En student har tatt en hovedoppgave på ungdommers mobiltelefonbruk,
se
http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/d183830.htm
En kommentar til det (galgen)humoristiske i hans yrkesgruppes
utvikling på tittel-fronten. Før: Folkelivsgransker. Nå: Etnolog. Og, med
stilling i "nærings"livet:
>.......Etnologen, som nå er ansatt i et Internettfirma med tittelen
>"usability architect", peker på at telefonen er blitt så viktig for en del
>unge at de føler de mangler noe når den ikke er med dem.
Foruten den kjekkas-aktige anglifiseringen av norsk bisniss, er dette også
interessant sett i sammenheng med humanistiske fags streven etter å bli
tiltrekkende for det private "nærings"liv. Folkelivsgranskere, som i gamle
dager støvet ned på universitetene, skolene og i museene, kan nå gjøre "nyttig" og
mye bedre betalt arbeid med å gi råd om hvordan få f.eks. ungdom enda mer
hekta på å konsumere et eller annet produkt.
Dette minner meg om ei anna yrkesgruppe som også har sett mulighten til
beite på samme saftige marker som advokater, siviløkonomer og -ingeniører:
Nylig hørte jeg et intervju på radio med en person med den eksalterte tittel
"konsernantropolog". Hans jobb var å bistå Hydro med å "løse problemer" i
tilknytning til lokalbefolkningas motstand mot konsernets
utbyggingsprosjekter i andre land.
At humanistiske- og samfunnsvitenskaper i stadig større grad byr seg
direkte fram som tjenesteytere for kapitalistiske selskap er en sterkt
økende tendens i tida. Man finner knapt motforestillinger mot dette på
universitetenes HF- og SV-fakulteter, heller jublende glede over
oppdragsinntekter og jobb-utsikter. Nå trenger man ikke lenger
være siviløkonom/ingeniør eller jurist for å få seg en feit jobb. Hurra.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:46 MET