Aftenposten melder i dag:
Rekordvarme flere steder i landet
Det ble satt lokale varmerekorder flere steder i landet lørdag. Aller
varmest var det i Aurskog-Høland kommune i Akershus der det ble målt 26,2
grader.
Noteringen fra Høland er bare 0,7 grader lavere enn den absolutte
norgesrekorden for aprilvarme, forteller værstatistiker Bernt Lie til NTB.
Den høyeste aprilnoteringen i løpet av de knapt 140 årene det er drevet
regulære temperaturmålinger her i landet ble notert på Prestebakke ved
Halden den 26. april 1993. Da stoppet gradestokken på 26,9 grader.
I Bergen ble den tidligere varmerekorden slått med hele tre grader. På
værstasjonen Florida ble det målt 25,5 grader på det varmeste. Den tidligere
Bergens-rekorden var satt 30. april 1993. Målingen lørdag er også
varmerekord for hele Vestlandet.
På Blindern i Oslo ble varmerekorden fra april 1993 flyttet med syv tideler
til 25,4 grader. I Oslo er det imidlertid målt enda høyere temperaturer i
april. Det skjedde ved målestasjonen i sentrum den siste aprildagen 1913.
Der ble varmen målt til 25,9 grader.
Seks av de offisielle værstasjonene kunne lørdag notere at det hadde vært
høysommerdag - det vil si at maksimumstemperaturen hadde vært 25 grader
eller høyere.
Foruten Høland, Bergen og Blindern var det Prestebakke ved Halden med 25,9
grader, Magnor i Hedmark med 25,3 grader og Sola ved Stavanger med 25,0
grader.
- Tett oppunder grensen på 25 grader lå Rygge ved Moss med 24,9 grader, også
det lokal rekord, Melsomvik i Vestfold med 24,1 grader og Marienlyst i
Drammen med 24 grader, forteller Bernt Lie til NTB. (NTB)
I Dagsavisen i dag skriver Steinar Hansson bl.a., etter å ha konstatert at
et så massivt nei-flertall må skjule noe mer enn bare missnøye med lønn:
"Men kan man utvikle en slik uhemmet kjøp-og-salg-mentalitet bare for
samfunnets elite? Vil ikke også arbeiderne ønske å selge seg mye dyrere enn
de har gjort til nå? Norsk fagbevegelse har en enorm potensiell kraft. Den
nye NHO-sjefen, Finn Bergesen jr., har tirret en sovende bjørn. Det beste
for Bergesen er øyeblikkelig å komme med et nytt og bedre tilbud. Det blir
han likevel før eller siden nødt til å legge på bordet. En full streik i
privat sektor makter ikke norske arbeidsgivere å vinne, uansett hvor mye de
har trent på golfbanen."
Her må jeg spørre: er løsningen på samfunnets problemer at HELE samfunnet
utvikler en "uhemmet kjøp-og-salg-mentalitet"? (Ytterligere).
Her mener sikkert de fleste på venstresida ja. Men var det ikke kapitalismen
vi skulle avskaffe?
Det er på tide at vi innser at nok er nok og at vi må finne andre verdier i
tilværelsen enn økt profitt og den stadige stimuleringen av "ønsket om
ønsket". Nei'et er uttrykk for en dump vrede over forholdene i samfunnet som
ikke finner formulering i dagens totalitære tilstand. Det som trengs er
diskusjon om dette. Rekonstruksjon av samfunnet. I dag kunne et første
krav være radikal reduksjon av arbeidstida. Opphør av boligspekulasjonen.
M.v.
De fleste på venstresida går fortsatt rundt og leker at "revolusjonen"
kommer gradvis etter lønnskamper. Det er for meg ufatteligt at noen
fortsatt kan tro på slikt helt fra Lenins tid i dagens samfunn, mens
jo allerede Marx fant ut at lønnskampen bare stimulerte kapitalismen.
Alle "vet" selvfølgelig at det jeg taler om ikke skjer nå, og sannsynligvis
ikke mens det ennå er tid. Så derfor durer vi på som om intet var hendt og
drukner sorgen i brød og sirkus. Vi damper videre mot katastrofen og
nesten alle later som ingenting.
Samtidig meldes det i radio (p2) fra Nansen senter for fjernmåling i Bergen
at Polhavet kan bli isfritt i løpet av 50 år. Allerede i løpet av de neste
10 år kan klimaet i Norge og i hele polarområdet være radikalt forandret.
Det er mao. med stor sannsynlighet for seint å hindre katastrofen.
Selvfølgelig oppfatter ikke disse forskerne at det er en katastrofe,
men bagatelliserer som vanlig det hele og snakker bare om mulige
"positive" effekter, økt fiskeri, mer oljeboring og lignende. Man
skjønner hvor det bærer hen.
Vi er i de menneskelignende bananfluenes vold. Beaudrillard stiller
seg i siste utgave av Morgenbladet uforstående til det postmoderne
som en «type affektløs bejaelse, en hysterisk tiltro til en tilværelse
uten negativitet». Han har sluttet som filosof og drar ut for å ta
bilder av trær, sten, landskaper uten mennesker. Det er bare å snu
ryggen til bananfluene og gresshoppesvermene og se det som gjenstår
med verdi før det er for sent.
"God sommer".
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:35 MET DST