Jeg er en av dem som følger med på KK-forum som har vært gjennom beinharde
arbeidskonflikter. Jeg satt 11 år i ledelsen for Aftenpostens Grafiske
Klubb, som ikke er kjent for å gå direkte stille i dørene. Vi hadde i den
perioden mange beinharde arbeidskonflikter, f. eks. en flere måneder lang
konflikt i 1989 da bedriften skulle stramme inn og skjære ned, og flere
andre konflikter. Noen ganger kom Aftenposten ikke ut. Vi hadde aldri noe
støtteopprop i ryggen, men ofte en samlet mediaverden imot oss, hets på
telefonen og innimellom til og med drapstrusler. I mange situasjoner følte
mange av oss en enorm usikkerhet for arbeidsplass, framtid, økonomi osv. Jeg
vet ganske mye om hva det koster å delta i slike konflikter, og har ikke
vanskelig for å forstå at noen blir syke.
Jeg har heller ikke vanskelig for å forstå behovet for å holde sykmeldinger
og oppsigelser internt i en periode hvor det er om å gjøre å skape ro og snu
en turbulent situasjon. Jeg skjønner også at din jobb er å forsvare "dine"
journalister utad - det er sånn man skal oppføre seg når man har ansvar, og
du har all ære av at du tar det ansvaret.
Men når det gjelder avisa har vi nå kommet til en avgjørelse. Jon M. er ny
redaktør, og det er om å gjøre å forsøke å lege sårene etter den siste
månedens kamp og prøve å skape en sterk avis med bred appell. Jeg skulle
ønske at dere som er ansatt i KK tenker over situasjonen. Har dere ikke
ofret mye tid, krefter og entusiasme for å bygge opp en enestående avis? Er
det mulig at dere kan være med på fortsettelsen?
Jeg skjønner godt at mange i det som oppfattes som nederlagets stund føler
et sterkt behov for å komme seg vekk. Men tror du ikke litt ettertanke
kanskje kan endre noen av vurderingene? Jeg tror at når det kommer til
stykket vil dere sikkert finne ut at ikke alt som ble sagt og gjort på deres
side var like gjennomtenkt og lurt, heller.
Men avisa trenger også erfarne journalister, og er det ikke avisa som
teller? Du sier du selv og avisa har gjort mange feil. Ja, men det er feil
man lærer av. Jeg vil derfor oppfordre deg til å bli i Klassekampen. Du vil
få stor støtte om du velger å bli. Og jeg tror den perioden som kommer kan
bli både inspirerende og morsom.
Med vennlig hilsen
Morten Falck