Den er filleristet, utsatt for ekstrem varme og pepret med kraftig stråling. Historiens første norsk-bygde satellitt er snart klar for verdensrommet.

Tøff testing. Vegard Juliussen Kemnitz (til venstre) og Eystein Sæther gjør satellitten klar til testing i et spesialkammer ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. FOTO: ROLF L. LARSEN 600 km over Jorden. Den første norskbygde satellitten skal gå i bane ca. 600 km over Jorden. FOTO: UNIVERSITETET I ÅLBORG Inspirerende. - Dette prosjektet har vært inspirerende for både studenter og vel etablerte forskere, mener fra høyre: siv. ing. Eystein Sæther, seniorforsker Bjørn Narheim og ing. Vegard Juliussen Kemnitz. FOTO: ROLF L. LARSEN

Les også

NCUBE: : Følg prosjektet her

Når den vel ett kilo tunge satellitten dundrer ut i rommet om bord i en russisk rakett senere i år, må den tåle enorme vibrasjoner. Og når satellitten går i sin bane ca. 600 km over Jorden, blir den utsatt for nye, ekstreme belastninger.

- Vi har kjørt test-satellitten gjennom et knalltøft program for at den skal kunne tåle påkjenningen under oppskytingen og det ekstreme miljøet i rommet. Noen ganger er den filleristet så kraftig at det hylte i konstruksjonen !

Sivilingeniør Eystein Sæther (25) fra Oslo og ing. Vegard Juliussen Kemnitz (26) fra Narvik sjekker helsetilstanden til den lille satellitten.

Skipstrafikk og rein

- Alt fungerer som det skal. Den har klart uttestingen med glans. Disse viste også at vi må gjøre en del mindre endringer på solcellepalene som skal skaffe noe av strømforsyningen til instrumentene om bord, forklarer de to.

Satellitten skal overvåke skipstrafikk og følge en reinflokk på Hardangervidda. Den skal gå i såkalt polar bane og trenger ved 90 minutter på et jordomløp. Temperaturen i rombanen over Jorden varierer mellom 65 plussgrader og 30 minusgrader, og satellitten vil være i jordskyggen, i totalt mørke, i vel 30 minutter på hvert omløp. I rommet vil den også være utsatt for sterk stråling, blant annet UV-stråling.

Mikro-teknologi

Uttestingen av den første norsk-bygde satellitten foregår i spesial-kamre og laboratorier ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller.

De to unge teknologene inngår i et team av over 80 studenter ved flere universiteter og høyskoler som har utviklet og bygget satellitten.

Eystein har arbeidet med satellitten i to og et halvt år. Han har skrevet hovedoppgave om den ved NTNU, og arbeider nå som prosjektleder ved Andøya Rakettskytefelt. Vegard er også i ferd med å avslutte en hovedoppgave om satellitten ved Høgskolen i Narvik.

- Satellitten består av bortimot 1000 komponenter, og innholder blant annet solcellepaneler og batterier som skal gi strømforsyning til instrumenter, en mini-computer og antenner som skal motta og sende signaler. Det har tatt tre år å planlegge, konstruere og bygge satellitten.

- Det har vært et svært utfordrende prosjekt å jobbe med. Og vi er blitt mottatt med fantastisk velvilje her i forskningsmiljøet på Kjeller. De stiller topp ekspertise, spesial-kamre og laboratorier til disposisjon. Og her får vi oppleve i praksis hvordan det kan bli å jobbe innen romvirksomhet. For det er dette mange studenter som er med på det spennende satellitt-prosjektet, har lyst til.

Inspirerende

- Dette prosjektet er fenomenalt inspirerende. Også for oss som er veiledere, mener seniorforsker Bjørn Narheim ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han er en veteran innen romforskning her i landet, og nå er han en av veilederne for Eystein og Vegard under uttestingen. -|De har gjort en glimrende jobb, og det har vært moro å følge dem under uttestingene her ved FFI. De er stappfulle av kunnskaper om satellitten og har et flott engasjement. Slike student-prosjekter som avsluttes med et praktisk arbeide, er blitt en stor suksess ved flere universiteter i USA og Østen.

Og nå følger vi etter her hjemme. Og det er svært gledelig !

- Imponerende at alle komponentene i satellitten har klart påkjenningene under Kjeller-uttestingen, sier leder for prosjektet, Marianne Vinje Tantillo ved Norsk Romsenter. Senteret har støttet prosjektet økonomisk og hatt prosjektledelsen.

- Vi fikk også bekreftet at mini-computeren om bord virket etter prøvene. Satellitten mottok et signal fra et utenlandsk skip på vei ut Oslofjorden. Signalet inneholdt både posisjon, fart og bestemmelsessted. Akkurat slik vi hadde håpet.

- Hovedmålsettingen vår med å gå inn i dette prosjektet, er å få flere av dagens studenter til å satse på realfag. Det er en døråpner til romvirksomhet ! Mener både Narheim og Tantillo Vinje.