At 08:04 09.06.00 +0200, Lars Staurset wrote:
>Braathens og andre flyselskap går sjølvsagt ikkje spissen for å gjere >noko
med CO2-utslepp. I siste nr. av "På norske vinger" er det ein >artikkel som
legg skulda for klimaendringane på sola. Eg tok dessverre >ikkje med meg
bladet, men kanskje nokon andre kan leggje ut artikkelen >her, slik at vi
kan få ein fagleg kommentar? >
Dette er en teori som via noen danske meteorologer og den engelske
vitenskapsjournalisten Nigel Calders bok "Den maniske sol" (på dansk fra
dansk Gyldendal 1997) om deres arbeid og teorier
har funnet en hvis utbredelse. Visse ting tyder på at solflekkaktiviteten
henger sammen med andre fenomener som også påvirker klimaet. Således falt
"den lille istiden" på 16-1700-tallet sammen med det såkalte "Maunder
minimum" i solas aktivitet, dvs. en periode helt uten solflekker. De danske
forskerne har foreslått at det er solas partikkelstråling som influerer på
skydekket og foretatt visse statistiske beregninger som tyder på at dette
kan være tilfellet. Således fant disse forskerne meget høy korrelasjon
mellom _variasjonsraten i solflekkperiodens lengde_ (denne lengda varierer
mellom 8 og 11 år) og et glidende gjennomsnitt for global middeltemperatur
(denne kurva er særdeles omstridt).
Problemene med teorien er flere: 1) det mangler en fysisk forklaringsmodell
på sammenhengen, alt er statistikk og variasjoner som er målt i solas
stråling er for små til å forklare noe. 2) Skydekke og skydekke er
forskjellige ting. Visse skytyper kjøler ned jordoverflata og atmosfæra
under seg, andre varmer opp. 3) De statistiske beregningsmetodene er
(selvfølgelig) omstritt.
Det er nok enighet om at solas aktivitet kan ha en viss betydning for
klimaet, men omfanget anses for å være begrenset. Samtidig er det utbredt
enighet om at de såkalte astronomiske variablene (variasjoner i jordas bane
rundt sola som påvirker innstrålingen) kan forklare deler av
istidsfenomenet, men også her må det være andre mekanismer inne i bildet
(selve strålingsvariasjonene er for små). De fleste forskerne mener at alle
disse ting og mere til påvirker klimaet, således også disse tyske forskerne.
Disse mener imidlertid, at den seneste oppvarminga er for rask og at
mønsteret passer så godt med modeller for drivhuseffekt at dette må forklare
langt det meste av den senere tids oppvarming.
Se gjerne www.dmi.dk for nærmere orientering, under "forskning" og "aktuelt".
I går var det et voldsomt utbrudd på sola (vi er nær maksimum i en solflekk-
syklus på 11 år), se http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d144720.htm:
"Jorden truffet av solstorm
Ved 11-tiden torsdag ble Jorden truffet av en usedvanlig kraftig solstorm.
Ustabil elektronikk og kraftforsyning, samt gode sjanser for nordlys
unormalt lang sør, er resultatet.
- Midtvinters for 11 år siden slo en solstorm ut hele kraftnettet i Quebec i
Canada i 12 timer, og flere satellitter ble skadet, forteller solforsker
Paal Brekke ved Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) i USA. - Nå har vi
enda mer elektronikk og er enda mer sårbare for solstormer. Spesielt
navigasjonssystemet GPS og radiokommunikasjon er utsatt.
Forstyrrelser i dag Treffet kunne registreres ved flere målestasjoner i
Norge, og det er ventet flere geomagnetiske forstyrrelser i dag.
- Jordens magnetfelt rystes. Kompassnålene vandrer slik at dette er en
dårlig periode å arrangere orienteringsløp. Vi får også økt stråling, noesom
kan skade personer i høytflyvende Concorde-fly og romferger, sier Brekke."
(NTB)
Se også Aftenpostens artikkel fra 06.04.00 kl. 18:25
"Stor solflekk-aktivitet
Forskere har de siste dagene kunnet følge en økende flekkdannelse på solen.
Antallet solflekker har denne uken rundet 300 og solflekk-syklusen
fortsetter mot maksimum senere i år.
KLAUS BØRRINGBO Aftenposten Interaktiv
Solflekker er områder på solen med sterke magnetiske felt som også er litt
kaldere enn restan av soloverflaten. Det er en klar sammenheng mellom antall
solflekker og såkalte solstormer der store mengder elektrisk partikler som,
når de treffer Jordens atmosfære, forårsaker magnetiske forstyrrelser,
jordstrømmer og polarlys.
Solflekkene opptrer som mørke flekker på solens overflate, oftest i par
eller grupper, omgitt av skinnende fakler.
Solflekkene kan leve i fra noen få dager til flere måneder. De største
solflekkene kan være større enn jordens egen diameter og er da synlige med
det blotte øye.
Flekkenes antall veksler i sykluser på ca. 11 år. I midten av 2000 vil det
være maksimal solflekk aktivitet.
Forutser solstormer Ved hjelp av verdens mest avanserte
solforskningsatellitt - SOHO - kan forskere "se" gjennom vår livgivende
stjerne.
Den nye teknikken, kan gi en tidlig varsling av stormer ved at man kan "se"
den siden av solen som vender bort fra jorden. Man kan derfor forutsi
solstormer som kommer til syne ettersom solen roterer."
Denne aktivitetsstigningen i april passer selvfølgelig godt med varmen da og
først i mai her, men dette kan lett være tilfeldigheter også. Den ekstremt
varme vinteren 1989/90 falt også sammen med et solflekkmaksimum. Flere mener
at solaktivitet og magnetfelt kan påvirke vindsystemer og lavtrykksbaner.
Men dette kan vanskeligt forklare den langsiktige oppvarminga. Således
var det største solflekkmaksimum siden den lille istid rundt 1960 og
falt sammen med avkjøling og kalde vintre i Skandinavia.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:53 MET DST