Våg_å_skrive_sanninga=2C_Michelet

Olav Randen (boksmia@online.no)
Sun, 7 Dec 1997 12:18:34 +0100

Av Olav Randen (boksmia@online.no)
- Ingen må tru at eg er ein lydig lakei for AKP-leiinga. Om lag slik ordla
nytilsett redaktør Jon Michelet seg. Men eg blir meir og meir i tvil. La
meg ta nokre døme:
Etter landsmøtet i AKP skreiv Michelet at partiet hadde bestemt å donere
1000 aksjar til Klassekampen. Taksert til 1000 kroner aksjen utgjer gåva
ein million kroner. Dessutan har landsmøtet rådd styret og
generalforsamlinga i AS Klassekampen til å utvide aksjemengda med vel 4 000
aksjar, slik at den samla kapitalauken blir 5,2 til 5,5 millionar kroner.
"Mer enn 5 millioner til KK?" skriv avisa på framsida 24. november.
Dette er monopolpengar og ikkje reelle pengar, hevda tidlegare redaktør
Sigurd Allern nokre dagar etter. For det byggjer på den ideen at marknaden
vil betale 1000 kroner for aksjen, altså at det finst til dømes 5 000
donatorar og/eller spekulantar som er villige til å kjøpe ein aksje. Eller
halvdelen så mange som kjøper to. Ein slik ide manglar fullstendig feste i
røyndomen så lenge AKP tviheld på styringa av avisa med nesten 50 % av
aksjane, meinte Allern.
Men redaktøren tok ikkje inn innlegget til Allern, endå han nokre dagar før
hadde varsla meir debatt om avisa og endå Allern hadde fått spørsmål i
avisa frå andre om sitt syn. Innlegget kom berre på Klassekampen-forum.
Så hevdar Aksel Nærstad at AKP hadde planlagt avsetjinga av gamleredaktøren
i lengre tid og at lesarane såleis har vorte misinformerte om dette. Det er
viktig informasjon om eit redaktørskifte og eit eigarforhold avisa har
skrive side etter side om. Men dei som berre les avisa og ikkje
internett-forumet, får ikkje tilgang til denne informasjonen.
Det er, skriv Evelyn Dyb på nettet, vanleg at talet på abonnentar til
Klassekampen går noko opp om hausten. Det skrytet som no har vore i avisa
om abonnentauke, er det såleis lite grunnlag for. Ho skriv også at
reportasjen om landsmøtet i SOS-Rasisme ikkje informerte om kva som
eigentleg skjedde. Det same inntrykket hadde eg.
Grunngivinga frå Michelet for å avvise innlegga er for det første at andre
aviser ikkje har så mykje stoff om seg sjølve. Sant nok, men Klassekampen
er mykje meir enn Dagbladet og Aftenposten avhengig av ein dialog med
lesarane. For Klassekampen har ikkje Orkla eller Schibsted eller rike
annonsørar i ryggen. Han hevdar vidare at innlegg om avisa kveler debatt om
andre tema. Kom i så fall med innlegga som ventar. Han hevdar dinest at
Allern har spaltetilgang i andre aviser. Truleg også sant, men stordelen av
lesarinnlegga i dei siste nummera har vore dusininnlegg trykte i mange
aviser. Kvifor gjeld denne innvendinga Allern og ikkje Jørgen Holte (Sp),
Thomas Johansen (SU), Steinar Lem (FIVH) og Heidi Sørensen/Terje Kronen
(Naturvernforbundet), som fylte lesarbrevsida laurdag?
Allern, Nærstad og Dyb kan ha rett eller ta feil, eg har ikkje nok
informasjon til å ta stilling. Men ein mistanke veks om at avisa vil halde
synsmåtane attende.
Kvifor? Eg ser tre mogelege svar. Det eine er sjølvsagt at synsmåtane er
uinteressante. Men i så fall skulle det vere lett å ta eit oppgjer med dei,
til dømes med å leggje fram salsstatistikkar. Så dette svaret er lite
sannsynleg. Det andre svaret er at avisa vil gi eit glansbilete av
utviklinga heller enn eit nyansert og fullstendig bilete fordi ho trur
glansbiletet hjå lesarane tener avisa og/eller sjølvbiletet. I så fall er
det journalistisk lite redeleg. Det tredje svaret er at arbeidsherren held
redaktøren og staben i øyro, og at han lydig gjer som sjefane seier.
Det er dårleg avisdrift og må ta slutt. For om ei avis gir den oppfatninga
redaktøren eller eigarane ønskjer at lesarane skal ha, heller enn den heile
og fulle sanninga, mister folk snart tiltrua til avisa. Då er vegen til
oppseiing av abonnement stutt og vegen til gåver og frivillig
arbeidsinnsats lang. Då kan vi snart seie eit endeleg farvel med
avisprosjektet Klassekampen.
Tek eg feil? I så fall kan avisa rette opp att med å trengje inn i
spørsmåla. Krev at AKP-leiinga legg fram sin versjon av korleis
redaktørskiftet skjedde og konfronter dei i eit skarpt intervju med
påstandane frå Nærstad. Jamfør tingartalet i år med tidlegare år. Gå under
overflata i SOS-Rasisme. Og spør folk med kunnskapar om avisdrift og
aksjesal kor mykje ein kan vente å få inn ved ein aksjeemisjon. Bruk til
dømes Torstein Dahle, Aksel Nærstad og Sigurd Allern som informantar, frå
kvar sine tidlegare ståstader har dei samla mykje kunnskapar om slikt.
Arne Garborg skreiv det slik: "Sandheden, Sandheden og intet andet end
Sandheden, om den saa skal føre til Hælvede". Det er eit motto også
Klassekampen bør ta i bruk, redaktør Michelet.

Olav Randen