Selvfølgelig oppstår det ingen videre oppmerksomhet rundt den japanske
statsministerens tilsynelatende plutselige "tilbakefall" til fortidige og
atavistiske forestillinger fra den fascistisk-imperialistiske fasen på
30-40-tallet som kulminerte med Japans erobringer i 2. verdenskrig.
Det oppfattes som noe som faller utenfor det vante bilde av "det moderne"
som mediene formidler. Og dermed fortrenges det rett og slett. På samme
måten som når Hitlertida oppfattes som et uheldig tysk avvik og ulogisk
brudd i en ellers jevnt framskridende utvikling mot det stadig mer perfekte
liberalistiske markedssamfunnets velsigelsesrike tilstand. Men fascismen
er liberalismens mr. Hyde, akkurat som stalinismen er sosialismens.
Blindheten overfor det gjorde at fascismen kunne seire i forrige
runde. Det sentrale er her, at man nekter å innse sammenhengen mellom den
stadig mer monomane fikseringen rundt penger, marked og økonomisk/teknisk
"rasjonalisering" av den totale tilværelsen og så barbariets framvekst. Det
er ikke nødvendig å gå lenger enn til barbariet rundt en "fotballkamp" i
København, som allerede lenge før den var begynt hadde kostet adskillige
uskyldige store kvestelser og påført samfunnet kolossale utgifter,
for å begripe hva jeg snakker om. Vanlige menneskers liv er i dag tømt for
mening i en grad som det aldri før har vært tilfellet. En melding i
Aftenposten forteller at det nå oppfattes som verre å miste jobben enn å
miste sine nærmeste. Dette sier litt om hvor totalt isolert det moderne
mennesket er blitt og hvor umenneskelig tilværelsen er under den totalitære
økonomismen. Her ligger trusselen om plutselige vanviddsepidemier og
forklaringen på eksplosjonen i nye religionsretninger og tilbakefall i
fortidig overtro.
Man husker alltid Marx' bemerkning om at religion er opium for folket,
men ikke hvorfor de trenger religiøst og annet opium.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:41 MET DST