Pausen ble ikke lang.
Dette tar jeg på feelingen: Jan Erik Vold har oversatt "Talking World War
III blues" av Bob Dylan: "Preika trea verdenskrigs blues". Hvor det er en
kar som er hos p´sykiater og forteller om en drøm hvor han er eneste
overlevende fra krigen og hvor doktoren svarer: "Jeg har også hatt drømmer
sånn som deg, men jeg drømt at den eneste som var igjen var meg, såkke noe
til deg".
Vel, når du sitter å skriver og skriver og skjønner at noe skjer på forumet
og får flere hyggelige svar, men ingen dialog, ingen kritiske bemerkninger
(det skyldes kanskje at jeg har kjørt så raskt fram), så lurer en fort på
om en er spedalsk eller ei. Da jeg åpna e-posten fra Terje K. og så den
første linja hvor han skreiv at han hadde tenke ligende tanker, blei jeg så
letta over å skjønne at jeg kanskje var "frisk" allikevel, og at dette ikke
var en drøm. Da jeg leste den på ny og så at Terje K. kommer med flere
saklige og kritiske bemerkninger, skjønte jeg at vi her på forumet kan få
igang en dialog. For uten dialog, blir det ingen motstand, ingen tese +
antitese = syntese osv. Vel, jeg syntes "Hei!" var litt flåsete så derfor
"Hei igjen".
Jan Åge Gundersen