Det fins intet fritt sted, universitet er intet fritt sted, Klassekampen er
det ikke, styrt av et aksjeselskap, og så videre, investorer, penga styrer.
Men ser man mer nyansert på dette, fins det noen litt fornuftige folk med
penger, slik at vi kan samarbeide med dem, forkvakle debatten i media for
dem, få inn noen innspill, noen fornuftige folk får ting på trykk i store
aviser, av og til, og i tidsskrifter, dermed er det naturlig å nevne Det
Norske Teatret, der teaterstykket Personkrins 3:1 nå går, av Lars Norén,
hvor Stein Lillevolden har en god artikkel på trykk i programmet, hvor
dette har blitt oppfattet som politisk teater på en ny måte, hvor ting
skjer, Aslak Sira Myhre var på premieren, sitert i Dagbladet om at dette
var nytt politisk teater.
Dermed kan vi samarbeide.
Politisk frigjøring er vårt eget verk, der vi jobber, der vi bor, der vi
går på skole, som IS sier, så kan vi bevege oss utover i verden, se at alt
har sammenheng, få det globale perspektivet, men handle lokalt, der man har
mulighet til det.
Bror Wyller