At 13:37 31.01.01 -0000, kato@nykvist.com wrote:
>Voldelige antifascister
>
>Det er rett som blant andre Simonsen i VG skriver - at drapet på Holmlia bør
>være en anledning til å gå i seg selv. Har hvert enkelt individ gjort nok
>for å kjempe mot hverdagsrasismen eller nynazismen?
Her burde nok VG være blant de første til å "gå i seg selv" med alle sine
fremmedfientlige/-mistenkeliggjørende forsider gjennom årene (jeg leser
sjelden dette opphøyde medium og vil derfor bare uttale meg om forsidene).
Og all den øvrige voldsspekulasjon (som de selvfølgelig deler med
Dagbladet). Men DET kommer neppe til å skje. Boulevard-journalister som
skriver om å "gå i seg selv" tenker sjelden på seg SELV, det turde være en av
de mest sikre erkjennelsene i all medieforskning. Større hykleri enn slike
folks krokodilletårer for offentligheten i kassaapparatets tjeneste finnes
ganske enkelt ikke. Hva har gitt dem rett til å opptre som alles
samvittighet når DET passer? Iallfall ikke deres moralske autoritet.
Hva er "vold"? Visse nesten-monopolmediers daglige teppebombing
av offentligheten med tøv og perversiteter hvis virkning lett kan bli en
avgjørende svekkelse av kritisk tankevirksomhet og elementær menneskelig
kultur kan med god rett kalles samfunnsødeleggelse og vold. Dette vet de
dog ikke:
"Tv-produsentene raser mot «drittsekk»-sensur" (Dagsavisen i dag).
"For det er netopp forfall: ikke å ha begrep om, hvor dypt man har sunket".
(Kurt Tucholsky: "Boka om den tyske skjendselen" i avisa Die Weltbühne 1921.
Merk årstallet. Allerede her fastslo Tucholsky (og bokas forfatter E. J.
Gumbel) hvorfor Tyskland gikk den veien det gikk fram mot 1933-45).
>Disse aktivistene glemmer at det er en sammenheng mellom mål og middel.
Eller
>at midlene på mange måter er selve målet. Du kan ikke bekjempe ekstremisme
og
>vold med vold og ekstremisme. Du oppnår bare å skade oppslutningen om en
>viktig sak.
Rett nok at det er sammenheng mellom mål og midler. Men det gjelder alle.
Mediene. Statsmakta. Multinasjonale. Osv. Ikke bare venstreaktvister, men
det er som regel bare de som møter denne pekefingeren i norsk offentlighet.
Men det er selvsagt lettere å ha denne sammenhengen når man KUN har
målet: maksimal profitt. Intet middel kan her bli for lavt, det ligger i
sakens natur. "Penger lukter ikke". Men dette målet er selve kjernen i
dagens tilstand.
La oss først slå fast at Hitler neppe noengang var blitt beseiret uten bruk
av vold. Det trenger man ikke tilhøre venstresiden for å begripe. Når det
gjelder disse ekstreme og asosiale smågruppene i dag (som påstår at de er
for "norsk kultur" men ser ut som leiesoldater fra hvorsomhelst og uttrykker
seg i et klisjespråk som står under enhver form for kulturs nivå) kan neppe
heller de beseires uten vold, men så lenge rettsstaten (formelt) eksisterer
må vi kreve og respektere at det er dens voldsmonopol som utøver den
nødvendige volden. Vi må kjempe for å bevare og utvikle rettstaten fra
formalitet til realitet. Problemet er i hvor høy grad den nå ER en rettsstat
som respekterer sine borgere likt. Behandlingen av saken om Arve Beheim
Karlsen mfl. tyder ikke akkurat på det (jvf. nedenfor). Når forfølgerne
roper "drep negeren!" men likevel hverken blir anklaget for drap eller
overtredelse av rasisme-paragrafen er stanken fra den lokale
påtalemyndigheten påtagelig. Når rettsstaten svikter øker faren for privat
voldsanvendelse, folk bevepner seg osv. (jvf. USA). Samfunnet går i
oppløsning. Krisetilstander i samfunnet øker voldstendensene overalt.
Det er aldri likegyldig hva slags vold som brukes. Blind og
barbarisk vold er alltid et tegn på avmakt og lav
bevissthet og/eller undertrykkelseshensikter og evt. perversjon.
Terrorbombningene av Dresden osv. bidro bare til å styrke oppslutningen
rundt nazismen og gjøre nazistene til tyske martyrer i ettertid. Den
amerikanske (Eisenhowers) krigføring mot tyskerne var så preget av primitiv
brutalitet at også Montgomery protesterte. Bruken av atombomber i Japan var
et fascistisk trekk, krigen ble til massemord på uskyldige sivile mens
mange av de japanske krigsforbryterne på høye poster nøt USAs beskyttelse,
som slike også gjorde i Tyskland. Argumentet for å bruke atombombene var
fascistisk: det gjaldt å spare amerikanske soldatliv ved å ofre desto fler
tilfeldige og ikke-krigende japanere, kvinner, barn og gamle.
Fascistiske statsformer er ikke et overstått kapittel i historien så lenge
det finnes undertrykkelse. Roten til fascismen ligger i liberalismens og
sosialdarwinismens samfunnssystem, i den kapitalistiske nihilismens
reduksjon av mennesker til materiale i produksjonen parret med en arv fra
arkaiske klassesamfunn (føydalisme/militarisme og slaveri). Fascisme er
brutal hersketeknikk og barbari i industrialiserte massesamfunn. Fascismen
lurer under overflaten overalt i dagens verden, i sport, reklame, underhold-
ningsindustri osv. og vedlikeholdes bevisst. Noen har jo avgjørende
innflytelse på hva mediene sender, hva som produseres osv. Denne
innflytelsen preges av maktinteresser.
Gandhistiske aksjonformer bør være normen for opposisjon i dagens samfunn.
Når det gjelder voldsromantiske elementer som regner seg til venstresiden,
f.eks. i forbindelse med demonstrasjoner, bør enhver demonstrasjon ha en
organisasjonsform som sørger for å trekke grenser til slike folk. Dette er
ikke minst også viktig fordi det er velkjent at politiprovokatører i visse
situasjoner har opptrådt på venstresidens demonstrasjoner -
politiprovokatører mot høyresidens demonstrasjoner er derimot pussig nok et
ukjent fenomen. Tvertimot har mange politiprovokatører/-agenter opp gjennom
tidene vist seg selv å tilhøre den ekstreme høyresiden. Fra Norge er det
verd å huske f.eks. nynazisten Petter Kristian Kyvik, som - nylig løslatt
fra fengselet - opptrådte som politiets hjelper foran den amerikanske
ambassaden ved en arrestasjon av Klassekampens journalist Peter M. Johansen.
Selv har jeg i Danmark opplevd medlemmer av "Konservativ Ungdom" som ivrig
hjalp politiet ved adskillige anledninger, f.eks. med å ta bilder av
demonstranter som opptrådte absolutt fredelig.
Når det gjelder voldsromantikere på venstresiden bør man selvfølgelig også
prøve å tale dem til rette i det omfang det overhodet er mulig, og gjøre dem
oppmerksom på at de bidrar til å gjøre rettferdiggjørelse av høyreekstrem
vold lettere.
I historisk sammenheng når talen er om den norske venstresidens
"voldsutøvelse" sammenlignet med høyresidens bør man også huske de
historiske proporsjonene:
Hvor mange mord og mordforsøk har folk på den ekstreme norske venstresiden
på samvittigheten?
Og den ekstreme norske høyresiden?
Likevel fastslår en representant for POT i gårdagens dabla raskt (kanskje
LITT for raskt) at Boot Boys osv. "ikke utgjør noen trussel mot rikets
sikkerhet". Det er jo en bemerkelsesverdig avslappet uttalelse fra det
politiske politiet om Norges første aktive terrororganisasjon etter 1945.
Det er velkjent at POT derimot aldri har vært i tvil om at hele den norske
venstresiden og miljøvernere m.fl. er en slik trussel. Av POT påståtte
tidligere STASI-agenter synes å være en voldsom trussel lenge etter at
STASI-staten har gått heden, særlig hvis de er medlemmer i et venstreparti
og sitter i en kommisjon som skal undersøke POTs lovbrudd.
Tabloid-journalister er derimot aldri en trussel mot demokratiets sikkerhet?
Eller det er kanskje ikke det "rikets sikkerhet" betyr? "Riker" (hvor de nå
enn ligger) klarer seg kanskje uten demokrati?
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Feb 01 2001 - 21:52:00 MET