Den er filleristet, utsatt for ekstrem varme og
pepret med kraftig stråling. Historiens første norsk-bygde satellitt
er snart klar for verdensrommet.
Tøff testing. Vegard Juliussen
Kemnitz (til venstre) og Eystein Sæther gjør satellitten klar
til testing i et spesialkammer ved Forsvarets
forskningsinstitutt på Kjeller. FOTO: ROLF L. LARSEN
600 km over Jorden. Den første
norskbygde satellitten skal gå i bane ca. 600 km over Jorden.
FOTO:
UNIVERSITETET I ÅLBORG
Inspirerende. - Dette prosjektet
har vært inspirerende for både studenter og vel etablerte
forskere, mener fra høyre: siv. ing. Eystein Sæther,
seniorforsker Bjørn Narheim og ing. Vegard Juliussen Kemnitz.
FOTO: ROLF
L. LARSEN |
Les også |
NCUBE: : Følg
prosjektet her |
Når den vel ett kilo tunge satellitten dundrer ut i rommet om
bord i en russisk rakett senere i år, må den tåle enorme
vibrasjoner. Og når satellitten går i sin bane ca. 600 km over
Jorden, blir den utsatt for nye, ekstreme belastninger.
- Vi har kjørt test-satellitten gjennom et knalltøft program for
at den skal kunne tåle påkjenningen under oppskytingen og det
ekstreme miljøet i rommet. Noen ganger er den filleristet så kraftig
at det hylte i konstruksjonen !
Sivilingeniør Eystein Sæther (25) fra Oslo og ing. Vegard
Juliussen Kemnitz (26) fra Narvik sjekker helsetilstanden til den
lille satellitten.
Skipstrafikk og rein
- Alt fungerer som det
skal. Den har klart uttestingen med glans. Disse viste også at vi må
gjøre en del mindre endringer på solcellepalene som skal skaffe noe
av strømforsyningen til instrumentene om bord, forklarer de to.
Satellitten skal overvåke skipstrafikk og følge en reinflokk på
Hardangervidda. Den skal gå i såkalt polar bane og trenger ved 90
minutter på et jordomløp. Temperaturen i rombanen over Jorden
varierer mellom 65 plussgrader og 30 minusgrader, og satellitten vil
være i jordskyggen, i totalt mørke, i vel 30 minutter på hvert
omløp. I rommet vil den også være utsatt for sterk stråling, blant
annet UV-stråling.
Mikro-teknologi
Uttestingen av den første
norsk-bygde satellitten foregår i spesial-kamre og laboratorier ved
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk
(IFE) på Kjeller.
De to unge teknologene inngår i et team av over 80 studenter ved
flere universiteter og høyskoler som har utviklet og bygget
satellitten.
Eystein har arbeidet med satellitten i to og et halvt år. Han har
skrevet hovedoppgave om den ved NTNU, og arbeider nå som
prosjektleder ved Andøya Rakettskytefelt. Vegard er også i ferd med
å avslutte en hovedoppgave om satellitten ved Høgskolen i
Narvik.
- Satellitten består av bortimot 1000 komponenter, og innholder
blant annet solcellepaneler og batterier som skal gi strømforsyning
til instrumenter, en mini-computer og antenner som skal motta og
sende signaler. Det har tatt tre år å planlegge, konstruere og bygge
satellitten.
- Det har vært et svært utfordrende prosjekt å jobbe med. Og vi
er blitt mottatt med fantastisk velvilje her i forskningsmiljøet på
Kjeller. De stiller topp ekspertise, spesial-kamre og laboratorier
til disposisjon. Og her får vi oppleve i praksis hvordan det kan bli
å jobbe innen romvirksomhet. For det er dette mange studenter som er
med på det spennende satellitt-prosjektet, har lyst til.
Inspirerende
- Dette prosjektet er
fenomenalt inspirerende. Også for oss som er veiledere, mener
seniorforsker Bjørn Narheim ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Han er en veteran innen romforskning her i landet, og nå er han
en av veilederne for Eystein og Vegard under uttestingen. -|De har
gjort en glimrende jobb, og det har vært moro å følge dem under
uttestingene her ved FFI. De er stappfulle av kunnskaper om
satellitten og har et flott engasjement. Slike student-prosjekter
som avsluttes med et praktisk arbeide, er blitt en stor suksess ved
flere universiteter i USA og Østen.
Og nå følger vi etter her hjemme. Og det er svært gledelig !
- Imponerende at alle komponentene i satellitten har klart
påkjenningene under Kjeller-uttestingen, sier leder for prosjektet,
Marianne Vinje Tantillo ved Norsk Romsenter. Senteret har støttet
prosjektet økonomisk og hatt prosjektledelsen.
- Vi fikk også bekreftet at mini-computeren om bord virket etter
prøvene. Satellitten mottok et signal fra et utenlandsk skip på vei
ut Oslofjorden. Signalet inneholdt både posisjon, fart og
bestemmelsessted. Akkurat slik vi hadde håpet.
- Hovedmålsettingen vår med å gå inn i dette prosjektet, er å få
flere av dagens studenter til å satse på realfag. Det er en døråpner
til romvirksomhet ! Mener både Narheim og Tantillo Vinje.