Jeg mener KK er for ukritisk. Aftenposten er litt sur, men har noen vesentlige
poeng. Mens KK jatter i typisk KK-kulturside-tradisjon med sine
intervjuobjekter.
Trond Andresen
Fra Aftenposten, http://www.aftenposten.no/kul_und/kultur/d94047.htm
>Fra virkeligheten
>
> Bok: Råtekst.
> Av Hilde Charlotte Solheim og Helle Vaagland (red.)
> Aschehoug
>
> Brått har et knippe norske kvinner, de fleste av dem journalister,
> fått et voldsomt behov for å kunngjøre at de er feminister. Etter et
> og et halvt tiår uten et feministisk pip fra avkommet til 68'erne,
> kom det er vræl av en bok fra "coola, snygga, tuffa, smarta och
> roliga" svensker.
>
> Så måtte trykket også slippe ut her hjemme; for nå er du igjen dum hvis
> du ikke er feminist. Og da gjelder det å kaste seg på bølgen mens
> forlagene og mediene ennå synes nyfeminismen har nyhetsverdi.
>
> Bevisene på den elendige ståa presenteres i en tidsriktig bekjennende
> form, der det private utleveres slik man i ukebladene på 1980-tallet bare
> våget å gjøre anonymt. "Fra virkeligheten" eller "Dette hendte meg" het
> det før Jerry Springer-show ble den norske væremåten. Den
> bekjennende formen er leservennlig, den appellerer til og med til kikkeren
> i oss, som mesker seg med andres problemer.
>
> Det er selvsagt modig å "stå frem" som et offer for mannskulturen. Det er
> flaut, pinlig og sikkert en bøyg å dele de tabubefengte hemmelighetene
> med all verden. Verdien av disse bekjennelsene fra vellykkede kvinner er
> selvsagt store og kan gi smitteeffekter langt inn i politikken og hverdagen.
>
> Men leter man etter en "Fittstim"-bok som gir årsaker,politiske kamprop
> og som setter feministisk tankegang i system, er utbyttet lik null i
> "Råtekst". Feminisme ser ut til å være at man gir ut en bok sammen med
> jenter i 20-30-års-alderen som man beundrer, der man forteller om
> møtet med ufriheten i en dominerende mannskultur.
>
> Individualisme
> Feminisme er et begrep som rommer minst 19 definisjoner i denne
> boken, og det kan se ut til at det er nettopp den individualiserte
> feminismen som er på fremmarsj; hvordan skal "jeg" bli en friere kvinne. I
> sterk kontrast til et "vi" med samlende paroler.
>
> Historiene og opplevelsene av å være kvinne i dag er det sentrale her.
> Målet med å fortelle disse historiene videre, må være et ønske om å gi
> kvinner der ute mot til å bekjempe en ufrihet de trodde de var alene om å
> erfare. Enten det er sexmisbruk, kroppsfiksering, kjedelige sexpartnere,
> lav selvtillit i jobb- og skolesammenheng, å være mor, innvandrer,
> muslim, musiker, same, lesbisk eller dukkepen.
>
> Boken gir et innblikk i smarte, ambisiøse kvinners fall og oppreisning, og
> den viser flere veier ut av problemgjørma; bli tøffere, elsk kroppen din,
> stå på scenen, skap jentesamhold, i det hele tatt; begynn å føle deg fri til
> å gjøre det du vil, gjerne gjennom "female bonding", en slags frimurerlosje
> der kvinner backer opp kvinner.
>
> Det blir garantert mindre oppstuss og rystelser i fundamentetetter
> "Råtekst" enn etter "Fittstim". Svenskene oppfant kruttet først, og de
> hadde et mer bøllete image, et mer slagkraftig navn og en slibrig kjendis
> som satte mediekjøret i gang.
>
> Skuffende
> "Råtekst" er på mange måter en skuffelse. Den virker både slappere og
> forsiktigere enn den svenske; det er mindre sinne og mer snill stilskriving
> om et problem i vår hjemlige variant. Det eneste nye du får bekreftet, er
> at kvinner har mange av de samme erfaringene på begge sider av kjølen.
>
> Når feminstbølgen har begynt å rulle igjen, blir det spennende å se om
> den vil skylle over i den store virkeligheten. Allerede til høsten vil vi se at
> det blir flere kvinner i kommunepolitikken, høyere lønninger og færre
> gravide kvinner som nektes arbeid, nå når vi alle er blitt feminister.
>
> HEGE STEINSLAND
>
>
> Endret: 12. august 1999 kl. 20:07