Arbeidsdirektør Ted Hanisch har i en pressemelding den 9. desember
signalisert at Arbeidsmarkedsetaten vil etablere seg utenlands for å
rekruttere arbeidskraft til Norge. Han mener det er behov for minst 20.000
personer hvert år fra 1999.
Dette må sees i sammenheng med Arbeidsdirektørens intervju i Dagens
Næringsliv 26. november, hvor han uttaler at innvandringen må fordobles.
Skal Arbeidsmarkedsetaten etablere seg ute før de har gjort jobben på
"hjemmemarkedet"?
Fortsatt er det ca. 84.000 registrert helt ledige arbeidssøkere, i tillegg
til at 48.000 er delvis sysselsatt, og 8.000 arbeidssøkere er for tiden
under utdanning.
På "hjemmemarkedet" er det således en arbeidskraftreserve på minst 140.000
personer, i tillegg er det 10.000 nyankommende arbeidssøkere som hvert år
blir ferdige med utdanning.
Her er det da ikke tatt med de ca. 40.000 yrkeshemmede som også tilhører
arbeidskraftsreserven, de er ikke nødvendigvis klare for arbeidsmarkedet
umiddelbart, men målsettingen er jo at de skal tilbake til arbeidslivet.
Denne gruppen utgjør alene bort i mot to års import av arbeidskraft, slik
Arbeidsdirektøren ønsker.
Arbeidsmarkedsetaten har nok å ta av her hjemme, forutsatt at de gjør
jobben sin, og utfordringen er å gi de ledige den kompetansen
arbeidsmarkedet har behov for, i istedenfor å etablere seg utenlands.
Vi er klar over at det f.eks. er behov for helsepersonell, og for
øyeblikket behov for personell til skipsverftene på Nord-Vestlandet.
Hva vil skje med behovet når verftsstøtten blir helt fjernet er imidlertid
usikkert. Vil de som flyttet til Nord-Vestlandet i 90-årene måtte flytte
igjen?
Er kommunene klare til å ta i mot denne importen av arbeidskraft som
Arbeidsdirektøren ønsker?
Hva med boliger, skoleplasser, barnehageplasser, helsetjenester osv.?
Hvis vi antar at hver 3. person av den importerte arbeidskraften er
familieforsørger med 2 barn, betyr det at det må skaffes bolig til 6.000
familier og 14.000 enslige, samt 12.000 skole-/barnehageplasser.
Kan vi tilby helsetjenester til 40.000 nye landsmenn hvert år?
På et allerede presset boligmarked vil Arbeidsdirektørens ønsker ha en
inflasjonsdrivende effekt.
Hvem skal skaffe bolig til disse personene? For helsepersonell blir det nok
kommuner og fylkeskommuner som må ta jobben, for de som skal til det
private næringsliv faller nok ansvaret på arbeidsgiver.
Har Arbeidsdirektøren tenkt på språkopplæringen, og hvem skal stå for
dette?
Arbeidsdirektør Ted Hanisch og hans over 4.000 medarbeidere er ansatt for å
iverksette Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk, og må gjøre jobben på
"hjemmemarkedet" før de setter igang import av arbeidskraft som
nødvendigvis vil få store samfunnsmessige konsekvenser innenfor mange
områder.
Vi må stille spørsmål om når Regjering og Storting har besluttet at det
skal importeres arbeidskraft i størrelsesorden 20.000 personer hvert år?
Hva sier LO til å importere arbeidskraft på dette nivå?
Det er ikke lenge siden Yngve Hågensen uttalte at 85.000 arbeidsledige er
85.000 for mange!
NHO har gjennom media kritisert Arbeidsmarkedsetaten for å gjøre en alt for
dårlig jobb når det gjelder å skaffe arbeid til personer som har kommet til
Norge de siste årene.
Det er ikke ofte Arbeidssøkerforbundet (AFO) er enige med NHO, men når det
gjelder kritikken av Arbeidsmarkedsetaten som gjør en for dårlig jobb for
våre nye landsmenn er vi enige med NHO's kritikk.
Det er et faktum at mange høyt utdannende innvandrere og flyktninger
fortsatt er uten arbeid, og de få som har fått et tilbud gjennom sitt
arbeidskontor, får tilbud om arbeid langt under deres kompetansenivå.
Når en jurist med flere års erfaring fra Justisdepartementet i Bosnia får
tilbud om å plukke kål, da kan ikke arbeidskontoret ha opptrådt seriøst.
Hva gjør Arbeidsmarkedsetaten for de over 25.000 langtidsledige, unge og
gamle, som i følge Hanisch ikke har den rette kompetansen for dagens
arbeidsmarked?
Tilbud om Jobbklubb, eller et annet AMO-kurs som ikke gir formell
kompetanse er ikke tilstrekkelig?
Arbeidssøkerforbundet (AFO) har hevdet tidligere og vil igjen hevde at en
må sørge for at arbeidssøkere må få påfyll av formell kompetanse i den
perioden de er ute av arbeidsmarkedet.
Med bakgrunn i ovennevnte kan ikke vi forstå at arbeidssøkere ikke har fått
tilbud om formell kompetanseheving, når etaten sitter igjen med 1 185
millioner kroner, ubrukt av årets budsjett!
Noe som igjen har medført reduseringer i budsjettet for 1998 med 1 210
millioner kroner for arbeidsmarkedsetaten.
Nei, nå må arbeidsdirektøren og hans medarbeidere styrke innsatsen på
"hjemmemarkedet" først, før Regjering og Storting gir han grønt lys for
etablering utenlands.
Vi kan ikke forstå at Regjeringen tillater slike solo-utspill fra
Arbeidsdirektøren, som vil ha store konsekvenser for kommuner og
fylkeskommuner, og som bidrar til en fortsatt ledig arbeidskraftreserve på
om lag 140.000 personer.
Kontaktpersoner:
Harald Trulsrud, tlf. 22 33 05 63/mob.tlf. 909 14 258
Bjørn Lynnebakken, tlf. 33 19 75 90
Med vennlig hilsen
Arbeidssøkerforbundet(AFO)
Harald Trulsrud
Leder i Landsstyret
epost:<AFO-forbundet@oslo.online.no>
WEBadr.: http://www.powertech.no/~haraldfa/AFO/