On Tue, 18 Nov 1997, Pål Steigan wrote:
> MOT HAGEN
>
> Da Carl I. Hagen stilte opp i Birkelunden på Grünerløkka i
> kommunevalgkampen i 1995, måtte han søke dekning for egg og
> andre gjenstander som unge demonstranter kastet mot ham. Jeg er
> overbevist om at han takket av hele sitt hjerte for hvert eneste egg.
> Bedre markedsføring kunne han knapt få for penger. Carl I. Hagen,
> Den Dannete og Velkledde Mannen som taler den lille manns sak
> møter Den Røde Pøbelen. Eggkasterne burde ha fått penger fra
> Hagens valgkampfond.
Skulle undre meg mykje om ikkje nokre av dei allereie har fått betaling.
> Hvordan møte en dyktig demagog?
>
> Åpningsordene betyr ikke at undertegnede har noen annen vurdering av Hagen
> enn eggkasterne. Når jeg ser hans arrogante oppsyn der han systematisk setter
> undertrykte grupper opp mot hverandre, sier ryggmargen at han fortjener
> dårligere føde enn egg der han står. Men politikk bør fortrinnsvis drives med noe
> mer enn ryggmargen. Eggkasterne undervurderer Hagen. De skjønner at han er
> farlig, men de skjønner ikke hvor farlig.
Kva eggkastarane forstår, veit eg ikkje. Men eg er samd i at det er lett å
leggje for lite vekt på kor farleg Hagen sin retorikk er; han spelar på
misnøyen og uretten som politikken har skapt.
> De skjønner ikke at han er så farlig at
> han også kalkulerer inn eggkastinga i sin demagogiske strategi. Hver gang
> Hagen blir angrepet, føyer han et nytt kapittel til selvbiografien "Min Kamp" der
> han, Hagen står fram som den ene, ærlige, som står fast mot alle slags angrep,
> mens alle de andre kaster seg over denne sanne Messias. Og så godt kan han
> dette spillet at journalister og politiske motstandere ofte går rett inn i de rollene
> han har skrevet for dem. Venstresida er dessverre ikke noe unntak.
Uttrykket "venstresida" eller "venstreintellektuelle" er problematisk i
ein analyse av Hagen og av politikken elles for den sak skuld. Store deler
av venstresida er direkte ufolkelege, ja, privilegerte. Deler ikkje folket
sine levekår. Skoggerler av folkelege tankar og verdiar; familien,
flagget, nasjonalstaten, sjølvråderetten for å ta nokre stikkord.
> Demagogen og underklassen
>
> Peter Normann Waage i Dagbladet refererte under valgkampen en venn med
> islamsk bakgrunn som sa at Hagen og Khomeiny hadde mange ting felles og at
> en av de mest slående er at Hagen på samme måte som Khomeiny har vist en
> fabelaktig evne til å få oppslutning fra de menneskene som vil bli de første
> ofrene for hans politikk. Hagen får fattige arbeidere til å stemme for et parti som
> vil ta fra arbeiderne de mest elementære rettigheter. Han får fattige, gamle
> kvinner til å stemme for et parti som vil knuse velferdsordningene og overlate alt
> til markedet. Dette er et demagogisk mesterstykke og slik sett er Hagen den
> norske politikeren som har mest til felles med Adolf Hitler.
Skal vi kople inn Adolf Hitler, er det mest på grunn av rasismen til
Hagen. At gamle, sjuke og faderlause røystar på den som forverrar levekåra
deira, gjeld ikkje berre Hagen; Gro!
Parallellen med Khomeiny er tvilsam og fører lett assosiasjonane på
villspor, i retning dei sterke straumane av antiislamisme som liknar på
30-talets jødehets.
> Adolf Hitler kalte ikke sitt parti Det Tyske Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti
> for ingenting. Overfor arbeiderklassen framstilte han seg som en sosialist som
> ville ta fra de "jødiske plutokratkapitalistene" for å sikre velferden til tyske
> arbeidere. Han spilte på arbeidsløsheten og nøden og ga et inntrykk av at
> nazismen hadde løsninga på disse problemene. Han utnyttet mesterlig
> frustrasjonen over de korrupte og udugelige politikerne i Riksdagen. Han
> utnyttet det at seierherrene i første verdenskrig på en hårreisende måte hadde
> kastet alle byrdene fra krigen over på taperne, og da særlig på Tyskland. Og
> mange undertrykte og fattige tyskere trodde på budskapet. At "løsninga" var å
> knuse fagbevegelsen, avskaffe demokratiet, utrydde jødene og starte krig, fikk
> de ikke med seg. Samtidig var den tyske storkapitalen ikke i tvil om at Hitler var
> deres mann. De så bak den folkelige retorikken til innholdet i politikken og så en
> mann som kunne fremme deres imperialistiske interesser, samtidig som han
> framsto som en samlende representant for det tyske folket. Hitler tok opp
> virkelige frustrasjoner og virkelige problemer i Tyskland. Samtidig hentet han
> fram de mest grumsete fordommene i det tyske folket, mot jødene, de homofile,
> sigøynerne osv.
Samd i alt dette, men vil leggje ting til. Adolf Hitler vann ikkje det
tyske folket med berre prat. Han handla. Avskaffa arbeidsløyse, bygde opp
velferdsordningar for vanlege folk, bygde vegar osb. Han gjorde det mot
ein bakgrunn av opprustning og krig og folkemord som kosta det tyske
folket og andre folk dyrt.
Dømet hitlertyskland peikar inn mot kjernen i fascismen; evnen til å skape
samtykkje mellom ofra. Det er kjernen i hitlerfascismen, ikkje rasismen.
> Overfor denne typen demagogi, hjelper det ikke bare å angripe demagogen. Man
> må prøve å nå fram til hjertene til de samme menneskene i underklassen som
> demagogen og gi dem riktigere svar.
Einig, og det hjelper heller ikkje berre med ein motretorikk. Medisinen er
å stille konkrete klassekrav for mellom anna dei nyfattige i landet og
kjempe for dei klassekrava.
> Forakter vi deler av arbeiderklassen?
>
> To tredeler av Hagens velgere har en klassetilhørighet, en sosial situasjon, som
> gjør at de burde ha stemt RV. Men det er andre ting enn politikk som hindrer
> dem i det. Jeg vil påstå at vi venstreintellektuelle, som på mange måter preger
> RV, har sterke fordommer mot, ja langt på vei forakter vi den delen av
> arbeiderklassen som stemmer Hagen. Kulturelt føler vi oss bedre enn dem. Vi
> har en følelse av at dette er en del av arbeiderklassen som leser Se og Hør, liker
> svensktoppar og fyller hjemmene sine med Princessgardiner og prismekroner fra
> postordrekatalogene. De er Harry, mens vi er kule. Dessuten er de
> mannssjåvinister, liker porno og misliker pakistanere. Dette er stilt på spissen,
> men kjenn etter om det ikke er noe i det.
>
> Vi venstreintellektuelle synes vi er så fordømt mye bedre. Vi har riktige
> meninger, riktig smak og riktig livsstil. For eksempel synes vi synd på
> innvandrerne og asylsøkerne. Men snakker vi med dem? Avisa Klassekampen
> har kontorer i en del av Oslo som kalles lille Karachi. Men kan man se det i
> spaltene til avisa? (NB. Dette er like mye AKPs problem som KKs problem.
> Dette er ikke et innlegg i den store debatten som nettopp har hjemsøkt vårt land.)
> Mange innvandrere fra den tredje verden har erfaringer fra revolusjonære
> kamper som har gått på livet løs. Men gjenspeiles det i revolusjonære
> organisasjoner i Norge? Ser vi på innvandrerne som ei revolusjonær kraft, eller
> har vi også fordommer mot dem? Er vi riktig heldige, kan vi komme til å
> oppleve at de fattigste og dårligst organiserte hvite arbeiderne går til Carl I.
> Hagen, mens fattigste innvandrerne går til Hamas.
Spørsmålet er kven "vi" er. Eg trur ikkje det er mogeleg å bruke
"venstresida" på ein meiningsfull måte i debatt. Ikkje utan å
problematisere omgrepet. Slik mellom andre Roar Madsen har gjort her på
forumet. Meir om det ovanfor.
> Hvordan bryte ut av fella?
>
> AKP og RV har en mulighet til å bryte ut av denne fella. Erling Folkvord har
> vist at han kan snakke slik at folk på Oslo øst føler at han er deres mann. Aslak
> Sira Myhre viste fabelaktige evner som agitator og taktiker. Det samme gjorde
> Charlotte i Tromsø og Torstein i Bergen. Og for all del, det finnes mange,
> mindre kjente som har gjort mye bra. Det kan vi se av skolevalgresultater og
> lokalvalgene. Men det gjenstår mye.
>
> Mye av dette handler om form. AKPs og RVs retorikk må endres ganske kraftig
> for å svare til den tida vi lever i.
Jau, retorikken kan aldri verte god nok, men det er meir som krevst,
nemleg handling på grunnlag av konkrete klassekrav.
Misnøyen som Hagen spelar på er ikkje noko han har funne opp. Misnøyen er
reell og skapt av den rådande politikken.
Arbeidaren på austkanten i Oslo som skal tidleg på jobben og lever vegg i
vegg med nye landsmenn som har snudd døgnet i ramadan, får han sove betre
om RV sin retorikk i fjernsynet vert meir finslipt? Stiller han mindre
raudøygd på jobben om han vert oppmoda om å vise liberal toleranse?
Det trur eg ikkje.
Stille krav om betre bustader for folk. Og arbeide for å få det
gjennomført. Det er eit døme på den type klassekrav som kan drage teppet
under føtene på Hagen.
Trur no eg.
Finn Sindre Eliassen