Re: Framtida?

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Fri, 14 Nov 1997 01:22:40 +0100 (MET)

RVs bystyrerepresentant i Porsgrun, Astri Berdal Berg, kommer med et
hjertesukk over situasjoen på venstresiden i Norge. Det er hun i sin fulle
rett til. Jeg er også bekymret, men kanskje på et litt annet grunnlag enn
Astri. Jeg er nettopp redd for hennes, og mange andre her på forumet, sine
ståsteder.

I innlegget sitt skriver hun blant annet: "Vi ønsker overgang til et mer
demokratisk samfunn. Det kan ikke nås, dersom vi ikke er tvers igjennom
demokratiske i våre handlinger." Dette er ikke annet enn sosialdemokratiets
far, Eduard Bernsteins berømte frase: "Veien er alt, målet er ingenting."
Denne uttalelsen uttrykker en sterk reformistisk tendens som i alt for stor
grad er i ferd med å vine innpass i RV.

Jeg regner med at Astri er enig med meg når jeg sier at dagens system er
grunnleggende udemokratisk. Folk styrer ikke sin egen hverdag. Spørsmålet
blir da om vi skal være moralsk ledende og oppføre oss slik vi ønsker alle
skal oppføre seg, eller om vi skal ta utgangspunkt i det bestående samfunnet.

Jeg har valgt det siste. Samfunnet er i dag basert på konkurranse. Ikke bare
kapitalister imellom, men i minst like stor grad arbeidere imellom og mellom
arbeidere og andre grupper. Når Astri da sier: "For meg er det viktig at
endringer skal være resultat av demokratiske diskusjoner; det gjelder enda
mer for den sosialistiske bevegelsen enn noe annet." spør jeg meg hvem dette
demokratiet inkluderer. Skal for eksempel FrP-velgere ha like mye (eller
lite) å si som en aktivist i RV i forhold til Klassekampen? Eller i forhold
til byggingen av et nytt samfunn slik situasjonen er nå?

Klassesamfunnet er gjennomsyret av fremmedgjøringen. I det fremmedgjorte
samfunnet eksisterer mennesker i tilgjorte former som et resultat av
arbeidsdelingen. Mennesket får ikke brukt sine skapende evner. Dermed
fjernes mennesket fra sitt egentlige jeg. Målet med kommunisme er å avskaffe
fremmedgjøringen, å la mennesker opptre som frie samfunnsmessige individer.
Det er vi ikke i dag. Dessverre. Heller ikke kommunister og sosialister.

Det som imidlertid skiller ut kommunister fra andre, er at vi har en
forståelse av dagens undertrykking og en teoretisk vei ut av den. Derfor
stemmer det faktisk til en viss grad at kommunistpartiet skal "vite hva som
er best for oss." Men Astris andre del av setningen, "uten at vi får sjans
til å være med på å finne det ut." blir gal. Det er nettopp det som er
kommunistenes oppgave, fremme revolusjonær tankegang på folks egne
premisser, gjennom frontorganisasjoner. Astri har gjort mye i Nei Til EU, og
hun burde derfor vite at det er nettopp det AKP driver med der. Akkurat som
vi gjør i SOS Rasisme, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Ungdom Mot
Narkotika, beboerforeninger, fagforeninger, lokalaksjoner etc etc. Det er
gjennom disse diskusjonene vi får vite hvordan folk tenker og hvordan vi kan
påvirke dem i revolusjonær retning. Men det finnes også andre slags
foreninger. Libertas, for eksempel. Eller Europabevegelsen. Disse
injkluderes ikke i vårt demokrati. Ønsker du å gjøre det Astri? Hvis ikke,
hvor går valget ditt av samarbeidspartnere? Går ikke det nettopp ut fra din
egen marxistiske forståelse? Din oppfatning av samfunnet? Det betyr at du
stiller deg over som dommer. Samfunnet er fremmedjort og ikke-demokratisk.
Det betyr at fullstendig demokrati ikke kan oppnås, heller ikke blant
objektivt revolusjonære. Slik er det.

At 21.20 12.11.97 +0100, you wrote:
>Til alle som ønsker ei framtid med Klassekampen
>Jeg er veldig bekymra for framtida. Ikke bare for Klassekampen, men for
>hele venstresida. Jeg opplever måten endringer har skjedd på, som et
>uttrykk for at målet helliger midlet. For meg er det viktig at endringer
>skal være resultat av demokratiske diskusjoner; det gjelder enda mer for
>den sosialistiske bevegelsen enn noe annet. Vi ønsker overgang til et mer
>demokratisk samfunn. Det kan ikke nås, dersom vi ikke er tvers igjennom
>demokratiske i våre handlinger. Det som skjer med Klassekampen er for meg
>et bilde på manglende demokratisk tankegang i AKP. Det er ikke mulig å være
>nesten-demokrat. Enten gjelder det en regel om at alle skal ha samme rett
>til å bli hørt, eller så er det noen som tar avgjørelser på vegne av andre.
>I dagens lissom -demokrati i samfunnet, er min mening at vi skal stå fram
>som sanne demokrater. Jeg har betalt inn til FF for å vise at jeg vil prøve
>en siste gang å få AKP og de som støtter dem, til å tenke over dette.
>Som RV-representant i bystyret og leder av Porsgrunn Nei til EU siden
>opprettelsen, regner jeg meg som aktivist like god som andre. Likevel syns
>jeg det er viktig med kultur og filosofidebatt. Jeg trur det kan være med å
>gi oss nye muligheter for å drive bevegelsen framover. Men da må AKP slutte
>å vite hva som er best for oss, uten at vi får sjans til å være med på å
>finne det ut.
>Med hilsen Astri Berdal Berg
>
>

---
Revolusjonær hilsen Mathias

http://home.sol.no/~bismo/