Olav Randen og jeg har gående en diskusjon om Klassekampen og journalistikk.
Randen mener at avisas oppgave skal være "å informere og ikkje å agitere og
at dei siste orda i formålsparagrafen =85" 'ut fra et sosialistisk,
revolusjonært grunnsyn' difor bør fjernast". Jeg hevdet i et tidligere
innlegg at i all journalistikk (ikke bare i KK), så går disse begrepene
informasjon og agitasjon over i hverandre: For eksempel er
kampanjejournalistikk (eks: "psykiatrien har for lite penger, i en serie på
ti deler vil vi fokusere på krisa innen psykiatrien") og kritisk
journalistikk etter min mening både agiterende og informerende. Jeg hevdet
også at KK etter mitt syn bør føle et ansvar for, ikke bare å utøve
kapitalismekritikk slik avisa gjør i dag, men å peke på alternativer til
kapitalismen.
Olav Randen svarer:
>Dette kan vere ein konstruktiv meiningsskilnad, og eg vil difor utdjupe
>mitt syn med eit døme frå ein annan debatt: I samband med den nye
>mønsterplanen for grunnskolen har ein omfattande diskusjon om
>kristendomsfaget funne stad. Det eine synet, informasjonssynet, seier at
>religiøs tenking og protestantisk kristendom spesielt er viktige delar av
>vår kultur. Difor må elevane få kunnskapar om dei, og desse kunnskapane må
>givast på ein slik måte at elevane sjølve skal kunne ta stilling. Ut frå
>dette synet høyrer også innvendingar og kritikk, ateisme og andre
>religionar heime innanfor faget. Det andre synet, agitasjons- eller
>forkynnarsynet, seier at undervisninga skal skje ut frå eit kristent
>grunnsyn, altså at formålet er at elevane skal bli eller bli verande
>kristne. Ut frå eit slikt syn, som vann gjennom, må lærarar og lærebøker i
>dag vere varsame med kritiske opplysningar og samanhengar som strir mot
>det kristne grunnsynet.
>Sjølvsagt gir læraren og læreboka informasjon ut frå begge syna, og
>sjølvsagt påverkar dei ut frå begge syna. For ikkje noko av dei kan
>reindyrkast i praksis. Likevel er dette skiljet så avgjerande at det undrar
>meg at SM ikkje ser det.
Det er et interessant eksempel du kommer med, men jeg synes ikke det treffer
i forhold til synspunktene mine. Jeg tenker slik:
Hvorfor eksisterer ei avis som Klassekampen? Avisa eksisterer fordi den har
flere budskap som det er viktig å få formidlet til offentligheten. Jeg
oppfatter at det viktigste budskapet til avisa er at den er kritisk til
kapitalismen og vil synliggjøre de negative trekkene ved dette økonomiske
systemet (Dette preger analysene både på innenriks- og utenrikssidene). I
tillegg skal, slik jeg skreiv i forrige innlegg, meninger, personer, parti
og aksjoner som ellers blir tidd ihjel i media, få plass i KK.
Klassekampen eksisterer i form av at avisa har bestemte budskap, men også
fordi den definerer seg i forhold til resten av medie-Norge: Mediene dekker
ikke godt nok de budskapene KK synes det er viktig å formidle, derfor har
avisa eksistensberettigelse. Først og fremst går dette ut på at mediene
ellers formidler holdninger om at kapitalismen er det overlegne økonomiske
systemet, spesielt fordi det i følge dem ikke finnes noe alternativ som vil
fungere bedre.
Klassekampen eksisterer fordi avisa har et bestemt *ståsted* (grunnsyn).
Dette
ståstedet gjør at den ikke ser det som sin oppgave å lovprise dagens
økonomiske system (for det gjør jo alle de andre mediene). Derimot veit
leserne at den vil finne kapitalismekritikk i avisa. KKs ståsted betyr at
den har tatt stilling: Avisa velger bort saker og vinkler stoffet annerledes
fordi den har bestemte budskap som den vil formidle. Klassekampen eksisterer
altså ikke fordi den skal øke aviseierens fortjeneste, men fordi den har
tilhørighet på venstresida - og dermed analyserer verden på en annen måte
enn medier flest. Klassekampen eksisterer fordi den har lyst til å utbre
bestemte budskap. Informasjon og agitasjon går hånd i hånd.
Hva er Randens løsning? Bør Klassekampen ha ei egen vekt som balanserer
forholdet mellom positive kapitalisme-artikler og negative
kapitalisme-artikler? Slik at elevene (leserne) kan få tenke sjøl, og sjøl
ta stilling til om kapitalismen er bra for menneskene og naturen eller ikke?
Vi kommer ikke unna at Klassekampen er et agitatorisk prosjekt. Hvis
Klassekampen hadde vært den eneste avisa i Norge (noe den heldigvis ikke
er), så hadde den hatt helt andre forpliktelser enn som ei avis blant mange.
Vi må vurdere hva KK skriver i forhold til hva resten av avisene skriver.
Det er ikke noe poeng for KK for eksempel å skrive positive artikler om
markedsliberalismen (for at folk skal tenke sjøl) når vi svømmer i slike
artikler fra andre aviser. Da bør KK bruke spalteplass og tid på å trekke
fram de negative sidene, analysere og peke på sammenhenger. KKs
kapitalismekritikk sier også noe avisas grunnsyn: Bør avisa derfor slutte å
være kapitalismekritisk?
Olav Randen skriver:
>SM vil forplikte KK til å skrive om sosialisme, revolusjon og eit anna
>samfunn. Det vil eg òg. Det kan gjerast med å seie noko om temaval heller
>enn om revolusjonært grunnsyn. Om å ha faget på timeplanen, for å jamføre
>med kristendomsdebatten.
Hvis jeg forstår Randen rett, så er jeg her helt enig med ham. Jeg vil ikke
ha ei avis som avslutter hver artikkel med programerklæringer: " Dette viser
at kapitalismen må styrtes og erstattes av sosialismen". Jeg vil heller ikke
ha ei avis som kommer med ei fiks ferdig oppskrift på hva sosialisme er (med
avskrift fra AKPs partiprogram) og som dermed setter punktum for en debatt.
Jeg trur også at de aller fleste av avisas journalister og avisas
støttespillere er enig med meg i dette.
Jeg mener at KK som avis er utilstrekkelig hvis den bare nøyer seg med å
kritisere kapitalismen. KK bør fremme debatt om alternative måter å
organisere samfunnet på. KK bør sette denne diskusjonen på dagsorden (ha
faget på timeplanen, som Randen kaller det) både i form av historiske
oppsummeringer, debatt sosialister imellom (og med ikke-sosialister som har
synspunkter på et alternativt samfunn), og ved å invitere folk som tenker
nytt og annerledes om disse spørsmålene uavhengig av partibok. Jeg ser ikke
bort fra at de mest interessante synspunktene ville komme fra miljø utenfor
AKP og RV.
Jeg mener at dagens formålsparagraf stiller krav til at KK skal fremme slik
debatt, og jeg vil at formålsparagrafen skal ha et slikt punkt. Randen
tolker formuleringene mer i retning av å programforplikte KK til å skrive
positivt om RV og AKP, om sosialisme og revolusjon, og vil ha dem fjernet.
Jeg trur at hvis det ikke står noe i formålsparagrafen om at KK skal fremme
debatt om et alternativt samfunn, så koker debatten bort i kålen (og her kan
nok setningene presiseres). En formålsparagraf skal forplikte. Bare det å
sette
en diskusjon om et alternativt samfunn på dagsorden, vil bli oppfattet som
at avisa går inn for et annet samfunn enn dagens kapitalisme (hvorfor skulle
den ellers sette emnet på dagsorden?).
Det vil si at leserne vil oppfatte at avisa har et bestemt grunnsyn
(sosialistisk, anti-kapitalistisk). Dette må igjen være i strid med Randens
syn på skillet mellom agitasjon og informasjon. Skal KK derfor la være å ha
en slik debatt?
Hvis det er noe venstresida trenger, så er det debatt om et alternativt
samfunn til kapitalismen. I den grad sosialister i dag overhodet snakker om
et alternativt samfunn (det er et ikke-tema i den offentlige debatt), så har
de ikke mye å melde. Klassekampen kan bidra til ei høyttenkning om disse
spørsmålene, som gjør at leserne og venstresida blir klokere.
Solveig Mikkelsen