Bjarne Nærum skriver:
> Hastverket får jeg til en viss grad svi for gjenom Skulleruds
> kritikk, for jeg ser ved nøyere lesning at det er noen
> kategoriseringer og assosiasjoner der som er litt på kanten. Tipper
> Hilary Rose ville ment det samme sjøl, det ER dessverre noen
> rimelige grunner til at forskere vegrer seg mot korte opptredener i
> media.
Joda, det er ikke helt klart hva som kommer fra Rose og hva som er
journalistens ord. Det er f.eks. mulig at journalisten ikke har greie
på forskjellen mellom darwinisme (= evolusjon ved arv og naturlig
utvalg = grunnlaget for all moderne biologi), sosialdarwinisme (en
filosofisk-ideologisk retning utviklet av Herbert Spencer og med rette
utskjelt) og sosiobiologi (den grenen av biologien som studerer
samspillet mellom atferd og naturlig utvalg, utviklet fra 1960-tallet
av). Rose kan godt ha henvist f.eks. til sosialdarwinismen og
journalisten skrevet darwinisme eller sosiobiologi. Men dessverre, ut
fra det jeg leser ellers i intervjuet, er det også meget mulig at Rose
ikke har giddet å sette seg inn i distinksjonene, ettersom hun
tilkjennegir svært liten kunnskap og enda mindre vilje til å lære.
> Uansett synes jeg Skullerud går altfor langt i kritikken sin. Du kan
> ikke ha lest dette med mye velvilje, for å si det mildt?
Det innrømmer jeg gjerne.
> Jeg leser henne f.eks ikke dithen at det er ENTEN bare arv ELLER
> bare miljø hun/vi snakker om her, langt i fra.
I så fall gjør hun og/eller journalisten en elendig jobb i å påpeke
det. Hele intervjuet er fullstendig gjennomsyret av et kreasjonistisk
menneskesyn.
> Innslag i seinere tid om at genene våre skulle forklare alt mulig,
> bl.a. med legitimering av undertrykkende kjønnsforhold som effekt,
> forstår jeg godt at hun tar opp kampen mot.
Joda, og her er jeg helt på linje -- jfr det jeg skrev om
søppelforskning. Men søppelforskning må møtes først og fremst med
vitenskapelige argumenter som påviser hvorfor den ikke holder mål. I
tillegg (og kanskje minst like viktig) må vi være klar over og påpeke
at det avisene skriver om denne forskningen ofte har lite å gjøre med
det forskerne faktisk sier -- og at *dette* svært ofte er ideologisk
motivert, selv om forskningen ikke trenger å være det.
Alt det tullet vi hører i avisene om at «forskerne» har funnet genet
for ditt og genet for datt er et eksempel. Det er bare noen få
sykdommer som er genetisk *determinert* (dvs at det er kun genene som
avgjør om du får denne sykdommen), og enda færre som er determinert av
bare ett gen. Men det er veldig mange sykdommer, lidelser, og -- ja!
-- atferdstrekk som er genetisk *disponert*, dvs at din genetiske
utrustning gjør det mer eller mindre sannsynlig at du utvikler dem.
Biotek-industrien, som står bak mye av denne forskningen, har en klar
interesse av at dette blir slått opp (av journalister som kanskje også
har tilknytning til industrien) på sensasjonelt vis, som at
f.eks. «genet for alkoholisme» er funnet.
Generelt er det et kjempeproblem for fremstillingen av vitenskap at
mediene har så stort behov for å slå opp alt som SANNHETEN, eller
SVARET med to streker under. For sosiobiologien er det et tredobbelt
problem, ettersom
1. uansett hva slags evolusjonær forklaring som holder mål, vil genene
våre kun *disponere* oss i retning av bestemte atferdsmønstre.
Dvs, det er ingen motsetning mellom det at et atferdsmønster er
utviklet ved naturlig utvalg og at det ikke er noe deterministisk,
naturnødvendig over det, og spesielt ikke over den formen det tar i
vårt samfunn. Enda mindre er det noe som med nødvendighet gjelder
hvert enkelt individ;
2. nesten alle de hypotesene som settes frem er nettopp det:
hypoteser, forsøk på å forklare hvordan et bestemt atferdsmønster
har oppstått. De kan være mer eller mindre plausible, men jeg kan
ikke se at det er noe som helst illegitimt i et slikt
forskningsprogram. Tvert imot: jo mer vi finner ut om slike ting,
jo mer kunnskap har vi om oss selv, og jo mer grunnlag har vi for å
få bukt med uønsket atferd og negative virkninger av
atferdsmønstre. Det må også fremheves at som regel finnes det
flere konkurrerende hypoteser for å forklare den samme atferden;
3. det er et faktum at slett ikke alle genetiske trekk kan forklares
ut fra naturlig utvalg. Mye av arvestoffet vårt er et resultat av
tilfeldigheter, og av iboende treghet. Det gjelder sannsynligvis
en del av atferden vår også. Dette må man ha i mente når det
gjelder de fleste sosiobiologiske hypoteser.
> Forøvrig forhold som nå bare på noen tiår har gjennomgått store
> endringer - gjennom sosial utvikling og (feministisk) kamp.
Joda igjen. Men her bør det være ganske greit å skille
søppelvitenskap fra verdifull forskning. Det må være et absolutt krav
at en først undersøker om den atferden en er interessert i virkelig er
en (nær) universell menneskelig atferd, og her kommer antropologien og
historievitenskapen inn i bildet. Dette er et rent vitenskapelig
krav, uavhengig av ideologi. Søppel blir det igjen når en avviser at
det eksisterer (nær) universelle atferds- og samfunnsmønstre, på
ideologisk grunnlag. Når en f.eks. avviser at aggresjon er et iboende
menneskelig trekk, fordi en ikke liker aggresjon. Eller når en
benekter et så fundamentalt biologisk fenomen som morsfølelsen.
Igjen: en må bestandig stille spørsmål ved de brillene forskerne har
på seg. Kanskje teorier av dominans eller territorialitet hos dyr har
vært påvirket av den hvite, mannlige forskerens ståsted? Da må man i
så fall prøve å finne en alternativ, like god eller bedre måte å
kategorisere og klassifisere fenomenene som man ser.
> Du skriver:
> >Intervjuet med Hilary Rose står på linje med PMJs miljøhater-artikkel forrige
> >lørdag, med det unntak at denne er verre...
> STERKE ord, som jeg nok ville sett bedre begrunna.
Det er en ytterligere sammenheng her, som er grunnen til at jeg brukte
disse ordene. Sosiobiologer som Edward O. Wilson er blant de fremste
miljøforkjemperne i verden (se f.eks. Wilsons glimrende bøker om
biodiversitet, noe av det beste som er skrevet om emnet). At de
baserer seg på vitenskap gjør dem farligere for miljøhaterne, så det
blir viktig å sverte vitenskapen deres. Dermed er det *ikke* sagt at
Rose overhode har tenkt i de baner.
> Er noen i stand
> til å skrive en like god kritikk som den Olav Randen skrev og
> sporenstreks (bra!) fikk på trykk som kronikk i avisa? Jeg skulle
> gjerne sett den. Kanskje du og Karsten J. kunne skrive den sammen,
> han er jo tydeligvis helt enig med deg?
Jeg må lese intervjuet med Rose grundig først, og jeg stiller ganske
store krav til meg selv. Om tida strekker til vet jeg ikke...
Ett tips ville være om avisa kunne prøve å få til et intervju med den
engelske filosofen Mary Midgley. Hun har skrevet svært mye nettopp om
sosiobiologi, menneskelig atferd og moral -- jeg innrømmer villig at
hun har vært en viktig inspirasjon for meg. Såvidt meg bekjent er hun
fremdeles aktiv (selv om hun gikk av med pensjon for 20 år siden).
jonivar
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:40 MET DST