Kristin Halvorsen om "statsmenn og -kvinner"

Trond Andresen (t.andresen@uws.edu.au)
Sat, 22 Nov 1997 11:14:28 +1100

Se på

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d25331.htm

(19.november)

Hvor Kristin Halvorsen blir intervjuet av Aftenposten om Gro & Kåre-
debatt på TV:

>Aftenposten:
>
>- Var det en pinlig forestilling?
>
>Halvorsen:
>
> - Jeg var forbauset over at de ikke hadde større avstand til 1980-tallet. Det
>er jo snakk om en statsmann og en statskvinne av dimensjoner. Men det
>merket vi ikke noe av. Det var en merkelig forestilling,
>sier SV-leder Kristin Halvorsen.

Etter Folkvord sin avgang fra Stortinget skal nå angivelig Halvorsen være
et av de friske systemkritiske pust som er igjen der. Med det hun presterer
her er Solheimisme av verste sort: Hun slutter seg til den vanlige klisjeen som
"alle" er enige om: "Vi kan være uenig med dem eller ikke, og av og til skuffer de,
men gud for noen ruvende skikkelser/statsmann(kvinne)/dyyyyyyktige/imponerende/..(bla bla) de
er".

Hva sier SVere på dette forum? Deler de Halvorsens syn om at Willoch og
Brundtland er "statsmann og en statskvinne av dimensjoner"? Hva synes de om
at deres egen leder er så ureflektert at hun er med å legitimere de vanlige
media-fjesket rundt disse to?

Det å opphøye en eller annen politiker-toppfigur til "statsmann(kvinne)" er en meget velbrukt
taktikk, og den virker. Derfor bør man være dette bevisst. I 1972 tok JA-sida dette i bruk
for alt det var verdt. De tok den kjedelige, anonyme høyresosialdemokrat Trygve Bratteli, som
ikke på noen måte hadde noen posisjon i folket i nærheten av f.eks. Einar Gerhardsens (som man
også kunne si ett og annet om, men ikke i denne omgangen..), plasserte ham på pidestallen og
gjentok ordet "statsmann" så ofte at de t.o.m. begynte å tro på det sjøl (sånn er det alltid:
Jourmalistene begynner alltid å tro på sin egen propaganda bare ting gjentas ofte nok).

Samtidig lanserte man
en kampanje hvor man refererte til mannens opphold i en tysk konsentrasjonslir under krigen,
for på den måten heve ham over en vanlig politisk vurdering. Og man hentet opp enda
en "statsmann", Willy Brandt fra Vest-Tyskland til stort "fredsmøte" i oslo like før folkeavstemninga.
Journalistene var like ha-stemte som under Dianas begravelse.

Trond Andresen