Et viktig poeng som Olav Randen etter min mening har oversett:
En formålsparagraf for ei avis er ikke et dokument som skal være et slags
minste felles mål som alle avisas (tiltenkte) lesere kan enes om. Den er
først og fremst til internt bruk, for avisas medarbeidere, styre, eiere --
slik at de har noe å måle avisa mot og styre den etter. Det derfor naturlig
og nødvendig at en formålsparagraf er langt mer ideologisk og politisk klar
enn det mange av leserne vil si seg enig i. Dette er likevel ikke noe stort
problem, for leserne forholder seg til det som står i avisa, ikke til
formålsparagrafen. Det samme gjelder de som måtte ønske å kjøpe aksjer.
Problemet for KK med legitimiteten overfor andre på venstresida er
*ikke* formuleringer i formålsparagrafen. Det er heller at AKPs
eierandel sjøl etter det tiltenkte aksjesalg forblir så stor (minst 49%), at
mulige andre aksjonærer veit at de ikke vil få noen innflytelse, og dermed
kanskje avstår fra aksjekjøp.
Til slutt til den pessimistiske grunntonen i Randens innlegg i dagens
(30/12) papir-KK: Han tror avisa bare kan overleve et par år med dagens
plattform og redaksjonelle linje. Den ene spådom kan være like mye verdt som
den andre, så her er min vurdering: Avisa er blitt så mye bedre i stoffvalg,
vinkling og "vitalitet" etter Michelets overtaking, at dette med god margin
oppveier de nybegynnersvakheter som av og til skinner gjennom fra en del av
avisas unge medarbeidere. Slike svakheter vil kunne lukes ut, og da tror jeg
utsiktene for KK er gode. Men det avhenger også av friske penger. Da *må*
majoritetseier AKP være villig til reell maktdeling om avisa.
Trond Andresen
(se ellers svar fra meg til Randen som forhåpentligvis kommer i KK
en av de nærmeste dager)