A propos det interessante intervjuet med direktøren for Museet for
samtidskunst i Klassekampen i dag, som er "influert av postmodernismen". Min kritikk
av postmodernistene går ikke på at de mener at menneskene er kompliserte og
underlige, at verden er kaotisk og mangfoldig etc. Alt dette kan man vanskelig
motsi dem i. Kritikken går i stedet på at postmodernismen innebærer følgende syn,
slik jeg oppsummerer det etter å ha lest om og debattert temaet flittig siden
1996:
"Verden er fragmentert, uforståelig og grusom, og det er lite vi kan gjøre
med det, dere -- men gud så fascinerende den er nettopp på grunn av
at den er så fragmentert, uforståelig og grusom!"
I dette ligger en *estetisering* og i verste fall "betraktende nytelse" av
(følgene av) kaos, grusomhet og urettferdighet -- og en tilsvarende vending
bort fra, eller avvisning av, *handling* for å fjerne grunnlaget for
grusomhet og urettferdighet.
Denne avvisninga begrunnes sjølsagt ikke med ovenstående, men med noe som er
lettere å forsvare moralsk: "Opplysningstanken er forfeilet og stein død i
dag", "de store fortellingers tid er over" (oversatt: Det er ikke mulig å
forene folk om felles samfunnsforståelse og felles mål for endring) -
klisjeer som har gått igjen på mange humaniora-forelesninger på 90-tallet og
utover.
Men i avvisninga ligger også (etter min mening) en ikke uttalt (og for
manges vedkommende ikke bevisst erkjent) tilfredshet med dagens tilstand.
For en verden hvor de verste problemene i hovedsak var *løste*, ville (sett
med postmoderne blikk) bli en mer *kjedelig* verden: Den ville bli mer
fredelig, konfliktfri, forutsigbar og forståelig, og dermed inneholde langt
mindre råmateriale for spennende kulturproduksjon -- i det minste den type
kultur som postmodernistene liker.
"Ja til krig, sult, fattigdom, rikdom, redsel, angst, tortur, dop,
nihilisme, narcissisme, religiøs fanatisme, egoisme, sadisme, prostitusjon,
pedofili, mafia, korrupsjon -- alt sånt som gir de fargerike kontraster som
gjør livet verdt å leve!"
"Nei til den kommunistiske utopi -- den blir ulidelig kjedelig!"
I denne uutalte postmoderne posisjonen ligger det mye spennende ideologisk
debatt.
Trond
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Jan 19 2001 - 12:03:55 MET