Finalen ble spilt 10. juni i Roma. I selve finalekampen var det Tsjekkoslovakia som begynte best. Med sine korte kjappe pasninger overrasket de Italia, og hadde føringen i store deler av kampen. Det var ikke fullt på stadionet i Roma, men Mussolini var bant de 55000 tilskuerne. Tjue minutter før full tid i en heller kjedelig kamp, scoret Puc og sendte Tsjekkoslovakia opp i føringen. Jubelen steg blant tsjekkoslovakene som hadde reist med bil og tog for å se finalen, mens hjemmepublikum nektet å tro det de så. Tsjekkoslovakia hadde to gode sjanser til, blant annet et skudd i stolpen, men var kanskje en tanke overivrige. Italienerne la om angrepet i et desperat forsøk på å utligne. Åtte minutter før slutt utlignet en av Italias argentinere, Raimondo Orsi, men et fantastisk skudd. I ekstraomgangene viste endelig Italia de taktiske og strategiske egenskapene de var berømt for, og Angelo Schavio fikk æren av å score vinnermålet. Hele det fotballelskende Italia var i ekstase.
Resultat: Italia - Tsjekkoslovakia 2-1 (e.e.o.).
Målscorere: Raimondo Orsi og Angelo Schavio for Italia - Puc for Tsjekkoslovakia.
Dommer: M. Eklund fra Sverige.
ITALIA TSJEKKOSLOVAKIA Combi Frantisek Planicka Monzeglio Zenisek Allemnadi Ctyroky Ferraris Kostalek Luisito Monti Cambal Bertolini Krcil Enrico Guaita Junek Giuseppe Meazza Svoboda Angelo Schiavio Sobotka Ferrari Oldrich Nejedley Raimondo Orsi Puc