Denne partner-modellen skal gjennomføres i mange sammenhenger: Ansettelser
(dvs. årsverk) kan svare til andelen som partneren har. Ledere kan gå på
omgang grovt sett proporsjonalt med partnerens innflytelse. Redaksjonelt
stoff kan signeres med medarbeiderens eventuelle partner-tilknytning i
tillegg til navnet, i den grad medarbeideren sjøl ønsker det. Dvs. "..av
Paul Bjerke (KK)". Avis X skal presenteres utad som et mangfold på
VENSTRESIDA (jeg er uenig i Kristens karakteristikk sentrum - venstre,
ihvertfall hvis han inkluderer Kr.F.-kretser i begrepet "Sentrum") og det
skal ikke på noen måte gis inntrykk av at det er enhet i redaksjonen på
saker hvor det faktisk ikke er det. Det betyr at Bosnia-stoffet vil være noe
forskjellig avhengig om det er Peter M. Johansen (KK) eller Kjell Arild
Nilsen (Ny Tid) som skriver det. Jeg ser faktisk ikke noe gigantisk problem
med akkurat dette, hvis dette håndteres riktig kan det eksplisitt uttrykte
mangfoldet (med synlig partner-tilknytning for en del av medarbeiderne )
kanskje gi avisa en særskilt attraksjonsverdi.
Vedtektene må også definere hvordan partnerskapet kan avsluttes hvis
eksperimentet mislykkes. Det er uten tvil KK som har mest å tape hvis dette
skjer, og deres rettigheter må gis tilsvarende prioritet. Med andre ord,
dette må organiseres slik at KK kan gjenoppstå uten uoverkommelige
overgangsvanskeligheter hvis prosjektet går dårlig. Tilsvarende (men med
ikke fullt så store rettigheter i "boet") må Ny Tid gis garantier.
Det er klart det er en masse problemer her: Hvem skal være ansvarlig
redaktør i avis X, f.eks.? Kanskje stillingen bør gå på omgang, med varighet
proporsjonal med partnerens andel i prosjektet? Og at ingen kan være
redaktør hvis mer en 33% av partnerstemmene er mot vedkommende peson? Hva
vet jeg, høyttenkning er herved satt i gang!
Trond Andresen