For noen få år siden var det mange som for alt av verden ikke ville kalle
seg kommunister, eller i det hele tatt sosialister. Selv om de ikke var
enig i at vi hadde nådd "The end of history" var alt håp ute for alt som
kallte seg sosialistisk. Merkelig er det ikke like vanskelig nå, sjøl om
det fortsatt er en lang vei å gå.
Det er viktig å finne ut mye om hva som blei gjort feil ut fra de gitte
historiske forutsetningene, sjøl om disse aldri vil gjennoppstå, men å tru
at en får gjennomslag for en anna forklaring på hva kommunisme er i
borgerlige media og derfor blant folk flest, det er.....optimistisk..Men
fortsatt trur jeg at det er viktigere at folk ser at det samfunnet de
faktisk er en del av ikke fungerer, ikke er rettferdig, ikke kan fortsette,
OG at det går ann å lage noe bedre. Sjølsagt ville fungerende eksempler
gjort alt lettere, men folk bor ikke i huler i Norge, sjøl om ingen kunne
vise dem ferdige villaer første gang de flytta ut.
>Da KK-forum starta i mars 1996, prøvde jeg å dra i gang en lignende debatt
>om Mao og maoismen, naturlig for meg med fortid som maoist. Jeg henviste
>til den veldokumenterte litteratur som nå foreligger, hvor det påvises
>hvordan Mao Zedong og ledere på alle nivåer i KKP særlig etter seieren i
1949 mer
>og mer utviklet seg til autoritære maktpersoner eller spyttslikkere, eller
>begge deler. En utvikling som førte til katastrofale "eksperimenter" og
>manipulasjoner med en befolkning på flere hundre millioner -- f.eks. "det
>store spranget" 1958 - 1960 (flere titalls millioner sultet i hjel), og
>"kulturrevolusjonen". Det er ettertrykkelig dokumentert at det her
>I BESTE FALL dreidde seg om inkompetent prosjektmakeri hvor
motforestillinger
>ikke ble tillatt, I VERSTE FALL rein manipulasjon av befolkninga utelukkende
>som redskap i den interne kampen om makta i parti-hierarkiet.
>
Det finns sikkert enorme mengder, spesiellt på kinesisk. Mye finns på
engelsk, og litt på norsk. Jeg har lest noe, men må nok innrømme at det
meste har jeg ikke en gang hørt om. Og jeg har en viss følelse av at det
nok er mest et uttrykk for 'seierherrenes' synspunkt (både i Kina og på
verdensbasis). Lederne før og etter -49 var sjølsagt i stor grad barn av
kinesisk kultur, med svært store skiller og en intellektuell mandarinklasse
som 'så det nødvendig' å markere at de ikke var arbeidere eller verre:
bønder, ved å ha mange cm-lange negler. Var det i det hele tatt mulig å
kullkaste dette på kort tid? Ville det være mulig med en sakte gradvis
overgang uten at tradisjonen med nødvendighet trakk lederne tilbake? Det
store spranget, sjølsagt var det et inkompetent prosjekt, det er svært
mange intelektuelle også i Norge som ikke veit noe om hvordan man lager
stål. Samtidige hadde en et stort behov for å få en rask utvikling av
produktivkreftene så de store massene av bønder og arbeidere kunne få bedre
kår. De hadde få erfaringer å bygge på - Sovjet var ikke bare positivt sett
fra kinesisk synspunkt. Det er beviselig mulig å mobilisere folk til ekstra
innsats for mål de tror på. Sjølsagt skulle kampanja hatt mye breiere
målsettinger, skulle konfronterte eksperter på om dette var teknisk mulig.
Men hadde de den ekspertise i Kina, og var de villige til å bidra til
bygginga av kommunismen? På denne tida hadde jo problemene med Sovjet
begynt å vise seg, og de trakk tilbake eksperter. I tillegg var det
linjekamp i partiledelsen, som sikkert gjorde bruke av borgerlige eksperter
ennå mer problematisk. Og i flg. *Livlegen* var jo Mao skeptisk til om
'spranget' var mulig, og derfor dro ut på landsbygda for å undersøke
resultatet. Og der blei han jo overbevist om at dette gikk over alle
forventninger!!!! Sjølsagt skulle Mao ha innsett at folk ikke ville gi ham
et riktig bilde av problemene, siden mange sikkert så ham som den nye
keiseren, men dette sier i alle fall noe om problemene. Ta også med at i et
stort land som Kina vil det nesten alltid være områder der klimaforholdene
er problematisk, og at Sovjet dro tilbake sin støtte samtidig.
I 1992 snakka jeg med en pensjonert amerikansk professor (av kinesisk
fattigbonde opprinnelse) på et seminar i Frankrike. Han brukte
pensjonisttida si til å jobbe gratis med jordbruksteknologi mm for Kina.
Hans synspunkt var at de kinesiske lederne (Mao m.fl.) helt fra begynnelsen
hadde vært opptatt av å bedre forholda spesiellt for fattigbøndene, og sjøl
om enkelte tiltak hadde slått feil hadde de fått en enorm framgang. Han
ville ikke kritisere Mao, dette sier sjølsagt ikke all verden, men er i
alle fall et tegn på at ikke alle er enige i en ensidig fordømmelse av Mao.
..
>La meg også føye til at en del av disse personene er sosialisert i 20 år
eller mer i et miljø >som ALDRI har trent folk til kritisk analyse av
maktspillet i kommunismens og sosialismens >navn. De KAN rett og slett ikke
bedre.
Oi, det er godt du (som den eneste?) slapp unna. Spøk til side. De alle
fleste blei med i/er med i AKP fordi de var opptatt av hva som blei gjort i
Norge; streikestøtte, AKMED - kampen mot EEC og NtEU, støtte til
palestinerne, til folket i Vietnam og Kambodsja, den nye kvinnebevegelsen.
Og hva innrettinga på solidaritetsabeid skulle være, hvem skal bestemme
prioriteringer og innretting av arbeidet: medlemmene eller skal
representanter fra stortingspartiene bestemme??? Jeg trur faktisk ikke så
mange blei medlem pga støtte til Stalin eller til og med til Mao. For mange
blei nok støtten til Stalin mer den provokasjonen det var mot det
etablerte, og personene Stalin og Mao hadde faktisk svært liten betydning i
det praktiske arbeidet. Politiske og organisatoriske linjer var sjølsagt
viktige, aktivist-demokrati og Tjen Folket synes jeg fortsatt er et godt
utgangspunkt, uansett om kinesiske ledere etterhvert blei korumpert av makta.
Men sjølsagt blir kampen om symbolene viktig for folk fra smågrupper på
venstresida som aldri har vært spesiellt viktige i den virkelige
klassekampen i Norge. Da blir det avgjørende å ty til Trotsky, Stalin mm.
Men dette gjelder jo ikke deg da Trond.
>
>Jeg runder av med en utfordring til den oppegående delen av Rød
>Ungdoms medlemmer: Les f.eks. VILLE SVANER og LIVLEGENS BERETNING!
>Hva kan man lære av dette om maktkampens psykologi, om hva absolutt
>autoritet gjør både med lederne og de som blir styrt? Utrolig viktig å
>skaffe seg innsikt i dette!
Helt enig, de gir bl.a. et spennende innblikk i de enorme forskjellene i
Kina, hvor tilbakeliggende landsbygda i Kina var før revolusjonen, og hvor
mye f.eks. de intelektuelle ser ned på bøndene. Og hvordan folk alltid
ville framstille forholdene bedre enn de var (j.fr. hvordan norske
kongelige bare får se solsidene i norske sjukehjem), noe som gjorde at
lederne, f.eks. Mao kunne få helt feilaktige bilder av virkningen av de
politiske kampanjene på grunnplanet. Og hvordan Mao måte kjempe gjennom sin
forslag, og altså neppe kan sies å ha vært en enehersker som fikk oppfyllt
sitt minste ønske. Og sjølsagt hvordan det gode liv virker inn på ledernes
tenkemåte, synspunkter og prioriteringer. Og hvordan dagens
korrupsjonskultur bygger tilbake på eldgamle tradisjoner med
'vennetjenester'.
Men tenk også over at dette er uttrykk for to av svært mange
_virkeligheter_ i et enormt land, og skrevet/gitt ut i USA/England, der de
i intelektuelle kretser ikke akuratt har boblet over av støtte til
Maoismen. Trond har vært kritisk til mange framstillinger av
skrekkhistoriene om AKP, kan det ikke tenkes at en tilsvarende skepsis kan
være på sin plass i forhold til historien til kommunismen i Kina. Disse
historiene som får helhjerta støtte fra de samme krefter som forteller
tilsvarende skrekkhistorier om AKP.
>Spør dere sjøl: Hva er det å lære av den såpeoperaen som nå avspilles for
åpen
>scene her på KK-forum angående maktkampen i SOS Rasisme?
>Ser dere koplingene til ML-tradisjonens demokrati- og organisasjons-syn?
Hvorfor vil du ikke tilsvarende lære av KK kampen? Er det fordi du vet at
framstillinga der ikke er riktig, men hva om dette også gjelder SOS? Det
kan f.eks. være et poeng å spørre seg om ledelsen i SOS velges på
landsmøtet i organisasjonen SOS Rasisme eller på et fraksjonsmøte i (det
for lengst utdødde) AKP.