> God helg
>
> Eg såg du hadde lite å svare på min kommentar på islam. Det nytter
> ikkje å velge ut godbitane for si eiga sak.
Noe du tydeligvis gjør. Du glemmer ofte at slike samfunn representerer en
veldig sikkerhet og trygghet. De har kanskje på papiret mindre frihet, men
til gjengjeld også et samfunn som beskytter dem.
Trodde jeg hadde svart klart nok. Men du kan jo svare meg på hvordan du
tror du minsker undertrykkinga for kvinner ved å ta å utvise
dem du mener står for det til land der de i hvertfall i dine
øyne fritt kan undertrykke videre?
Jeg kjønner heller ikke din store bekymring for kvinner i andre kulturer,
du virker jo tilsynelatende ubekymra mot all annen undertrykking i det
norske samfunn.
Vi har muligens fått frihet på papiret her i Norge, men for mange er ikke
det annet en i realiteten en smal sti på vei fra det ene nederlaget til
det neste. Tror du uteliggerne har valgt sine liv?
>
> Utopi.
>
> Du omgjekk og dette spørsmål. Eg spurde om korleis vi kunne ha
> truverde til dei som går frå ein utopi til ein annan utan å gjera opp
> for seg. "Den einaste vegen å gå" høyres forresten nifs ut når
> uttalen kjem frå ein som har tala så fint om å frihet til å velja.
Og hvor mange personer dreier dette seg om? Hvis du mener med den ene
utopien, å tro på de statskapitalistiske landa i østeuropa, så har de
aller fleste av dem tatt et skikkelig oppgjør med dette. Troverdigheten må
ligge i hvor fornuftig det er det de sier. Helt ærlig, så finner jeg
spørsmålet
ditt veldig retorisk, og skjønner ikke helt hva du vil at jeg skal svare.
Jeg kan jo spørre om du og likesinnede har tatt et skikkelig opppgjør med
alle de
terrorregimene vesten støtta og fremdeles støtter i frihetens navn. Hvor
mange prosent tror du Hosni Mubarak i Egypt ville fått i et fritt valg?
(En proset, to prosent?) Hva mener du om Indonesia? Det blodigste regimet
etter andre verdenskrig!
Til det siste så skjønte jeg ikke motsetningene? Jeg pratet om frihet til
å velge, ikke til å undertrykke. For meg er det samme som å akseptere at
naboen ser annerledes ut, oppfører seg annerledes og tenker litt
annerledes. Altså å akseptere et flerkulturelt samfunn!
Kaj Størdal Toftner