> 1)... hva radikale folk tenker og driver med/setter igang.
> Det er naturligvis saa mye forskjellig at ikke alt er like interessant aa
> fordype seg i. Men det er interessant aa vite at disse tinga er interessante
> - selv om det ikke alltid er det som fyller hodet mitt.
> Derfor sendte jeg ut dagsorden til EU-seminaret i Sandefjord i helga...
>...
> 2)Jeg er interessert i politisk litteratur og debatt. Roede Fane er mitt
> prosjekt, men jeg er interessert i tips om andre tidsskrifter og artikler.
> regner med aa faa saanne tips i dette forumet.....
Det er sjoelsagt noedvendig, men ikke tilstrekkelig, aa informere
hverandre om aktiviteter og hva som kan finnes i litteraturen.
For egen del vil jeg legge til (men det er kanskje dette Erik sikter
til med "...tenker..."):
3) AA UTVIKLE _EGNE_ OG _NYE_ POLITISKE STRATEGIER FOR DAGENS
SOSIALISTER/KOMMUNISTER/RADIKALERE HER I NORGE.
Det grunnleggende og lammende problemet for venstresida i dag er at
sosialismen (med god grunn) er nesten totalt diskreditert ikke bare
blant intellektuelle, men ogsaa blant vanlige folk. Ikke det at de er
begeistret for kapitalismen, eller at de tror at det ikke lenger finnes
et klassesamfunn, men de er resignerte og uten tro paa alternativer.
Til og med i den 3. verden, hvor kapitalismens menneskefiendtlighet
skriker i mot en, finnes det ingen samlende visjon for hva alternativet
skal vaere. Se paa Latin_Amerika, hvor den revolusjonaere retorikken og
aksjonsviljen fortsatt er paa plass, med dertil hoerende faner og
flagg, men hvor man ikke lenger veit hvordan maalet ser ut, og hvor
splittelsene oppstaar for den minste ting. se paa Afrika, hvor sterke
sosialistiske bevegelser er totalt fravaerende, bortsett fra i Eritrea
(som ogsaa har sine indre ideologiske uoverenstemmelser). Se paa
Filippinene, hvor kommunistpartiet ble ettertrykkelig splittet for et
par aar sida (denne splittelsen er daarlig rapportert i KK).
Derfor trengs det en total oppdatering av strategien for revolosjonaer
sosialisme, som maa vaere et like klart brudd med den stalinistiske og
den saakalte "marxist-leninistiske" tradisjonen, som Lenins brudd var
med sosialdemokratiet rundt 1. verdenskrig (paradoksalt nok betyr det
nye skillet etter mitt syn at vi maa skille lag med Leninismen - hva
naa det er - paa spoersmaalet om demokrati. mer om det siden).
Vi maa kunne tillate oss aa vaere dristige, og sette spoersmaal ved
svaert mye av det som er "hellig", uten at tempelets voktere skal komme
styrtende til med en gang for aa stemple utspill som kjetteri.
Noen mulige temaer for diskusjon:
HVA BETYR MEDIE- OG KOMMUNIKASJONSREVOLUSJONEN FOR REVOLOSJONAER
STRATEGI? Det eneste som hindrer den Mexicanske her fra aa massakrere
Zapatistene er deres uhyre effektive utnytting av moderne
kommunikasjoner og media. Vi har en gerilja som bruker den informerte
verdensopinion som vaapen, men den er miltaert totalt underlegen. Er
det overhodet mulig i dag aa slaa borgerskapets haer i mexico ved aa
opprette baser paa landsbygda, og saa innta byene etter flere aars
folkekrig? Jeg mener det er umulig.
HVA BETYR PLANOEKONOMIENS FALLITT FOR INNSLAGET AV MARKED UNDER
SOSIALISMEN? Og hva _er_ sosialisme egentlig, hvis det meste av varer
omsettes paa et marked. Kan man tenke seg en planlagt markedsoekonomi,
dvs. "marked uten kapitalisme", men som fortsatt essensielt er
"sosialisme"?
SKAL ANSATTE STYRE BEDRIFTENE BAADE UNDER KAPITALISMEN OG SOSIALISMEN?
Jeg mener ja, og tar den store suksessen til de saakalte
Mondragon-kooperativene i baskerland til inntekt for mitt syn. Dette
staar i motsrid til de som i utgangspunktet avviser alt slikt med
den enkle begrunnelsen "se paa Jugoslavia".
SKAL MAN SLAASS FOR SOSIALISME I SITT EGET LAND, og for nasjonal kontroll med
kapitalbevegelsene, konsesjonslover etc.? - Eller er dette faafengt
fordi det gaar mot _en_ "global landsby" uansett, og derfor kan vi ikke
snakke om sosialisme i Norge, men bare om verdenssosialismen?
HVA SLAGS KULTUR, RETORIKK, SYMBOLBRUK, AGITASJON KAN VEKKE FORNYET BEGEISTRING FOR
IDEEN OM ET IKKE-KAPITALISTISK, SOLIDARISK SAMFUNN?
Hva er det som gjoer at mye av de tradisjonelle sangene, symbolene,
talene, ordene virker litt gammelmodige og patetiske? (Jeg er klar
over at noen potensielle voktere av den rette laere naa kan nikke
gjenkjennende og sier at slike spoersmaal bare viser at det er Andresen
som har forandret seg, ikke verden.... Jeg holder likevel fast paa at min
beskrivelse gjelder svaert mange radikale og revolusjonaere mennesker,
ikke bare meg sjoel).
Kom igjen, KK-F'ere: Hva mener dere?
Trond