Hallo Geir!
Jeg hører nok til dem som i noen innlegg her har vært lite pedagogisk bl.a.
i en diskusjon med deg, noe som jeg her benytter anledningen til å beklage.
Jeg er fø. enig i det meste av det du skriver i ovenstående utmerkede innlegg.
For å ta opp en ting som er noe på sida av ditt innlegg, men som likevel har
en del å gjøre med hvordan KK som revolusjonær (dvs. som ønsker en drastisk
endring av de nåværende samfunnsforhold) sosialistisk avis skal dekke slike
saker kunne jeg tenke meg å høre din mening om følgende, og her tar jeg opp
det jeg oppfatter som det grunnleggende problemet i tradisjonell
fagforeningspolitikk i forhold til revolusjonær sosialisme:
Hvordan forholder yrkessjåførene seg til de ekstremt voksende
forurensingsproblemer som er knyttet til den voldsomt økende langtransport
av varer på lastebiler? (Bl.a. er land som Sveits og Østerrike spesielt
utsatt og vi vet at Sveits' befolkning bl.a. på grunn av dette stemte nei
til EØS, men det har det nå heller ikke stått allverden om i KK). Som parti
har RV den fornuftige linja at kollektivtransporten skal styrkes, dvs.
transport av varer skal skje med tog, der hvor det er mulig. Det er
innlysende at det i et land som Norge alltid vil være begrenset hva som kan
gå med jernbane; men at mye mer kunne transporteres på denne måten også her,
er vel du ikke uenig i? Dessuten ønsker RV å begrense den kraftigt økende
internasjonale varehandelen fordi denne ikke er økologisk bærekraftig. Men
altså: hvordan forholder vi oss som bevisste sosialister som ønsker et
samfunn med økologisk balanse også for våre etterkommere (og som netopp
derfor kaller oss revolusjonære) til et slikt problem? Yrkessjåførene som
yrkesgruppe har en kortsiktig "her og nå" interesse i å øke og øke
langtransport av varer på lastebil; som mennesker, familefedre og -mødre har
de en interesse i å begrense denne transporten. Vi vet alle at i dette
samfunnet er det så og si alltid den kortsiktige økonomiske interessen som
vinner. Den tradisjonelle fagforeningskampen fremmer så og si alltid de
kortsiktige interessene til medlemmene som snever yrkesgruppe og bidrar
dermed oftest til å forverre den økologiske krisen; moteksempler finnes, men
de er få.
Hva skjer f.eks. hvis verdens land en dag blir enige om å legge store og
økende CO2-avgifter på bensin og diesel? Vil yrkessjåførene i samklang med
deres arbeidsgivere og med støtte fra mektige multinasjonale interesser gå
til drastiske aksjoner? (Jeg så i går en helsidesannonse fra lastebileierne
henvendt til den nye regjeringen med advarsel mot nye miljøavgifter).
Hvordan forholder vi oss som sosialister da? Hvordan forbereder vi oss som
sosialister på at slike situasjoner mest sannsynlig kan komme til å oppstå i
en ikke for fjern framtid? Bør ikke netopp en avis som KK ha som sin
fornemste oppgave å komme inn på slike spørsmål og fremme debatten om dem?
(NB! som tip til den ny redaktøren: gjør en kraftig innsats for å styrke
leserdebatten i avisen - øk plassen til dette - selvfølgelig med nødvendig
redigering! Innleggene skal nok komme).
Vh. Karsten Johansen