Dette er et innlegg til kultursidene i Klassekampen.
Trond Andresen
*****************
NORSK LOVGIVING FOR SATELLITT-TV ER FULLT MULIG!
"Vil skjerme barn fra Big Brother" heter det i et intervju som Klassekampen
har med Trond Blindheim mandag 21/1. Reklamemann Blindheim er med i et
offentlig utvalg som ifølge avisa "vil oppfordre de kommersielle
TV-kanalene til å lage etiske kjøreregler for sending av såpeserier og
virkelighets-TV". Dette er ei god målsetting, men angivelig umulig å gjøre
noe særlig med på nasjonal basis: "Utvalget legger fram et forslag om mer
tilpassing til den europeiske normen når det gjelder kringkasting og
reklame. Satellittene ser ikke landegrenser, og sendingene deres kan tas
ned over alt. – Hvis de norske reglene skal være særegne må vi begynne med
antennepoliti, sier Blindheim."
Jeg er uenig i at det er umulig med nasjonal lovgiving her, og skal
forklare det om et øyeblikk. Men først noen ord om det retoriske uttrykk
"antennepoliti". Dette er et eksempel på den dominerende og resignerte
saueflokk-mentalitet som kan observeres på et utall områder i dagens
samfunnsdebatt. Hvor mange ganger har vi ikke hørt en velmenende utreder
først beklage seg over uheldige følger av såkalt "globalisering", for så i
neste åndedrag å forklare oss at det er nærmest umulig å gjøre noe med
dette, utenom kanskje på overnasjonalt nivå (les: EU). Denne type
fantasiløs (men akk så tidsriktige) svømming med strømmen gjentar seg fra
synsere, utredere og politikere, hva enten det gjelder kulturpolitikk eller
styring med kapitalbevegelser. Jeg har ennå til gode å høre noen svare:
"Å? Har du virkelig forsøkt å få noen forslag på bordet her, eller har du
som vanlig bare gitt opp i utgangspunktet?"
Må man virkelig ha et politi som sjekker om folk har parabol, for å
håndheve lovgiving som kan ha påvirkningskraft på satellittformidlet
kommersiell TV rettet mot norske innbyggere? Ved å vifte med en slik
karikert "løsning", kan man enkelt avfeie en seriøs debatt.
Men man kan angripe problemet på en annen måte: Kommersielle TV-kanaler som
sender mot et norsk publikum er avhengige av å ha en betydelig reklameandel
på norsk, og dette er reklame for firmaer (utenlandske filialer eller
innenlandske bedrifter) som selger sine tjenester til nordmenn. Ikke all
reklame er slik, men en økonomisk avgjørende andel av den er det. Dette
åpner mulighet for å lage nasjonal lovgiving som først knesetter en del
minimumskrav til en satellittkanal for at den skal være godkjent av norske
myndigheter som økonomisk samarbeidspartner for norske bedrifter. Slike
minimumskrav bør sjølsagt ligne på dem som stilles til NRK og TV2 i dag.
Hvis en satellittkanal i stor nok grad gir blaffen i slike "norske
forskrifter for kommersiell TV rettet mot norske innbyggere", vil en annen
og relatert lov, gjeldende for norske virksomheter, komme til anvendelse.
Denne forbyr økonomisk samarbeid med den aktuelle kanal, for norske borgere
og firmaer. Ingen bedrifter basert i Norge kan annonsere der, ingen norske
reklamebyråër kan lage reklame der, ingen norske statsborgere kan ta
oppdrag der. Hvis man så gjør, straffes både enkeltpersoner og firmaer med
bøter av passende størrelse. Dette er forøvrig temmelig lett å håndheve, da
denne type økonomisk samarbeid med en TV-kanal er svært synlig, bokstavelig
talt. Dette er _mulig_ å håndheve, det står på politisk vilje - og ikke
minst mot og evne til å gå mot strømmen.
Debatten om slik lovgiving burde nå starte. Den vil sjølsagt bli møtt med
latterliggjøring (det slitte retoriske grep fra alle kommersielle synsere -
"Albania" og "Nord-Korea" - vil nok dukke opp) og/eller den evinnelige
knerefleks om at "dette strir mot EØS-avtalen". OK, la oss i tilfelle få
høre _hvorfor_ det er tilfelle! Utfordinga går blant annet til Blindheim.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Jan 23 2001 - 22:30:01 MET