" Skjønner ikke hvorfor noen (Roar M.) setter igang
en kampanje mot ham nå, fordi han kalte en annen debattant for "nyfrelst
jypling"."
Til det er det å si at det er å ta feil mann. Det var Trond Andresen som
brukte uttrykte "nyfrelst jypling" - og det var Mathias Bismo som fikk den.
Sonja skriver også:
"Jeg er enig med Trond og Solveig i at KVJs innlegg på KK-F er noe av det
mest interessante å lese."
Der er vi uenige - og det spiller ingen rolle.
Det som er problemet med enkelte av KVJs innlegg er at de er så
ukameratslige at de hindrer kommunikasjon. Og når det av og til tar
fullstendig over - som i innlegget mot jon Egil Brekke - blir det sånn
debattklimaet på hele forumet forsures.
Dette er et typisk eksempel på den dialektiske sammenhengen mellom form og
innhold. Enkelte på forumet synes diskusjonen om form/stil er en avsporing
- og rent sagt upolitisk. Jeg mener noe av det mest radikalt poltiske vi
gjør, er å behandle hverandre/folk ordentlig. Vi har vyer om et annet
samfunn der essensen er at folk skal ha et helt annet forhold seg imellom
(ikke utbytting, ikke undertrykking - men frigjøring). Det må være en viss
sammenheng - eller i hvertfall streben etter en retning - der vi forholder
oss til folk idag for å få fram det allrighet, konstruktive. Dette er å gi
det subjektive en sjanse, og gjerne: ta et oppgjør med Stalins mekaniske
materialisme.
For å ikke bli oppfatta som helt pudding, må jeg legge til at jeg oppfatter
AKPs håndtering som redelig og ukonspiratorisk. Jeg oppfatter det ikke som
at AKPs håndtering av KK-saka er "målet som helliger midlet". Derimot tror
jeg det er ganske forskjellige mål ute og går.
erik