SJØULKENS SVAR TIL ALLERN
Det ante meg at det ville bli en viss interesse for hvorfor Klassekampens ansvarlige redaktør ikke vil trykke Sigurd Allerns siste leserinnlegg i avisa. Det ante meg!
Nedenfor følger mitt svarbrev til Sigurd Allern. Det ble sendt som privat e-brev den 27. november.
Men det er skrevet på en måte som ikke gjør det til noe problem å nett-publisere det som åpent brev.
Men først til den smule debatt om saka som allerede har vært på KK-forum. Jeg konstaterer at både Trond Andresen og Pål Steigan mener at jeg burde trykke Allerns innlegg. Disse veteranenes råd lytter jeg gjerne til, selv om jeg ikke alltid kan følge dem. Som KK-redaktør må jeg velge en sjølstendig linje og motsi både den ene og den andre av de såkalte "tunge menn i miljøet" omkring avisa.
Gamle sjøulker kan naturligvis gjøre feil. Historia er full av hårreisende eksempler på at sjøulker har gjort de mest forrykende feil. Siste nytt er jo at to av Den spanske armadaens stolte skip i 1588 forliste ved Norskekysten. Dit var de fordrevet av Francis Drakes flåte etter det berømte sjøslaget der engelskmenna fikk herlig medvind, og spanjolene på sin side kontrari kuling. Hvordan kapteinen om bord i "Santiago" greide å forlise innaskjærs i farvannet ved Bømlo der han hadde søkt tilflukt i smult vann, er for meg en gåte. Han hadde norsk los om bord. Kanskje losen var full. Kanskje både kapteinen og losen var fulle i hine hårde dage ved Mosterhamn.
Som admiral om bord i KK-skuta (folka i redaksjonen har døpt meg Admiralen, det er en spøk, jeg tar den med fatning) må jeg hele tida prøve å ha et fast blikk mot horisonten. Det er jeg som har de redaksjonelle sjefssjøstøvlene på og veit hvor de trykker. De trykker noe alldeles forjævlig når det gjelder KK-debatten i KK. Det får jeg hver eneste dag melding om fra leserkretsen.
Tunge menn har naturligvis sin plass på avisas debattsider. Men de har ikke KRAV på noen spesiell plass, og de har absolutt INGEN krav på særrettigheter. Opp gjennom åra har det helt opplagt vært sånn at det bevisst og ubevisst er innført en stil i KK der de tunge, gamle elefantene har kunnet svinge nokså fritt med snabelen. Jeg ønsker meg fortsatt friske snabelstøt fra slike aktører i KK, og eventuelt også bruk av støttennene i et knipetak. Men tungvekterne må ikke fordrive fra vannhullet alt annet som kan krype og gå på savannen.
Tunge menn har en egen evne til å jage vekk lette damer, for eksempel.
FOR HVEM er avisa Klassekampen? For hvem? Dette er et spørsmål det er nødvendig å stille uavlatelig, kamerater! For hvem? Hvem er det der ute i horisonten som må få slippe til i avisa?
Det er, slik jeg ser det, ingen tvil om at den vedvarende debatten om KK i KK har ført til et forfall i den øvrige debatten i avisa. Altså den livsviktige og livgivende POLITISKE debatten som handler om andre ting enn skjebnen til den røde blekka. Skribenter med noe annet på hjertet enn KK's ve og vel har oppfattet det som de ikke er velkomne, som om det ikke er plass til dem. Det er en av grunnene til at vi fikk omtrent null og niks av debatt i forbindelse med regjeringsskiftet, samt at det er uhyggelig lite debatt om faglige spørsmål for tida.
Skal Klassekampen holde koken som viktig debattorgan, må avisa være i stand til å debattere noe annet enn seg sjøl! Den må også utvikle nye, spennende debattanter fra miljøer som tidligere ikke har fått altfor mye plass i avisa. Innvandrermiljøet er et slikt miljø. Jeg har tatt tiltak for å åpne avisa for det flerkulturelle Norge ved å gi Mah-Rukh Ali og Amir faste spalter på lørdag og torsdag, og Trond Ali - som representerer islam og seg sjøl - på fredag. Skal disse spaltene på sikt forsvare sin plass, må det også gis rom for debatt om det spaltistene skriver. Denne debatten er heldigvis kommet om Trond Alis bruk av begrepet "jødisk". (Hvis noen der ute veit om en jødisk intellektuell som ikke er sionist og som kunne tenkes å skrive i KK, meld fra!).
De tunge menn er godt synlige som de er. Mah-Rukh Ali har før hun begynte å skrive i KK bidratt til å synliggjøre et uhyre spennende miljø i det nye Norge; innvandrerjentene som har familiebakgrunn fra Den tredje verden, men som er født og oppvokst i Norge. Hun var en av de "usynlige". Hun trådte fram. I KK vil hun bli regelmessig synlig, og når hun vokser som skribent og blir enda djervere enn hun allerede er, vil hun helt sikkert utløse debatter om spørsmål som er mer kontroversielle også for oss på venstresida enn det vi egentlig vil innrømme.
Min refusjon av Allern var også ment som en prøvestein i forbindelse med en omlegging og innstramming av linja for debatt. Er det å nekte inntatt et enkeltstående innlegg et generelt angrep på YTRINGSFRIHETEN
Allern har mer enn de fleste anledning til å ytre seg i Norge. Han har kanalene. Han publiserte innlegget på KK-forum før jeg hadde rukket å få tatt stilling til det. Alt i orden! For hva er KK-forum, om det ikke er for publisering nettopp av denne typen innlegg.
Allern ville ha melding fra meg fort om innlegget ville bli trykt i KK, da han hvis han fikk negativt svar eventuelt ville publisere det i øvrig presse. Dette er jo en vanlig taktikk.
Ingen kan true seg til spalteplass i KK ved å henvise til at innlegg vil bli trykt andre steder. I den siste tida har jeg vært utsatt for mange slags press som det har vært nødvendig å ikke gi etter for, og jeg gir heller ikke etter for den slags type press.
La meg så ta en smule sjølkritikk i anledning referatet mitt fra AKP's landsmøte. Det blei litt for såpete, helheten i dekningen var noe for preget av såpestil. Noen vil sikkert ta dette som uttrykk for at jeg er blitt en spyttsleikende lakei for AKP osv. ("nyttig idiot", "elektronisk stalinorgel" - her er det mange fine klistremerker å ta i bruk). Men jeg ser min skriving som et resultat av at jeg faktisk var kjempeletta over at det kom et vedtak om 49 prosent. De som så bramfritt kritiserer dette vedtaket, har ikke skjønt hvor langt det satt inne og hvor nervøs det var mulig å være for at et vedtak om 51 prosent AKP-eiendel kunne bli vedtatt.
Dette innlegget blei lengre enn planlagt. Så brenner jeg vel for noe, da, og skal komme i hu at den som brenner lett kan komme til å gå opp i røyk.
Her kommer da det nøkterne svaret til Allern:
"Jeg konstaterer at debattinnlegget du har sendt meg allerede er lagt ut på KK-forum. Dermed bør du ha fått dekket ditt publiseringsbehov. Innlegget er av en slik type at det hører hjemme nettopp på KK-forum. Det vil derfor ikke bli trykt i Klassekampen.
Til tross for at jeg, som ansvarlig redaktør, på debattsidene gjentatte ganger har oppfordret debattantene til å skrive saklige og konstruktive innlegg, blir denne oppfordringen i liten grad fulgt. Som du kjenner fra egen redaktørpraksis er det redaktørens ansvar å gripe inn og redigere debatten hvis den blir for utflytende og har tvilsom kvalitet og leserinteresse. Vi har før, under og etter redaktørskiftet kjørt en debatt om Klassekampen i Klassekampen som i omfang vel savner sidestykke i norsk pressehistorie. Svært mange lesere melder nå at de har fått nok av denne debatten og at de ønsker seg mer debatt om viktige politiske spørsmål.
Det ville være "ultrademokrati" dersom vi på grunn av noens egeninteresse og pågående stil fortsatte i det uendelige med en like omfangsrik debatt som i konfliktperioden.
Ingen annen norsk avis ville i uke etter uke åpne spaltene til de grader som Klassekampen har gjort for innlegg som i sum har et kampanjepreg, og hvor kampanjen er direkte eller indirekte rettet mot selve avisa, dens nye redaksjon og redaktør, dens gamle og nye eierforhold, ja, mot avisas mulighet til å sikre sin framtid og sin overlevelsesmulighet.
Nå finner jeg det betimelig å skalke noen av debattlukene. Dette betyr ikke stopp i debatten, men det betyr at terskelen for å få innlegg på trykk blir hevet til det nivået som er normalt i andre aviser, og at hyppigheten av innlegg som kommer på trykk blir justert.
Kravet til saklighet i form og innhold vil bli skjerpet.
Slik begivenhetsrekkefølgen nå er, vil det bli en del spennende KK-saker å debattere i forbindelse med årsmøte i KK's venner og generalforsamlingen i AS Klassekampen, og i samband med aksjesalget og aksjekampanjen. Hva Foreningen& fondet for venstresidas dagsavis foretar seg i den nye situasjonen der aksjer faktisk vil bli solgt, vil bli dekket journalistisk av redaksjonen og samtidig bli gjort til gjenstand for debatt i spaltene.
Men alt med måte og med vettug styring.
Det spørsmålet vi vil stille til deg og som du skal få rikelig anledning til å svare konkret og praktisk på er: Vil FFVD investere innkomne fondsmidler i aksjer i Klassekampen?"
Hilsen Jon Michelet
redaktør