At 11:10 04.12.00 +0100, Kjell S Johansen wrote:
>At 17:17 24.11.00 , Karsten Johansen wrote:
>>Bra innlegg fra Helgheim igjen, som "bare" har den mangel at det ikke ser
>>verden utenfor Norge - at 68-opprøret var et internasjonalt fenomen mer enn
>>det meste andre før i historien. Alle nordmenn elsker å tro at Norge er så
>>forferdelig originalt. Selvfølgelig er det "spesielt" ofte, men langtfra så
>>mye som man ynder å tro. Uvitenheten om 68-bevegelsens internasjonale
>>karakter og røtter er i Norge monumental. Både AKP og den borgerlige
>>mediefloraen har hatt sin interesse i å fastholde denne illusjonen. ...
>
>Mon det, AKPs syn er vel mer at vi ikke hadde noen -68-bevegelse i Norge,
>og derfor svært få -68ere. Men etterdønningene av det internasjonale
>opprøret slo innover Norge, og fikk sitt uttrykk gjennom Solkom
>(solidaritetskomiteen for Vietnam) og spesiellt EEC-kampen. Dette ga
>"opprøret" sin egen form i Norge, og bevegelsene sine egne særpreg. Det
>virker av og til som Karsten ikke helt ser at AKP tross alt er og var noe
>anna enn KAP og DKP (ml) i Danmark.
DKP(ml) er dannet på åttitallet og irrelevant, jeg kjenner intet til dem.
KFML var den mindre av ml-gruppene i Danmark på begynnelsen av syttitallet,
de hadde rundt 50 medlemmer. Den største var MLE, som direkte ble dannet med
norske SUF(ml) som forbilde (ca. 200 medlemmer) og straks startet opp sin
direkte kopi av komiteen mot EEC og dyrtid. Noen av oss fra VS meldte oss
inn og fikk smake maoistisk "frontledelse" i praksis: nesten alle de andre
medlemmene var samtidig medlemmer av MLE, men spilte komedie (elendig
sådan). På "kongressen" var det "gruppearbeid", hvor alle vi fra VS ble
plassert i samme gruppa sammen med noen sjefsideologer, slik at vi ikke
skulle kunne påvirke svake sjeler. Alle vedtak var gjort på forhånd i MLE
osv. KFML arbeidet etter helt samme mønster. Den tyske og den svenske
ml-bevegelsen kjenner jeg godt til, de hadde alle de samme trekk som jeg
kjente igjen da jeg besøkte Norge senere på syttitallet. Metodene var lett
gjenkjennelige og svarte nesten 100 pst. til dem som ble brukt av det
Moskvatro DKP, bortsett fra at dette partiet var mye større og hadde langt
større erfaring i kongress-, møte- og demonstrasjonsmanipulasjonens edle
kunst osv. i likhet med Sosialdemokratene som de selv ble bosset av. Denne
manipulasjonstradisjonen har ikke engang stalinismen sugd av eget bryst,
den er utviklet i den katolske kirken i middelalderen og særlig under
inkvisisjonen av Ignatius Loyola (jesuitterordenens grunnlegger). Jeg mødte
tidligere KFML(r) medlemmer som gikk direkte over i "Jesus-bevegelser" og
"Guru"-ditto som jo også blomstret i disse år, ofte merket vi hvordan
slike bevisst bekjempet venstresiden ved å klistre sitt "Guru"/"Jesus"-vrøvl
over våre plakater sammen med Konservativ Ungdom osv. - mye av dette siste
hadde et umiskjennelig amerikansk opphav som ikke bare var tilfeldigheter -
CIA-provokatører dukket opp på møter osv. like sikkert som man merket
"Moskva"s tilstedeværelse i forbindelse med DKP.
Ingen av alle partier og grupper i den stalinistiske tradisjonen var det
minste interessert i hva som egentlig skjedde i årene opp til 1968, bortsett
fra at de ville kvele det totalt og sette seg selv i spissen for de
desillusjonerte restene av bevegelsen. De hadde funnet sannheten og veien,
eller rettere: Stalin (DKP: "Marx og Lenin"), Mao osv. hadde funnet den for
dem for lengst. Trotskister fra 4. internasjonale var langt mer fleksible
og hadde en teori som sto langt nærmere den opprinnelige marxismen, men
var umiskjennelig dogmatiske og sekteriske og visste best på
forhånd. En rekke "udogmatiske" grupper var dogmatiske på sin måte, også
innafor VS, men likevel langt mer søkende. De forholdt seg til deler av det
opprinnelige opprøret i Frankrike, Italia osv. "VS-Bulletin" inneholdt i
sine første år stoff av høy kvalitet, sammen med bladet "Politisk Revy" og
tidsskrifter som "Kurasje" og "Proletar!" og oversettelser fra italienske Il
Manifesto og Potere Operaio, Avanguardia Operaia mm. var dette en gullgruve
for nysgjerrige studenter. Jeg leste tidlig Cohn Bendits "Den senile
kommunismen" i pax-utgave. Senere historiske studier har satt meg på sporet
av hva "68-bevegelsen" var, i tillegg til korte besøk i Tyskland og Italia
og mine egne opplevelser på tidlig syttitall i Danmark og Sverige. Jeg
husker ennå hvilket inntrykk det gjorde på oss å høre om streiken i Kiruna
69 (finnes det ennå en film om denne som var i omløp dengang? - den er gull
verd!) og høre om bevegelsen i Frankrike, streikene i Ruhr- distriktet osv.
Det forbausende er, hvor lite ml-bevegelsen selv så seint som nå har fått
med seg av alt dette, og det var det jeg siktet til.
>Ellers kunne det være interessant å høre hva Karsten synes om den
>formuleringa av vedtaket om historia som det var strid om. (I motsetning
>til Helgheim var jeg nemlig på møtet og veit hva det var kamp om)
>
>>..
>>Roald Helgheim: Den øydelagde generasjonen
>>
>>...
>> Men det
>>oppgjeret som kom på landsmøtet i 1990, var på tvers av partileiinga sin
>>vilje, og vart vedteke fordi ein standhaftig delegat ikkje let seg
>>manipulere vekk av møteleiaren.
>
>Dokumentet blei nå lagt fram av en komite nedsatt av Sentralstyret, men et
>forslag blei reist av delegat Obrestad, det var en god del uenighet om
>ordlyden, og møteledelsen foreslo en redigert utgave, dette kunne delegaten
>ikke godta, og ga rimelig klart uttrykk for det, for å si det sånn:
>
>
>>Dette vedtaket slo fast at skal partiet ha truverde, må det slå fast eit
>>grunnleggjande syn på mistaka i den kommunistiske tradisjon:
>>
>>"Marx laget en analyse av de økonomiske strukturene i kapitalismen, slik at
>>folk har forstått det særegne ved denne historiske epoken. Men de som kom
>>etter har brukt denne analysen til også å forstå menneskene. Da kommer man
>>galt av sted. Særlig Lenin brukte dette trange og mekaniske analyseapparatet
>>til å forklare det særegne ved folk. Slik ble mennesket også sett på som en
>>ting. På grunn av vilkårlig bruk av fysisk makt, måtte folk innordne seg
>>dette synet. Dermed mistet mennesket i prinsippet sin rett til fritt valg,
>>og ble gjort til noe man kunne 'gjøre noe med'. Dette synet på mennesket
>>fikk katastrofale følger under Stalin sitt regime. Han ble en kriminell som
>>påførte folket store lidelser.
>>
>>Enhver sosialistisk bevegelse som vil utrette noe må nå ta et oppgjør med
>>dette menneskesynet, og gjenreise mennesket og menneskets verdighet. Det var
>>ikke bare Stalin som så på folk på denne måten: Det er en del av vår
>>tradisjon, og har også prega vårt parti."
>>
>>Dette framlegget frå forfattaren Tor Obrestad vart vedteke på dette
>>landsmøtet, men det er mitt ærlege syn at oppgjøret med menneskesynet ikkje
>>stikk så djupt i det partiet som no er att.
>
>Synes du dette gir en god beskrivelse av Marx sitt menneskesyn??
Dette spørsmålet viser at du ikke har forstått teksten over som du siterer.
Poenget i den er netopp at Marx _ikke_ hadde noe overhistorisk
"menneskesyn", men en teori om kapitalismens historisk spesifikke strukturer,
mens den russiske marxismen som ble til stalinismens statsbærende ideologi
(i teksten noe enkelt satt lik med "Lenin") lagde et overhistorisk
filosofisk system ut av dette ("den dialektiske og historiske
materialismen"), noe man forøvrig også gjorde i tyske SPD, men ikke helt så
grotesk. Teksten er langt fra noe jeg ville skrevet selv, men den er et
soleklart framskritt i forhold til ml-bevegelsens fortielser av fortida.
Les ellers Cornelius Castoriadis: "Marxisme og revolutionær teori", en
glimrende kritikk av både marxismen(e) og Marx sammen med skriftene fra
Situationistisk Internationale mm. Disse ting er utkommet på det danske
Bibliotek Rhodos. Arthur Rosenbergs "Bolsjevismens historie" (Paludan
Forlag), "Entstehung der Weimarer Republik", "Geschichte der Weimarer
Republik" og "Demokratie und Sozialismus" (Europäsiche Verlagsanstalt) og
Karl Korschs "Staten og kontrarevolutionen" (Paludan Forlag) sammen med Ulf
Wolters "Grundlagen des Stalinismus" (Rotbuch Verlag) og Peter Kemps
skrifter pluss selvfølgelig Victor Serges "En revolusjonærs erindringer"
hører til det som neppe de mest innbarka slipper utenom for å komme ut av
ml-ismens illusjoner på en kvalifiserende måte.
Når det gjelder 68-bevegelsen se også f.eks. Robert Havemann og Karel Kosik
samt italieneren Guido Viale.
Når det gjelder Marx' antropologiske forsøk se: "Karl Marx. Die
ethnologischen Exzerpthefte", utg. av Lawrence Krader, Suhrkamp Verlag (eng.
original: "The Ethnological Notebooks of Karl Marx", Assen 1972). Marx var
en litterat.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 18 2001 - 10:59:30 MET