Meldinger som nedenstående kan vel få det til å gå kaldt nedover ryggen
på noen og enhver. Spesielt oppsiktsvekkende er det, at slikt i våre høyt
besungne "åpne samfunn" ikke slipper ut til en bredere offentlighet før
noen og førti år senere. Her har det ikke hjelpt noe med hverken
"kritisk presse" eller den grad av demokrati som har eksistert i USA.
At man ikke har blitt klokere over there går fram av meldinger om
at rike folk når de dør nå kan få (og får) sin aske sendt til månen
med et firma, som leier plass på satellittoppskytinger.
Noen ville kanskje ønsket at de ikke ventet til døden innhentet dem med
å dra dit for godt.
Karsten Johansen
Aftenposten i går:
USA ville sprenge atombombe på månen
Det amerikanske flyvåpenet utviklet under den kalde krigen en plan for å
sprenge en atombombe på månen, ene og alene for å vise USAs styrke, skriver
The Observer.
Det er mannen bak prosjektet, den i dag 73 år gamle dr. Leonard Reiffel, som
selv forteller forteller om prosjektet i et intervju med den britiske avisen.
Den topphemmelige planen bar kodenavnet Prosjekt A119, og ble utarbeidet av
Reiffel ved det amerikanske forskningssenteret Armour Research Foundation på
oppdrag fra Pentagon på slutten av 1950-tallet.
- Flyvåpenet ønsket en atomsoppsky så stor at den ville være synlig fra
jorden. USA hang på denne tiden etter i romkappløpet, sier Reiffel.
Kraftigere enn Hiroshima - Eksplosjonen ville helt klart gjøre seg best på
den mørke siden av månen, og teorien var at dersom bomben eksploderte på
kanten av månen ville atomsoppen bli lyst opp av solen. Bomba skulle være
minst like kraftig som den som ble brukt mot Hiroshim a ved slutten av andre
verdenskrig, forteller den amerikanske forskeren videre.
- Jeg gjorde det klart at prisen for å ødelegge det uberørte miljøet på
månen kunne bli svært høy, men det amerikanske flyvåpenet var først og
fremst opptatt av hvilke effekt atomeksplosjonen ville få på jorden, sier
Reiffel.
Hadde teknologien Reiffel vil ikke si noe om hvordan atombomben skulle
plasseres på månen, men bekrefter overfor The Observer at det absolutt ville
ha latt seg gjøre med datidens teknologi.
Ifølge Reiffel ville for eksempel USAs interkontinentale atomraketter ha
truffet et punkt på månen med mindre enn 3 kilometers feilmargin på slutten
av 1950-tallet.
Reiffel fikk ansvaret for Prosjekt A119 av ledende offiserer i det
amerikanske flyvåpenet i 1958, og utarbeidet i perioden mai 1958 til mars
1959 i alt åtte rapporter som ble oversendt oppdragsgiverne.
Planen ble aldri satt ut i livet, og i 1987 ødela Armour Research
Foundation, som da hadde skiftet navn til det prestisjetunge Miller
Institute, de åtte rapportene om det topphemmelige prosjektet.
Miller vet ikke hvorfor planen han utarbeidet aldri ble gjennomført, men er
i dag sjeleglad for at Pentagon tok til vettet.
Skremt - Det skremmer meg at de i det hele tatt vurderte en slik handling
for å påvirke den offentlige opinionen, sier Reiffel.
Den britiske historikeren David Lowry er enig, og kaller planen uanstendig.
- Hadde de gjennomført dette ville vi aldri ha sett det romantiske bildet av
Neil Armstrong som tok "et gigantisk steg for menneskeheten", sier Lowry.
Lowry mener kunnskapen om amerikanernes Prosjekt A119 er viktig, ettersom
USA i disse dager foreslår å utvikle et rakettforsvarssystem i rommet.
- Vil militarisere - USA har alltid ønsket å militarisere verdensrommet, og
noen av de fantasifulle ideene som nå foreslås vil bli oppfattet som like
utrolige i fremtiden, som ideen om å sprenge en atombombe på månen gjør for
oss i dag, sier Lowry til The Observer.
En rekke fremtredende forskere har den siste tida rykket ut og dømt USAs
planer om et rombasert rakettforsvarssystem nord og ned, med henvisning til
at det er en teknisk umulighet.
(NTB)
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:41 MET DST