer den allmenne oppfatning. En generell erfaring er at forskere som selv arbeider med omdiskuterte teorier ofte er upålitelige, om enn interessante, kilder. På den annen side er studier av originalartikler ofte en viktig kontroll av påstander som refereres av andre.

De kildene som har vært av størst betydning for meg er:

• Tidsskriftene "Nature" og "Scientific American". Dette er meget anerkjente tidsskrift hvor det foregår en reell debatt. Spesielt viktige kilder er tyngre oversiktsartikler av ledende eksperter, og lederskribentene holder meget høy standard. Enkeltartikler i "Nature" har en større vekt enn enkeltartikler fra kanskje noe annet tidsskrift, særlig fordi de ofte følges av kommentarartikler fra andre forskere som setter resultatet i en større sammenheng og som påpeker de usikkerheter som finnes. Diskusjonsinnlegg i tidsskriftene gir ofte viktig informasjon og korrigerer misforståelser.
• "New Scientist" er nesten i samme kategori som de foregående, men dessverre viser det seg at enkelte useriøse artikler slipper gjennom. Videre har jeg sett lederartikler av meget tvilsom kvalitet. Artikler i "New Scientist" krever derfor en mer kritisk vurdering.
• Bøker og oversiktsartikler. Slike er ofte meget gode kilder. I slike kilder kommer forfatterens syn og bakgrunn tydelig fram, noe som gjør det lettere å vurdere kilden. Finner man bøker hvor forfatteren viser stor og dyptpløyende kunnskap, og hvor vedkommende påpeker de usikkerheter som gjelder, kan man normalt stole på at hovedpåstandene er i overensstemmelse med det dominerende syn innen forskningsfronten. Lærebøker er normalt meget solide kilder så lenge man holder seg til hovedprinsippene, men de kan ofte ha feil i detaljer.
• Internett. Dette er en uhyre interessant kilde, men den forutsetter god kildekritikk. Det er viktig å se både hvor informasjonen kommer fra og hvem som referere til den. Bruker man nettet på riktig måte kan det være en like verdifull kilde som en hvilken som helst annen.
• En interessant kildetype er oversikter over klassiske misforståelser, det være seg bøker eller internettkildr (bl.a. FAQ's). Her finnes ofte interessante opplysninger, med gode kildehenvisninger. Jeg har spesielt benyttet følgende: "Everything you know is wrong" av Paul Kirchener, "Lexikon der populären Irrtümer" av Walter Krämer og Götz Trenkler, samt newsgruppen sci.skeptic sin "FAQ" eller "frequenctly asked questions". Jeg har referert en del informasjon fra disse, men aldri basert meg på slike kilder alene for hovedkonklusjoner. (Jeg har funnet feil og tendensiøse påstander i alle disse tre kildene!)
• Eksperter. Min kanskje mest pålitelige kilde til informasjon har vært enkeltpersoner som er eksperter i ulike fagområder. Enkelteksperter kan ha avvikende meninger, spesielt når de kommer inn på sine egne avgrensede forskningsområder. Men normalt vil ekspertene kunne gi sikker informasjon, og klart avvise tøv når det gjelder hovedpunkter innen emnet.
• Negativ informasjon: Dette er ofte en viktig kilde. Visse informasjoner kan man være helt sikker på vil være kjent i visse miljøer hvis den finnes og kan dokumenteres. Det har ofte vært meget effektivt å fremsette omdiskuterte påstander i fora hvor man vet mange er uenige og meningene er sterke. Hvis det finnes klare argumenter eller dokumentert kunnskap som motsier påstanden, så dukker den opp her.
• Aviser. Disse er av ulik kvalitet, og vanligvis ikke gode kilder. Noe sikrere kilder er de når de gir direkte referanse til viktige norske institutter som vet å forsvare seg mot forvrenging. I så fall blir det avisens kilde som må vurderes.

Kreditt:

Alle påstander i boken er mitt ansvar. De nedenfor nevnte hjelpere har bidratt med informasjoner, kritikk og hjelp, men de er ikke på noen måte ansvarlige for det som er skrevet.

Følgende personer har vært til særlig stor hjelp i utarbeidelse av manuskriptet:

• 1. amanuensis Knut Kai Berget, Høyskolen i Sogn og Fjordane, har fått testet svært mange grupper med spørsmål slik at jeg har fått et godt sammenligningsgrunnlag. Han har også gitt meg korreksjoner og tilbakemelding særlig innenbiologispørsmål.
• 1. amanuensis Trond Peder Flaten, Kjemisk institutt, NTNU, har sendt meg mange viktige informasjoner, korreksjoner og referanser, særlig i forbindelse med miljøkjemi og stråling av ulike slag.
• 1. amanuensis Roger Næumann, Institutt for uorganisk kjemi, NTNU, har vært min konsulent i radioaktivitetsspørsmål både i detet arbeidet og i tidligere kompendier, og har væt en en meget kritisk leser.
• Professor og Director of Radiation Biology, John Moulder, Ph.D., ved Medical College of Wisconsin, har vært en viktig kilde til informasjon om epidemiologi generelt, og om effekter av kraftlinjer og mobiltelefoner spesielt.
• Professor Rolf Manne, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen, har gitt meg mange viktige informasjoner og gitt meg viktig kildemateriale i forbindelse med fenomene jordstråling og ønskekvister/søkevinkler.
• Stipendiat Rune Selbekk, Geologisk institutt, Universitetet i Tromsø, har sendt meg flere korreksjoner, opplysninger og referanser for geologirelaterte spørsmål.
• 1. amanuensis Beate Ystenes, Høyskolen i Sør-Trøndelag, for informasjon innen en lang rekke områder av kjemien og verden utenfor.

Denne listen vil garantert vokse seg mye, mye lenger, for jeg har nettopp begynt å sende manuskriptene ut til kvalitetssikring.

Andre som har bidratt med informasjon, korreksjoner, tips, tilbakemelding og referanser, i alfabetisk rekkefølge: (Listen vil vokse, jeg har mange flere navn som skal med...)

Vidar Andreassen, Kjell Bløtekjær, Dagfinn Bratland, Asbjørn Dyrendal, Jan L. Eilertsen, Terje Fredvik, Harald Hanche-Olsen, Richard Gjerde, Torgeir Holen, Vidar R. Jensen, Rune Henning Johansen, Ellen Johnsen, Kjetil Kjernsmo, Kjell Reidar Kvam, Rolf Manne, Erik O. Pettersen, Rolf Tore Randeberg, Hans Chr. Riksheim, Erling Rytter, Einar Andreas Rødland, Øyvind Seland, Kjell Skevik, Vegar Ystenes Valstad, Arnt M. Ystenes, Rune Aasgaard

Samt mange, mange andre, spesielt kollegaer, studenter og en miljøgruppe.