AGITASJON?
Kanskje kommer man nærmere enighet om man drøfter hva "agitator" er? Innen
leninistiske avistradisjoner er det vanlig å skissere avisenes oppgaver som
propagandistiske, agitatoriske og organisatoriske. Slik jeg leser OR, er det
ikke slik han bruker ordet. `Oppegging, særlig av politisk art' står det i
Store Norske leksikon når *agitasjon* forklares. OR's bruk av ordet
agitator er vel mer i denne leia.
Skal så KK drive `oppegging av politisk art'? Jeg oppfattet faktisk Jon Ms
uttalelser (på et åpent møte i Oslo) slik at han mente en hovedkritikk mot
gamle KK var at den var blitt for `tilbakelent', for lite engasjert og ergo
for lite engasjerende. En mer engasjert avis, med mer glød og standpunkter
vil vel også innebære en avis med mer "agitasjon"? Vil dette bety mer av
den journalistikken OR misliker?
Jeg er ikke så sikker på det. Journalistisk og avismessig kan "agitasjon"
være sa mangt. Det kan f. eks. agiteres i spaltene på ulike plan:
Alternativ 1: Ved å la eksterne "agitatorer" slippe til i spaltene med sine
budskap.
Alternativ 2: Ved at avisas enkelte medarbeidere skriver agitatoriske
innlegg på egne vegne, eksempelvis i form av signerte innlegg eller ledere.
Alternativ 3: Ved at avisa som avis driver agitasjon ved å flagge
synspunkter og drive kampanjejournalistikk.
Alt dette er jeg faktisk for. La meg være konkret med eksempler: Jeg mener
avisa regelrett skal `oppegge' leserne til å melde seg inn i Nei til EU! Jeg
mener målfolk skal få breie seg i spaltene og ivre for opprettelse av
nynorskklasser i byene! Jeg mener redaksjonens AL skal få drive hemningsløs
agitasjon mot Oslo Sporveiers takster! Jeg mener muslimenes talsmann Trond
Ali bør agitere for at Oslos østkant skal ha samme rettigheter som Oslo
vestkant til å opprette trosbaserte skoler. Jeg mener avisa som avis bør
drive kampanjejournalistikk rundt sentrale faglige krav i forbindelse med
lønnsoppgjøret. Ja, jeg *savner* faktisk en del slik a-g-i-t-a-s-j-o-n i
spaltene.
Gjør ikke OR det? Når avisa heter *Klasse*kampen er det vel nettopp fordi
den skal ta standpunkt? Når avisa heter Klasse*kampen* er det vel nettopp
fordi den skal målbære røstene til de som *kjemper* for slike saker? Jeg
antar ihvertfall at de fleste - også OR - aksepterer "agitasjon" som
skissert under alternativ 1 og 2. Ergo mener jeg OR gjør en bommert og ber
om å bli misforstått, ved å avsverge avisa som "agitator" sånn uten videre.
Problemene må vel evt. være knyttet til sider ved `agitasjon' av typen
alternativ 3.
SILING
For OR har utvilsomt rett i å hevde at "når avisa er programforplikta til å
synast bra om AKP og RV, om revolusjon og sosialisme, blir avstanden,
nyansane og kritikken så lett borte. Vi veit på eitt vis svara før vi les.
Vi veit at stoff lett blir sila vekk om det ikkje byggjer opp om grunnsynet."
Jeg deler altså OR sin kritikk av
- at avisa lett kan bli forutsigbar, dvs kjedelig
- at avisa lett kan bli upålitelig og lite informativ
På disse punktene mener jeg faktisk ORs kritikk kunne vært formulert enda
skarpere. Vi som har holdt KK i en del år vet av egne lesererfaringer: KK
har vært mye til å stole på i de fleste spørsmål, litt mindre til å stole på
i spørsmål om AKP og RV og minst til å stole på i spørsmål om KK ..... ORs
innvendinger har etter min mening vært relevant kritikk av journalistikken i
KK fra 1969 til i dag, - og for den saks skyld av journalistikken i
arbeiderpressa fra Iskra til Friheten før den tid. (Så traurig blir det
når gammel-redaksjonens Evelyn Dyb skriver i KK-forum 5 desember:
"Sensurering og siling av fakta (etter politiske kriterier) er den viktigste
nyvinningen i `nye, skarpe' KK". Man skal være bra nærsynt for å anlegge
det perspektivet Dyb gjør på dette problemet)
Men om jeg deler ORs kritikk og bekymringer deler jeg verken hans
pessimisme i den nåværende situasjon, eller hans tro på at det vil være en
løsning å amputere avisas formålsparagraf.
NY TIDER
Det er flere forhold som gjør at jeg ser en del lysere på mulighetene til KK
for tida:
1) Den nye redaksjonen er, på flere vis, i støpeskjea. Den har ikke så
mange uvaner å trekke med. Og den kan, blant annet av reint aldersmessige
grunner, ikke være så inngrodd i gamle 70-tallssynder. Redaktørskiftet har
dessuten skjedd på bakgrunn av og delvis som en følge av en leserbevegelse
der kravet om mer åpenhet sto sentralt. I tillegg til disse reint objektive
forholda kommer de subjektive: Den nye redaksjonen har på mange vis
signalisert mer åpenhet, blant annet i forhold til hvordan man møter
leserreaksjoner og kritikk. (I parantes bemerket: Personen JM har visseligen
vært en av de største kjeftesmellene på venstresida de siste 30 åra! Det er
ikke akkurat det å tie eller fortie som har vært hans fremste synd....)
Det er altså en del grunner til å håpe at den nye redaktøren/redaksjonen
faktisk *vil ønske* å ta et brudd med gammel redigerings- og fortielsespraksis.
2) Nett-teknologien og KK-forum har gitt redaksjonen nye betingelser å
arbeide under. Uavhengig av hva JM og den nye redaksjonen måtte ønske eller
mene. (Allerns omtalte innlegg dundret jo som kjent ut på KK-forum, uansett
...) Med KK-forum er vi brått kommet i den situasjon at det å fortie et
standpunkt eller kutte et innlegg kan virke mot sin hensikt og skape mer
oppmerksomhet og `publisering' enn noe annet.
Det er altså en del grunner til å anta den nye redaktøren/redaksjonen vil
*være nødt til* å ta et brudd med gammel redigerings- og fortielsespraksis.
Den omdiskuterte behandlinga av KK-debatten og SOS-dekninga understreker
mine poenger. JMs ping-pong-standpunkt i KK-forumet (ikke trykke KK-debatt ?
lage debattbilag ? ikke lage debattbilag?) viser nettopp hvor lite fastlåst
det nye redaksjonelle regimet er. Så mange piruetter viste ikke Allern i sin
tid på veien til papirkurven! For det andre har debatten på KK-forum alt
gitt gjenlyd i en større norsk mediaverden, og vært et illustrerende
eksempel på hva avisa/redaktøren risikrerer ved f.eks. å nekte
gammelredaktøren spalteplass i disse Internett-tider. (F.eks. nett-debatt
med OR ;-)....) Innvendingene mot SOS-dekninga endte som kjent med et
regelrett nettslag i forumet, - sogar med en åpenhjertig `vitneforklaring'
fra journalisten som hadde hatt saka.
La meg si det litt flåsete OR: Jeg håper "det moderne informasjonssamfunnet"
vil avskaffe den type `agitator'-journalistikk du frykter og fremme den type
`informator'-journalistikk du ønsker i KK.
AMPUTERT FORMÅLSPARAGRAF?
OR mener det vil være en løsning å amputere avisas formålsparagraf, ved å
kutte de seks orda ... ut fra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn. Mon
det. I utgangspunktet har jeg rent politisk mye til overs for OR sitt syn.
Dels fordi jeg oppfatter "revolusjonært" som et nokså tomt begrep, så lenge
ingen av aktørene på venstresida kan gi ordet et plausibelt innhold. Dels
fordi jeg ønsker meg en avis som står nærmere `borgerlige' av typen
Lundeteigen enn `sosialister' av typen Solheim. Dels fordi jeg ønsker meg en
`underdogs newspaper' som bør favne en rekke grupper som ikke uten videre
svelger merkelappene `revolusjonære' og `sosialisme': Nynorskfolket,
muslimske minoriteter, den breie EU-motstanden osb. I utgangspunktet kunne
jeg altså tenkt meg OR sitt forslag til kutting.
Problemet er bare, at i den grad formålsparagrafen har hatt noen betydning i
det siste årets strid om KK, er det først og fremst disse orda som har
betydd noe. Det var nettopp disse formuleringene kulturregimet under Røssaak
buttet mot. Siden det var umulig å forene Røssaaks avisprosjekt, disse
formuleringene og den berømmelige Redaktørplakaten fikk vi til slutt den for
begge parter lykkelige adskillelsen Røssaak - KK. For at Røssaaks
redaktør-retning ikke var farbar for ei avis som KK, det antar jeg OR og jeg
er enig om? Denne paragraf-erfaringen gjør meg derfor betenkt. Og leder meg
til følgende konklusjon: Forutsetningen for å kutte som OR foreslår må være
en alternativ formulering som ivaretar mye av det samme, dvs som nettopp
sikrer at avisa *tar parti* og *tar del*. Og da er vel OR like langt i selve
journalistikk-dillemaet.
Uansett har jeg vondt for å forstå hvordan OR mener en endring i
formålsparagrafen kan være avgjørende? Realitetene rundt avisa vil fortsatt
være de samme, og dilemmaet derfor det samme. Avisa vil f. eks.
journalistisk stå i samme situasjon i KK-aksjesaken, - uavhengig av
formålsparagraf-formuleringer. Den vil fortsatt være en utpreget part i den
saken avisa journalistisk skal formidle, like avhengig av pengene som skal
inn. Den vil stå i samme dilemma i neste EU-strid, om vi forutsetter at det
skal være en nei-avis. Foran hvert valg vil den måtte foreta journalistiske
avveininger, - innfallsvinkelen til å dekke FrP og RV kan uansett ikke bli
den samme. På et eller annet vis vil fortsatt avisa være part i saken under
valgkampen. Dillemaet vil fortsatt være der når avisa dekker en
arbeidskonflikt, - skal den ikke kunne oppfordre til å støtte den ene `parten'?
Jeg har vanskelig for å se noen annen mulighet enn å kreve _både_ agitasjon
og informasjon. Ja, jeg har rett og slett vondt for å forstå at ikke det
ene betinger det andre: På den ene siden stoler jeg mer på avsendere som
åpent signaliserer hvor de står og hva de mener. På den annen side klarer
ingen å `oppegge' meg til å ta noe standpunkt uten å gi meg tillitsvekkende
informasjon.
Til syvende og sist mener jeg heller ikke OR kommer utenom å stille
spørsmålet: Hvilke krav skal vi stille til en avis som faktisk er og må være
meningsbærende, partisk og agiterende? Hvordan skal man sikre at den både
blir uforutsigbar og til å stole på som `informator', *samtidig* som den
klart støtter `arbeidere og undertrykte i alle land'?
Med ønske om en fruktbar debatt og et godt nytt avisår fra
Hansen