OK? Vær så god:
"At det finnes så lite forsonende stemning her, forstår jeg ingen ting av.
Har dere
virkelig lært diskusjonsstilen deres av Lenin? `(...)
Eller er det rett og slett for mange som har opplevd for lite trøbbel og
faenskap i livet?"
Med dette innledende sitatet av Jan Aage Gundersen våger jeg meg til å
stille spørsmålet:
Hvor blei det av kampen mellom klassene (klassekampen)?
Jeg sitter i Tyskland og har sett på reaksjonen etter AKPs vedtak om å eie
49% av avisa.
Anders Ekeland sier:
"Hvorfor i huleste skal resten av venstresida betale 5. mill for null
innflytelse? For fortsatt å bli regnet som en formålsparagraf-truende
reformist? Da kan man jo like gjerne starte sin egen avis og slippe denne
evige mistenkligjøringa.
Jeg har vondt for å se at dette er i AKPs langsiktige interesse, er det noen
som kan forklare meg hvordan det henger sammenBB
Sigurd Allern vinkler alt negativt, men fra hvilket utgangspunkt? AKP har
gått ned til 49%. Negativt. De burde gått under 20. Det er fremdeles ei
partiavis. Avisa har verva 500 nye abonnenter. Negativt. De burde verva
1000. Det skal selges aksjer for x millioner som tilfaller avisa. Negativt,
ingen vil kjøpe, for "man" er ikke garantert innflytelse, og avisa trenger
masse penger sier Sigurd.
Jeg spør: I forhold til hva? For hvem? Hvem leda den mot undergang? (Hvor
mange verva hans høyre hånd Bjerke)? Da avisa gikk bort fra 100% for noen
år tilbake var det VELDIG positivt, da ville man dele makt, men da var
Sigurd Allern sjøl redaktør. Kan noen sveve i et tomrom under
kapitalismen? Eller befinner man seg i en sammenheng , i et klassesamfunn,
i en klassekamp? Hvorfor heter avisa Klassekampen? (Og hvorfor vil noen
endre navnet)?
"Den eneste lille haken ved regnestykkene er at de er uten tilknytning
til den politiske virkeligheten som nå omgir Klassekampen og hvordan
dette påvirker arbeidet for avisa". Sier Sigurd.
For noen kan det virke som om "virkeligheten" bare består av AKP. Det er et
mål i seg sjøl å knekke dem. Den "politiske virkeligheten" består av
partier, og smågrupper som krangler. Hvor er klassene? Folka? Er det noen
som arbeider enda tro, eller sitter alle på kontor eller nede i kjellerne
sine med hver sin datamaskin?
Mitt utgangspunkt er følgende: Jeg er for folket mot makta under
kapitalismen, for arbeidsfolk og for damer, (veldig for damer forresten)
mot kapitalismen, for det er et dårlig system for det store flertall. Jeg
kan gå med på å ta knekken på AKP på en betingelse: Hvis det vil tjener
arbeiderklassen. Men da må noen først forklare at det vil tjene
arbeiderklassen å gjøre det. At man ikke kan fordra Steigan holder ikke.
Det bli personlig vendetta framfor klassekamp.
Jeg skal ikke prøve å gjøre meg naiv eller mer dum enn jeg er. (Det er
sikkert ikke nødvendig).
Jeg forstår helt klart at mange er imot at AKP skal eie avisa. Jeg forstår
at mange er imot at AKP skal ha innflytelse i avisa, det følger jo logisk
av at mange er imot at AKP skal eksistere. Dette har borgerskapet vært fra
partiet blei stifta. En enkel Mor Nille osv analyse ville jo være at alle
var agenter for borgerskapet.. (Helst fra fødselen, og gjerne for CIA eller
IOC. IOC???) Hva er det som skiller? Jo, bl.a om dette også skal innebære
at ALT partiet er borti OGSÅ skal knuses. Heldigvis finnes det også folk
som har vist at de klarer å skille disse to spørsmåla. Og det finnes en
rekke som stiller seg likegyldig til AKP men som liker og trenger avisa.
For å si det på en annen måte: Noen klarer å vurdere selvstendig hva som
tjener arbeiderklassen, og de lar seg ikke vippe av pinnen om AKP skulle
mene det samme, mens andre ser hva AKP mener, og er mot uansett.
Oddmund Garvik sier f.eks
"Sjølv gjekk eg som sagt ut av AKP i 1979. Eg var formann i eit
partilag i bygningsbransjen i Bergen, og heile laget melde seg ut, så
nær som ein person. Me var leie av å få trædt direktiv ned over
hovuda, me var leie av å stanga hovudet mot veggen, mot
sentralkomiteen med Steigan i spissen, som messa "demokratisk
sentralisme", men tvang partiet på "rett linje" kvar gong det var
diskusjonar og usemje på gang. Eg veit at Steigan ikkje har særleg til
overs for "forrædarane", men dei har ikkje særleg til overs for han
heller, eller for likemennene hans. I så måte er me kvitt".
Klart nok. Personlig agg forstår jeg. Men det er ei dårlig rettesnor for
politisk handling. Spørsmålet til Garvik er følgende:
Har det tjent klasseinteressene til deg og dine bygningsarbeiderkolleger i
Bergen at Bjerke forsvant og Jon M kom inn? Har det blitt vanskeligere for
dere å få et talerør i en borgerlig avisverden, eller har det blitt
lettere? Eller vurderer du ikke slik? Hvorfor ikke? Er kampen mot AKP og
dine personlige hevnmotiver mot Steigan overordna bygningsarbeidernes
interesser, eller tenker du heller ikke på dem? Har du meldt deg ut av hele
klassekampen, eller kanskje gått over på den andre sida? Jeg kjenner deg
ikke og spør. Du forteller at du sitter i Frankrike og drikker vin.
Kampen for og imot partier blir bare bla, bla hvis den blir ført på
abstrakte premisser.
Sagt med andre ord: Endel av kritikerne skiller seg ikke fra borgerskapets
mangeårige kritikk av kommunistiske partier generelt. Selv om de kanskje
mener å gjøre det. Hvordan fungerer de da objektivt i den pågående
klassekampen?
Etter at Jon M overtok går det an å forstå hva som blir skrevet.
Avisa er mer innretta på arbeiderklassen.
Den er mer innretta på folk i kamp.
Dette liker jeg, og det passer mine interesser. Hvis dette også passer AKPs
interesser gjør det ingenting for meg.
Jeg har sagt før at jeg tror det er PRODUKTET og ikke PROSJEKTET som
teller. (og selger). Jeg veit også at det ikke er en 100 meter som skal
gjennomføres. Kvaliteten er viktig. Allsidigheten. Spenninga. Foreløpig er
produktet bedre enn før. Allern argumenterer overhodet ikke mot produktet.
Hvorfor?
Hvorfor var ikke avisa slik under Bjerke? Var det noen som hindra han? Var
det majoritetseieren som satt med bukta og begge endene som nekta han å
skrive slik? Nekta han å ansette journalister som ville skrive slik? Var
det AKP som fikk folk til å si opp abonnementene sine?
Var det arbeiderklassen som slutta å lese avisa eller var det avisa som
slutta å bry seg om arbeiderklassen?
Hvis vi for et øyeblikk driter i parti interesser, og heller ser på
klasseinteresser?
Og hvis vi gjør en vri på spørsmålet om den "moralske eiendomsretten" til
avisa. Hvilken KLASSE har den moralske eiendomsretten?
Historia er f.eks full av faglige tillitsmenn som har gått over til andre
sida. Har de moralsk rett til å ta med seg fagforeningsfana,
fagforeningskassa og fagforeningsavisa? Fordi de har betalt kontingent i
mange år?
Er det alle de som har gått ut av AKP som kjemper for arbeiderklassen,
eller er det de som er igjen? (Eller er det kanskje litt mer innvikla, men
like forbanna et klassespørsmål?)
For å gjøre det ganske klart: Det viktigste for meg er å sikre at avisa
fortsatt skal være ei avis for arbeiderklassen. For meg har det prinsipielt
liten betydning om AKP eier 94, 49 eller 20%. (Jeg synes det er bra at de
kom under 50 fordi jeg da håper at ledelsen i partiet i større grad vil
delta i offentlige debatter om avisa når de ikke lenger er "eier"). Men
100% til AKP er bare en garanti dersom man kan gi en garanti for at AKP
alltid vil tjene arbeiderklassen. Det kan man selvsagt ikke. Problemet er
derfor å finne løsninga som sikrer arbeiderklassen. Gi meg trylleformularen
her og du har kanskje løst et langt større problem: Hvordan sikre at en
sosialistisk revolusjon utvikler seg til beste for arbeidsfolk?
Det kommer vel et nytt landsmøte ei gang? Kanskje eksisterer avisa også da?
De konkrete alternativa som nå foreligger til AKPs eierskap er mildt sagt
IKKE BETRYGGENDE! Å påstå at Bjerke prøvde å frariste AKP avisa for å gi
den tilbake til arbeidsfolk gir få poeng i potta, og å påstå at
SV-ledelsens motiver er hensynet til arbeiderklassen overbeviser heller
ikke meg. Jeg synes heller ikke de som er negative til vedtaket er særlig
overbevisende om at de vil sikre arbeiderklassen MER enn AKP gjør nå.
Jeg vil tvert imot hevde at noen, (slett ikke alle) som kjemper mot AKPs
eierskap av avisa ønsker å ta avisa FRA arbeidsfolk. Å si det er derimot
kanskje ikke så taktisk lurt. VI ØNSKER Å GJØRE KLASSEKAMPEN TIL ET ORGAN
FOR SMÅBORGERSKAPET. Den skal hete RØD VIN(D) og der kan vi kverulere og
hasselere (hasselere? skal kanskje være harselere Jorunn? Jeg har fått
tilsendt dette manuset fra Partiet som dere forstår med alle de skrivefeila
de vanligvis bruker). Sorry.
Jeg er i visse tilfeller fullstendig innstilt på å samarbeide med HØYRE,
FREMSKRITTSPARTIET og ARBEIDERPARTIET f.eks for å få truck stop for
trailersjåfører i Oslo.
I et slikt perspektiv virker det litt perverst å prøve å knekke avisa
Klassekampen FORDI AKP avsatte en redaktør som leda avisa dårlig. (Hvorfor
kunne han ikke trukket seg og fortsatt som politisk kommentator?) Eller
FORDI AKP i første omgang bare solgte seg ned til 49%.
Så dere meg forresten på TV på søndag? Var jeg tøff? Og hva med Trond
Sørlien som var på Dagsrevyen og kjørte først opp Karl Johan? Var han tøff?
Er dere for en sjåfører hvis han støtte Fremskrittspartiet og mot han hvis
han støtte AKP, fordi han i første tilfelle blir vurdert som en kjempende
arbeider og i andre tilfelle blir vurdert som representant for et parti?
Eller er en slik sak FULLSTENDIG uinteressant FORDI DEN bare handler om
arbeidere og IKKE HANDLER OM AKP??? Eller fordi det ikke er noe å krangle om?
Jeg veit jammen ikke mye når alt kommer til alt!
Hilsen Geir Sundet
Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/