Takk til chj for oppklaring om C-J's syndrom. Jeg leser ikke VG og
hadde derfor ikke sett dette. Men hvor har det blitt av saken nå?
Andre er langt bedre enn jeg til å karakterisere medienes hykleri. Her er et
utmerket innlegg fra siste Morgenbladet av Dokk Holm om problemet
avsløringsjournalistikk som lefler med en modernisert variant av "Der
Stürmer"-jorunalistikk. Utdrag (siste del):
Karsten Johansen
... Avsløringene kan også sees i ett annet lys. De fleste norske media er i
dag store profesjonelle bedrifter som skal gå med overskudd hvert eneste år,
de tjener derfor like meget aksjonærene som de tjener den frie debatt eller
demokratiet. Flere har hevdet at eierforholdene kan forklare hvorfor det
aldri er leserinnlegg i Aftenposten som kritiserer kriminaljournalistikken i
VG. Andre igjen, blant annet Per Egil Hegge i Aftenposten, har sagt at det
aldri kommer leserinnlegg på trykk som målbærer kritikk av andre aviser,
ganske enkelt fordi selve yrkeskodeksen utelukker slike angrep. Uansett
hvilken forklaring som er riktig, er det dårlige begrunnelser som luftes. At
pressefolk støtter hverandre er i og for seg ok den dagen deres rett til å
lese brevjournaler i samferdselsdepartementet innskrenkes, men å støtte
hverandre i alle tarvelige øvelser vitner om at man lever på et moralsk
søppelberg.
Det finnes en rekke saker hvert eneste år der media blir domfelt, det skjer
i Pressens faglige utvalg (PFU). Dette er interessante saker som burde være
bedre dekket av nettopp media. At det ikke skjer er svært trist for alle som
er interessert i demokratiets kår. Når pressen diskuterer seg selv, og det
gjør den stadig vekk på seminarer og i egne organer, er selvrettferdigheten
markant. Å lese debattinnleggene i Norsk journalistlags avis Journalisten om
dekningen av Orderudsaken var deprimerende. En av VGs journalister skrev som
om avisens dekning var et utslag av søken etter sannhet og en ode til
ytringsfriheten. Alle som leste VGs dekning av Orderudsaken merket seg at
avisen var fullstendig hemningsløs i sin dekning av privatlivet til de tre
siktede. Dette våset som mange pressefolk lirer av seg om ytringsfrihet og
demokrati kan bare komme fra mennesker som mangler grunnleggende moralske
standarder. Å konsekvent benytte begreper som ytringsfrihet til å legitimere
at man eksponerer allerede svært utsatte mennesker for vegg-til-vegg-dekning
døgn etter døgn demonstrerer en usedvanlig kynisme.
Orderudsaken gjorde at VG solgte svært mange flere aviser enn normalt. Å tro
at dette salget ikke påvirket journalistikken er hinsides det naive. I de
større mediene utøves det ikke mye kritikk av denne tilstanden. TV2 vil
aldri ha et debattprogram med et oppslag som lyder: «Schibsted tar større og
større kontroll i Norge, står demokratiet i fare?», eller «Ødela VG livene
til de siktede for å selv øke sin profitt?». Og den dagen skal vi se langt
etter når Rikets tilstand har fått en av sin reportere inn på desken til VG
for å vise hvordan de tenker, og opererer med hemmelig kamera inne på
redaktørenes kontorer. Men at vi får se pakistanske menn som dæljer løs på
konene sine eller revefarmer der foret er råttent og burene små, se det er
ikke umulig.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:33 MET DST