Peat:"Det har jeg ingen anelse om. På et dypere nivå dreier alt dette
seg om å endre
perspektiver, for dersom man endrer perspektivet sitt, vil man også
forandre seg selv og sitt
handlingsmønster. Istedenfor å se på økonomien som et objekt, og så
spørre seg selv hvordan
man kan endre den og hvilken virkemidler man har for å gjøre nettopp
det, så burde man
kanskje heller endre sitt indre liv og sine perspektiver slik at man
handler annerledes. Men jeg
tror at dette er altfor avansert på et individuelt plan. Det er noe som må
skje på et sosialt nivå.
Det må skje en sosial endring, men jeg vet ikke hvordan man skulle
igangsette en slik
forvandling. Kanskje noe slikt kan finne sted ved at mennesker
snakker sammen, jeg vet ikke."
22) Tror du at vitenskapen kan frelse oss gjennom utviklingen av en ny
energiform eller
lignende, slik at vi kan unngå den globale katastrofen; eller tror du at
det vil bli et globalt
sammenbrudd som gjør at vi må begynne å leve på en helt ny måte?
Peat:"Jeg var på en svært luksuriøs middag for noen år siden hvor det
var en diskusjon mellom
Canada og Japan. Den japanske diplomaten spurte om den canadiske
kunne forklare litt om
bærekraftig utvikling, og svaret lød at et bærekraftig utvikling vil si å
utvikle vitenskapen og
økonomien på en slik måte at vi også i neste årtusen kan sette oss ved
et bord og spise det
samme som vi gjør nå.
Denne ideen, hvor man håper at vitenskapen vil hjelpe oss til fortsatt å
leve på samme måten,
med fine middager og to biler i garasjen, samtidig som
verdensbefolkningen øker, er helt klart
en fantasi.
Historien viser oss at alt som har blitt produsert, har en god og dårlig
side., og indianerne ville
si at slik må det være fordi det må være en balanse, en harmoni.
Hvordan kan man så si at vi
har en harmonisk balanse i vår verden i dag? Ingen sultende, fattige
mennesker inviteres til
konferanser som stelles i stand for å bedre deres egne, eller hele
menneskehetens,
fremtidsutsikter. Jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre med denne
saken. Jeg vet bare at alle
må rydde i egen hage som best de kan, og det er dette jeg forsøker å
gjøre. Jeg har ingen svar
eller løsninger på noen av disse problemene, men jeg forsøker å finne
mitt eget ståsted hvorfra
jeg kan handle riktig."
23) Etter hvert av dine møter med Svartfot-indianerne har du alltid fortalt
nye
skapelseshistorier. Kan du si noe mer om dette?
Peat:"Dette gjelder ikke den kongressen jeg var på med
Svartfot-indianerne, men det var et
møte med en gammel Svartfotmann. Han var svært klar over de store
problemene som
indianerne og deres samfunn står overfor. Blant annet det faktum at
disse menneskene ønsket
selvstyre, noe de også ønsket å skaffe seg på egenhånd. Lederne for
de gruppene som jobber
for selvstyre er ofte de samme mennene som i 1950-årene ble revet
bort fra familiene sine, ofte
ved fysisk tvang og vold, og sendt på kostskole. Da de kom til skolene
ble hodene deres
barbert, de gamle klærne brent og de ble kledd i uniform. De ble
dessuten nektet å snakke sitt
eget språk, og de fikk heller ikke lov til å praktisere sin religion eller be.
Dersom de ikke
overholdt reglene ble de banket. En annen ting er at på mange av
disse skolene var det ofte
mye seksuell trakassering og andre overgrep. Naturlig nok har disse
guttene vokst opp med
mye sinne i seg, for samtidig visste de at deres kultur var i ferd med å
forsvinne. De yngste
barna ønsket ikke å være en del av kulturen, men ville hller se på TV.
De innså at det var et
slags kulturelt folkemord underveis. Det var en tid med mange selvmord
blant deres folk, blant
annet fordi hele samfunnet stod overfor problemer i forbindelse med
alkoholisme, fysiske
overgrep,narkotika. Det var mye aggresjon overalt.
Leroy(gamle Svartfotmannen) ville invitere disse unge mennskene for
en uke, en gang i året, til
å diskutere hvordan de skulle skaffe seg selvstyre. Jeg ble invitert som
en representant for
vestlig vitenskap, for de tenker som så at dersom man ønsker å forstå
det vestlige menneske,
må man forstå hvordan vestlige mennesker tenker om verden - altså
vitenskapelig.
Hvert år jeg var med på disse møtene traff jeg mange sinte, unge menn
som hadde mange
anklager å komme med mot de hvite, vestlige menneskene. De
diskuterte i løpet av uken de
ulike måtene de skulle skaffe seg selvstyre på, men mot slutten av
konferansen konkluderte de
alltid med: -Vi må komme oss tilbake til våre egne samfunn for å studere
vår egen
skapelseshistorie. Der ligger vår styrke og bare etter at vi har gjort dette
kan vi begynne vårt
arbeide.
Aggresjonen og fiendtligheten forsvant inn i ønsket om å finne
sannheten om seg
selv.Skapelseshistoriene handler om ens tilknytning til landet. det er
historiene om hvor ens
bevissthet kommer fra. Så det var en svært dyp og krevende ting de
konkluderte med, for de
må dermed ikke bare forstå seg selv, men også det samfunnet som de
har sprunget ut fra og er
en del av.
Dersom vi ser på oss selv i denne sammenhengen blir det naturlig å
spørre: Har vi noen
skapelseshistorie? Vet vi hvor vi kommer fra? Hvordan er vårt forhold til
jorda og landet? Det
er kanskje vanskelige spørsmål for de fleste av oss, for vi flytter stadig
på oss og vi kommer fra
mange forskjellige steder eller deler av verden. Kanskje
skapelseshistoriene handler om hvilken
bevissthet som alle er villige til å dele, både med andre mennesker og
med naturen. Å finne
denne bevisstheten ville være en virkelig skapende handling, men den
må som sagt skje på det
sosiale plan. Det finnes ikke noe program for hvordan dette skulle finne
sted, men jeg tror folk
må komme sammen i et kreativt miljø og skape denne felles
bevisstheten sammen. Vi må med
andre ord skape vår egen skapelseshistorie, og vi må gjøre det nå.
Noen vitenskapsmenn i fortiden og nåtiden om fysikk o.l:
Omtrent på slutten av 1800-tallet hevdet LORD KELVIN at fysikkens,
og fysikernes oppgaver
snart var fullført. Han mente at det kun var noen få problemer som
måtte ryddes opp i, og han
foreslo faktisk at unge vitenskapsmenn burde finne seg noe annet å
arbeide med. I 1899 brøt
fysikken ut i kaos. Max Planck oppdaget at energi slettes ikke er
ensartet og uforanderlig i
naturen, men tvert imot usammenhengende og sammensatt av enheter
kalt kvanter. Senere, da
Albert Einstein i 1905 publiserte sin relativitetsteori , ble visjonen om en
totalt forutsigbar og
mekanisk fysikk knust for alltid.
Nåtidens menn: Nye tanker - særlig innefnor området bevissthet som
den generelle vitenskapen
har tatt bort i århundrer:
Brian Josephson ved universitetet i Cambridge, nobelprisvinner i fysikk,
tor at det kanskje er en
sammenheng mellom årsaksgivende krefter i bevisstheten og den
utvikling som skjer i et
grunnleggende felt i moderne fysikk kalt ikke-lokalitet. Han tenker at
fjerne, samtidige, ikke-
lokale hendelser som finner sted på et subatomært nivå, kanskje kan
være med på å forklare
ulike uttrykk for ikke-lokale atferd i menneskesinnet - f.eks fenomener
som
telepati,clairvoyantce,transpersonlige forestillinger,fjernhealing og
bønner. Josephson foreslår
at disse mentale sammenhengene som skjer uavhengig av avstand,
kanskje skjer
takket være menneskets evne til å finne mønster og mening bak ulike
observasjoner og
opplevelser.
Den engelske botanikeren Rupert Sheldrake har også foreslått at
bevissthet strekker seg ut
ikke-lokalt. Selv om bevisstheten kanskje virker gjennom hjernen,
mener Sheldrake at den ikke
behøver å være begrenset til den. Sheldrake tror at menneskesinnet
ikke styres av de såkalte
fastlåste naturlovene. Faktisk fremholder han at slike lover ikke
eksisterer. Han tror at
naturlovene ikke uforanderlige, men at de fungerer som vanedannende
mønstre. Dermed følger
det at hver gang noe skjer, er det større sannsynlighet for at nettopp
denne aktiviteten gjentar
seg. Jo oftere et fenomen finner sted, jo større er sjansen for at det vil
skje i fremtiden.
Bevisstheten, mener Sheldrake, er en faktor som kan forme
naturlovene.
Biofysikeren Beverly Rubik, tidligere direktør ved Center for Frontier
Sciences ved Temple
University, mener at bevisstheten kan handle aktivt, og at slike
handlinger etterhvert vil kunne
forstå via gjennombrudd i felt som informasjonsteori.
Les om dette - hva en vitenskapsfilosof sier om verdensoppfatning:
Morris Berman:
"Det perspektivet på naturen som dominerte i Vesten helt frem til de
tidlige stadier av den
vitenskapelige revolusjon, holdt naturen for noe magisk.
Steiner,trær,elver og skyer ble sett på
som noe vidunderlig og levende, og mennesket følte seg hjemme i
dette miljøet. Kosmos var
kort sagt et sted hvor man hørte til. Et medlem av dette kosmos var
ikke en utenforstående
observatør, men heller en involvert deltager i skuespillet. Hans
personlige skjebne var knyttet
sammen med naturens skjebne, og dette forholdet ga mening i livet
hans. Denne typen
bevissthet - en deltagende bevissthet - innebærer en
sammensmeltning, en identifikasjon, med
ens omgivelser, og viser til en psykisk helhet som for lengst har
forsvunnet for oss.
Historien om den moderne tid, ialle fall når det gjelder menneskesinnet,
omhandler en stadig
minkende fortryllelse. Fra det 16 århundre og frem til idag har
bevisstheten gradvis blitt
utslettet fra fenomenenes verden.Referansepunktene innenfor alle
vitenskapelige forklaringer i
alle fall de teoretiske, omhandler materie og bevegelse - hva
vitenskapshistorikere kaller den
mekaniske filosofien.
Utviklingen har nå begynt å stille spørsmål ved denne
verdensoppfatningen f.eks med
kvantemekanikk og spesielle sider ved moderne økologisk forskning,
men uten å rokke særlig
ved den dominerende tenkemåten. Denne tenkemåten kan best
beskrives med ord som
manglende magi og ikke-deltagelse ettersom den insisterer på et rigid
skille mellom observatør
og det observerte. Vitenskapelig bevissthet er fremmedgjort bevissthet:
Det finnes ingen
ekstatisk deltagelse i naturen, men heller en total separasjon fra den.
Subjekt og objekt blir
alltid satt opp mot hverandre. Jeg er ikke mine opplevelser og
erfaringer, og er derfor ikke
egentlig en del av verden rundt meg. Den logiske konsekvensen av et
slikt verdenssyn og en
følelse av total fremmedgjøring og tingliggjøring. Alt er fremmede
objekter som ikke har noe
med meg å gjøre, og jeg er også kun et objekt, en fremmedgjort ting i
en verden full av andre,
like meningsløse ting. Min verden skapes ikke av meg selv: Kosmos
bryr seg ikke om meg, og
jeg føler heller ikke at jeg hører til i det. Hva jeg faktisk føler er en
sykdom i sjelen.
I mer enn 99 % av menneskets historie har verden et magisk sted som
mennesket så seg selv
integrert i. Den totale omveltning av dette perspektivet som har skjedd i
løpet av kun de siste
400 årene(Lurer på hvor mye kirken har vært med på å ødelegge her?
Kirken var et
maktsentrum på denne tiden. Inkvisisjonen - et av kirkens mørke
kapittel), har ødelagt
menneskehetens sammenhengende erfaring, såvel som integriteten i
menneskets psyke. Den har
nesten ødelagt planeten også. Det kan se ut som om vårt eneste håp
ligger i å gjenoppdage
verdens magi.Jeg tror at vi er inne i en slik prosess. Krefter som jobber
for en slik
gjenoppdagelse, kommer fra så forskjellige felter som
biologi,fysikk,kognitiv vitenskap,medisin
og informasjonsteori. Dersom vi skal ha noen mulighet til faktisk å sette
i gang denne
spennende utviklingen, må vi kanskje vekke til live en tenkemåte som
ikke er særlig verdsatt i
samfunnet vårt. Dette tankemønsteret har blant annet blitt kalt
metaforisk,symbolsk,poetisk
eller fantasifullt. Det er alltid fare for at slike tankerekker vil føre til
overdrivelse som uhemmet
fantasi eller til og med hallusinasjoner. Men metaforiske poetiske og
symbolske tanker er ikke
irrasjonelle, for de har sine egne regler - selv om de er annerledes fra de
som foretrekke av et
rasjonelt sinn.
For å ta i bruk en slik tenkemåte kreves det at vi legger til side en del
av våre fordommer - som
f.eks den opphøyde ideen i filosofien som man kaller feilslutning. Ifølge
denne tanken som de
fleste materialister antageligvis støtter seg til kan man ikke tillegge
fysiske objekter
menneskelige følelser. Fordi disse tingene ikke er levende, kan de
heller ikke ha følelser. Vi kan
ikke snakke om en opphisset sjø, en trist sang eller en vrang glidelås.
Hadde våre forfedre rett?Er verden et magisk sted?Kan ting bli
levende?Arthur Koestler skrev
i sin tid at dersom Descartes hadde hatt en puddel, ville antageligvis
den vestlige
vitenskapshistorien sett noe annerledes ut. Puddelen ville ha lært
Descartes at i motsetning til
hans lære, er ikke dyr maskiner, og dermed er heller ikke
menneskekroppen en maskin, som for
alltid er adskilt fra bevisstheten.
Tilslutt interessante ord om KVANTEMEKANIKK - står på engelsk -
vedkommende som har
skrevet dette er anonym - ikke blitt gjenkjent med noe navn:
"Hand in hand with the realization that atoms were formed of particles
of different natures -
subatomic particles - came the science of quantum mechanics. Matter
was weighed and
measured, the electrical flow calculated, the degree of intrusion
required to cause atoms bound
to one another to break apart noted, and all this went into quantum
mechanics, a worthy
science.What interferes with the data going into the formulas is
mankinds lack of knowledge in
general about subatomic particles and the many types of what they
would call wnergy waves
that exist. If one were asked to compute the amount of water required
to turn a water wheel at
such a speed and for such a duration, but were not told that
temperature on occasion would be
below freezing or that at other times the water would flood and reverse
the direction of water
flow - the computations would invariably be wrong
Quantum mechanics balances out what it does not know with careful
observation, so the
formulas are the result of observed facts and behavior, not theory. In
this regard they are
accurate, but where the science begins to go amuck is in the
theoretical aspect, where data tied
to observed facts is expected to take second place to theories - the
facts to follow the theory.
Our advice is to stick to observing, as at least that way you were
getting someplace."