1. juli 1996
Kjære Sankt Edvard
Ja, kanskje har du rett. Kanskje burde jeg skamme meg over å
trekke i tvil din troverdighet. Du - den bolde forsvarer av æren
til plettfrie hedersmenn som Svein Simonnæs, Terje Askeland
og Atle Hamre.
Av ERLING GJELSVIK
Du - jusprofessoren som har en uslåelig norgesrekord i dobbelt salto
med helskru
fra det du forteller i politiavhør til det du sier i en rettssal,
slik du så overbevisende
demonstrerte dette glansnummeret under Simonnæs-saken. Du - som i sin
tid var
så velrenommert for din hederlighet og troverdighet at du kunne få
selv de mest
innfule sunnmøringer til å bla opp hundretusen-lappene når du gikk
god for en
hest.
At de samme sunnmøringene siden følte seg snytt og anmeldte deg for
bedrageri,
er selvfølgelig en del av den verdensomspennende sammensvergelsen mot
Vogt
og Nordhus - som selvfølgelig har forgreninger til Sunnmøre. Det
burde jeg
selvfølgelig ha skjønt! Nå er jo attpå til anmeldelsen henlagt!
Selvfølgelig!
Det Hans Hellighet Edvard Vogt muligens ikke helt har skjønt, er at
min maning til
rollebevissthet var ment som et velment råd. Martyrer blir så lett et
bytte for
verdens ondskap, dersom de beveger seg i samfunnets ytterkanter - for
ikke å
snakke om dersom de prøver å livberge seg der. Da er det straks
harselas opp
og harselas i mente. Bare tenk på hvordan de drev ap med Mesteren,
fordi han la
seg til en omgangskrets av tollere og syndere. Ingen ende på rykter om
korrupsjon og mafia! I sannhet en påminnelse for oss alle.
Derfor må jeg nok si at det virker litt betenkelig, når min betenksomhet
ikke gjør Sankt Edvard mer betenkt. Selvfølgelig er det håpløst
spissborgerlig å hevde at en samfunnsreformator bør avstå fra å tjene
sine penger i samfunnets randsone, med fare for å pådra seg seg anklage
om bedrageri - selv om det bare er fra sunnmøringer. Vi lever i
media-alderen, der en engelsk tronarving risikerer å miste hele
kongeriket fordi han over telefonen har fantasert om å være sin
elskerinnes tampax. Da hjelper det ikke å henvise til at Queen Elisabeth
driver med hestehandel. Hadde hun også drevet med voldsforskning i
Bergen, ville sammenlikningen vært relevant.
Jeg har ingen forutsetning for å si at Edvard Vogt bedriver
ulovligheter. Jeg sier at
han bedriver dumheter. Den opprinnelige definisjonen av det greske
ordet "idiot"
er en person som ikke forstår seg på samfunnssaker. Vogt opptrer som
en idiot
når han ikke skjønner - eller later som om han ikke skjønner - at
hans opptreden
i hestemarkedet nødvendigvis må ha skadet voldsforskningen. Han har åpnet
døren for en fremstillig av seg selv som uredelig og uetterrettelig,
og den døren
kan ikke lukkes igjen. Sant eller usant - spiller ingen rolle. Vogt
har eksponert seg
selv for en type mediaoppmerksomhet som er ekstremt klebrig.
Det er dette jeg har påpekt. Det står Vogt fritt å svare med å
inkludere meg i den
store konspirasjonen mot voldsforskningen, en uhellig allianse mellom
politi og
media. Gjerne for meg. Men kanskje burde Edvard Vogt likevel ta det
innover
seg at hans ymse måter å tjene penger på er en belastning for
korstoget hans? Så
sensitiv som voldsforskningen har vist seg å være, er det nemlig ikke
rom for
feilskjær - verken fra Vogt, Nordhus eller for den del Bratholm.
Driver du og
rydder opp i et minefelt, har du rett og slett ikke råd til å begi
deg ut på slike
sidespor som Vogts heste-eskapader representerer. I alle fall kan du
ikke komme
etterpå og være fortørnet over at en mine eksploderte.
Dømmekraft er en sjelden egenskap - ikke minst avgjørende for en som
handler med hester. Jeg er ingen hestehandler. Derfor er jeg heller ikke
ikke i stand til å avgjøre om Vogt faktisk er den helgenen han gir seg ut
for å være.
Vogt, derimot, gir seg ut for å være hestehandler. Og han er
skråsikker på at jeg
er en Judas. Altså forutsetter han at jeg er en av hans disipler.
Der svikter både helgenens hukommelse og hestehandlerens dømmekraft.
Jeg har
verken vært en av Vogts disipler eller gitt meg ut for å være en av
hans venner.
Såvidt jeg kan huske, har jeg bare hatt en lengre samtale med
voldsforskeren. Jeg
har sympatisert med voldsforskningen av en eneste grunn, som jeg har
redegjort
for mange ganger:
Jeg har selv vært utsatt for fullstendig umotivert politivold -
riktignok ikke i
Bergen, men i Oslo. Av egen erfaring vet jeg at hensynsløs,
hensiktsløs, ondsinnet
politivold har forekommet i Norge, og jeg tviler på at mitt tilfelle
er enkeltstående.
Jeg vil gjerne bidra til at fenomenet får den belysning det har krav
på. Fra alle
sider.
På bakgrunn av hvordan de har presentert sine resultater for
offentligheten, og
hvordan de siden har figurert i offentlighetens lys, må det være
tillatt å spørre om
Vogt og Nordhus er på høyde med situasjonen.
Vogts angstbiteri mot mine beskjedne innsigelser, er i grunnen ganske
talende.
Kanskje finnes det en Judas innen politivoldskomplekset? Kan hende
har Vogt
forrådt seg selv?
Om han har gjort det i vanvare, eller for tretti sølvpenger, er det
bare han
selv som vet.
Æ Dagens BA! Å Æ Markedsplassen Å Æ Leder Å Æ Debatt Å Æ Nyheter Å Æ
Sporten Å Æ På Pulsen Å Æ
Nettnytt Å
Æ SNAKK! Å Æ Spill & Vinn Å Æ Ut i verden Å Æ Bergen fra A til Å Å Æ Været
Å Æ Abonnement Å Æ Post
Å Æ Tips Å
---------------------------------------
Gunnar Mjaaland
Kr. Randers vei 15 B
N-6007 Aalesund
Norway =09
tlf.:(+47) 70122839
fax: (+47) 70122839 (formiddag)
Ps.: (+47) 96806228
gmjaalan@sn.no
----------------------------------------