Mathias Bismo wrote:
> Tor Kristoffersen kritiserer på forumet Klassekampen for sin dekning av
> landsmøtet i SOS Rasisme. Det skulle bare mangle at avisa dekker negative
> sider ved en i bunn og grunn progressiv organisasjon. Det skal den gjøre. Og
> bare for å ha sagt det, det gjelder også kritikk av AKP. Saklig kritikk. Og
> kritikken av landsmøtet ble ført saklig.
Det hjelper lite at fremføringen er saklig i formen så lenge det som fremføres
saklig, er faktiske feil. Artikkelen inneholdt en rekke faktiske feil (og
uklarheter) av stor betydning for inntrykket.Eksempelvis skriver man at leder ble
valgt med 23 mot 21 stemmer, mens faktiske tallet var 27 mot 15, altså med stort
flertall. Når man samtidig sier at et titalls delegater ble underkjent, med en
opprinnelig innstilling på at 14 delegater skal underkjennes, gir man inntrykk at
delegater ble underkjent for at man skulle skaffe seg et flertall (som man ikke
hadde) gjennom juks. Det feilaktige inntrykket er "Hvis alle lovlige delegater hadde
fått stemmerett og ikke ledelsen hadde jukset, ville ledelsen blitt kastet".
Fakta er at representantene fra Trondheim og Åsane innrømmet at de ikke hadde
innkalt alle medlemmene til medlemsmøtet der delegatene ble valgt og innstillingen
fra fullmaktskomiteen (med to representanter fra hver fløy med undertegnede som
nøytral femtemann) var enstemmig på at disse ikke kunne godkjennes. Delegatene fra
Kristiansand og Bodø som ble underkjent møtte ikke opp landsmøtet. Den endelig
avstemningen om hvem som skulle ha stemmerett underkjente dermed kun en fra
Nesodden, en fra Groruddalen, en fra Grefsen og en fra Stavanger, totalt fire
representanter.
Selv om disse fire (som alle støttet opposisjonen) hadde blitt delegater, ville
sittende leder Anne Elisdabeth Hansen uansett blitt valgt med 27 mot 19 stemmer,
hvilket ville vært et stort flertall. (Understreker at alle detaljer er hentet fra
hukommelsen (den pleier å være god), fordi jeg ikke har notatene mine her nå.
Eventuelle nyansefeil i det jeg skriver vil imidlertid ikke endre noe i den logiske
konklusjonen).
Ut fra dette vil jeg helt klart tolke fremstillingen i Klassekampen som direkte
feilaktig. Man skaper et inntrykk som overhodet ikke stemmer overens med
virkeligheten. Det er imidlertid mulig at dette kun skyldes dårlig håndverk (dum og
sløv journalist) og ikke bevisst juks fra Klassekampens side.
Jeg vil gjerne understreke at jeg bidro til at en delegat fra Drammen som
fullmaktskomiteen opprinnelig ville underkjenne, fikk delegatstatus (fordi jeg mente
at han var valgt på lovlig måte). Mitt inntrykk er at denne delegaten stemte rimelig
konsekvent mot sittende ledelse. Jeg anser dette som et eksempel på at jeg oppførte
meg upartisk og nøytralt med hensyn på hvem som skulle få stemmerett. Vurderingen av
hvem som burde få stemmerett var etter min oppfatning rimelig enkel og ukomplisert.
De riktige ble delegater til slutt. Ingen ble feilaktig underkjent og ingen ble
feilaktig tilkjent delegatstatus (og begge deler er i prakis like viktig når det er
stor splittelse og klare fronter).
>
>
> For det første reagerer jeg på at gjenvalgte leder Anne Elisabeth Hansen
> nektet å svare på det hun ble spurt om, om det var vanskelig å drive en
> splittet organisasjon. Jeg ville tro at hun innerst inne mente det var det,
> men at det var vanskelig for henne å innrømme det.
>
> For det andre var det riktig å vise kritikken av organisasjonen som ble
> fremført av blant annet Leif Helland. I hele min tid i SOS Rasisme har jeg
> fått inntrykk av at aktivismen har vært det sentrale i organisasjonen, også
> når det gjelder medlemsverving. Derfor har organisasjonen utstedt
> verveblokker. Og når man betaler inn kontigenten på til en aktivist med
> verveblokk, regner man med at man blir registrert som medlem (selv om jeg
> personlig har opplevd det motsatte i for eksempel Ungdom Mot Narkotika). Det
> gjelder både Ida Gabrielsen og Leif Helland. Dersom man ikke blir det, er
> det en sak mellom SOS Rasisme sentralen og den utro tjeneren som da
> tydeligvis har stukket pengene i egen lomme. Blir det ikke det, kan man
> drive en enorm lokal satsing på organisasjonen uten å vite at man ikke er
> registrert som medlem. Det uthuler organisasjonsdemokratiet når aktivister
> blir avvist på den måten. Har man først valgt systemet med verveblokker, må
> man ta konsekvensen av de eventuelle uregelmessighetene det medfører. Det er
> ikke akseptabelt at noen skal få sitt medlemsskap bestemt av en tredjeperson
> i en organisasjon som er åpen for alle antirasister. Tor uttaler videre i
> tilfellet Leif Helland at en slik praksis vil kunne legge opp til kupping av
> SOS Rasisme. Spørsmålet mitt blir da; er det lettere å kuppe via verveblokk
> enn ved å sende inn 25 kroner på egenhånd til et kontor i Haugesund? Eller
> er det slik at kontorpersonalet sitter og sjekker CVen til enhver som melder
> seg inn for å se om vedkommende kvalifiserer kravene til ikke å være kuppmaker?
>
Ja, det er mye lettere å kuppe på den måten. På en verveblokk kan man to dager før
møtet føre opp navn og adresse og gal dato (jeg understreker at jeg ikke vil
beskylde noen for å ha gjort dette i denne saken, jeg analyserer her
problemstillingen helt teoretisk). Så kan man møte opp med penger i hånda sammen med
en rekke mennesker og påstå at de betalt for fire måneder siden. På en innbetaling
på giro vil det automatisk stå oppført dato for betaling slik at det ikke blir noen
tvil om dette.
> Martin Raknerud og Erik Skobba ble avvist fordi lokallaget deres var lagt
> ned og fordi de ikke bodde i området lenger. Nå er det faktisk slik i SOS
> Rasisme at et lokallag kan sende et hvilket som helst medlem de vil, bare
> hun er medlem i organisasjonen. Personlig mener jeg dette er en uheldig
> regel som fører til at sterke lag kan ta kontrollen over svakere lag. Men
> den er nå der. Så dermed er det ene argumentet til Tor avvist. Når det
> gjelder nedleggelse av lag, har jeg en temmelig annen erfaring enn det som
> har blitt gjort i forhold til landsmøtet. Da Porsgrunn SOS Rasisme ble
> dannet var det fordi det bestående SOS Rasisme-laget lå dødt, og at det var
> umulig å komme i kontakt med det sittende styret. Laget ble stort, og ble
> snart delt i Skien og Porsgrunn, fremdeles med Grenland som et tredje lag i
> området. Den eneste aktiviteten som var i laget, var at en ISer som aldri
> hadde jobbet aktivt fikk delegatstatus på landsmøtet i 1995. Uten formelt
> delegatvalg. Hennes status var det imidlertid aldri spørsmål om (når hører
> det riktignok med til historien at hun forlot landsmøtet kort etter at hun
> hadde kommet). Da jeg poengterte overfor "SOS Rasismes sterke mann" Kjell
> Gunnar Larsen at det var dumt med to lokallag i samme by så lenge det ene
> ikke fungerte, fikk jeg en illsint faks tilbake hvor han sa at han ikke
> kunne legge ned lag uten videre. Han måtte ha tillatelse fra
> lokallagsstyret. Hvorfor er det snudd helt opp ned nå? Hvorfor har ikke en
> gang lokallagsstyrer fått beskjed om at lagene deres er nedlagt? Dette er
> nok et udemokratisk trekk ved SOS Rasisme. Ledelsen tar seg rettigheter på
> tvers av aktivistene.
>
Poenget i forhold til Groruddalen var at det ikke var landsstyretsom la ned
lokallaget. Det var en representant lokallaget som hadde sendt beskjed om at
lokallaget var nedlagt. Vedtektene til SOS Rasisme sier klart at det finnes to måter
å nedlegge lokallag på, enten gjennom vedtak (etter gitte kriterier) i sentrale ledd
eller direkte fra lokallagets side uten mulighet for påvirkning fra ledelsens side.
I dette tilfellet kom beskjeden (fra rette vedkommende) i lokallaget, og man hadde
således ikke annet valg enn å anse laget som nedlagt.
> Jeg har i det siste lagt ned mye arbeid i SOS Rasisme. Jeg har vært aktiv i
> Skien SOS Rasisme hvor jeg blant annet har organisert avissalg og foredrag
> på borgerlig konfirmasjon og for ungdomsskoleelever i kommunen. Jeg har vært
> med å arrangere fakkeltog i forhold til krystallnatta. Jeg er også medlem av
> skoleutvalget (hvis sentralledelsen ikke har lagt ned det også). Jeg ønsker
> å drive antirasistisk kamp på bred basis. Da jeg etter sommeren flyttet til
> Bergen ble det imidlertid mindre arbeid med organisasjonen. Dette har til en
> viss grad sammenheng med valgkamp, men primært er det fordi SOS Rasisme i
> praksis ikke eksisterte i byen. Dette på grunn av samarbeidsproblemer med
> ledelsen i Haugesund (Bergen er for øvrig ikke det eneste lokallaget som har
> samarbeidsvansker med "SOS Rasismes sterke mann"). Vi var imidlertid en
> gruppe mennesker som var innstilt på å starte SOS Rasisme opp igjen etter
> landsmøtet dersom leder og hovedkasserer ikke ble gjenvalgt. Jeg har aldri
> hatt store samarbeidsvansker med Larsen, derfor var det underordnet for meg.
> Jeg finner det likevel problematisk å jobbe i en organisasjon hvis ledelse
> ikke reagerer på, men heller deltar i, dokumentfalsk og svindel. Jeg vil
> fremdeles bygge SOS Rasisme her i byen, men er nå blitt den eneste. Jeg er
> forberedt på å drive kamp innad i organisasjonen. Og jeg legger ikke skjul
> på mine hensikter. Jeg ønsker ikke en organisasjon ledet av Anne Elisabeth
> Hansen og Kjell Gunnar Larsen etter det de nå har stelt i stand. Men jeg
> innser samtidig at det å bygge SOS Rasisme i Bergen er å bygge luftslott. De
> andre jeg ville jobbe sammen med om prosjektet har eksplisitt trukket seg
> ut. Og SOS Rasisme har ikke noe godt renome noe sted i byen. Landsmøtet
> fører trolig til at SOS Rasisme blir uten aktive lokallag i Hordaland og
> Telemark, de eneste fylkene hvor jeg kjenner organisasjonen mer enn på ansikter.
>
Det er redelig å åpent ville arbeide innad for en ny ledelse/kurs dersom man
oppfører seg bra ellers. Jeg har bare et spørsmål, stemmer det at du trakk deg fra
den innstillingen som du hadde til vararepresentant til landsstyret på grunn av
gjenvalget av ledelsen? Dette ble det sagt på møtet (såvidt jeg oppfattet det) fra
den tapende opposisjonen, og jeg synes dette høres rart ut hvis du har tenkt å
fortsette å være konstruktiv og kritisk internt.
Jeg vil avslutningvis komme med et generelt poeng angåde formalia i organisasjoner.
I fredstid er det ofte fornuftig og rimelig å vise skjønn og å være snille med folk
Hvis alle er venner og alt står fint til, kan man være hyggelig og la enkelte få
stemmerett selv om formelle feil tilsier at de ikke skal ha det (eller rettere sagt
overse de formelle feilene). Man kjemper jo tross alt for de samme målene.
I situasjoner der det er strid og man har flere fronter mot hverandre stiller
imidlertid dette seg annerledes. Når slikt skjer, er det veldig viktig å være
formelt sett korrekte for å få en rettferdig avgjørelse omkring stridsspørsmålet.
Hilsen Bent Johan
- Som etter å ha bestemt seg på landsmøtet etter mye usikkerhet faktisk stemte på
gjenvalg av Anne Elisabeth Hansen (hvis det er av interesse for noen) på grunn av at
jeg anså henne som den dyktigste og mest samlende (!) kandidaten.
Innlegget er atlså lagt ut på dette forum av
Tor Kristoffersen
____________________________________________________________________
Get free e-mail and a permanent address at http://www.netaddress.com